TORGNY HASÅS

torgny.hasaas@lomedia.no

– Dette er en helt ny måte å organisere tjenestepensjon på. Dette er brudd på fagbevegelsens vanlige syn om at vi skal ha kollektive ordninger. Det er også brudd på et viktig prinsipp i dagens regelverk som sier at det er arbeidsgiveren som skal dekke kostnadene i en aktiv ordning, sier Jon Hippe når han kommenterer forslaget fra Fellesforbundet og Norsk Industri om tjenestepensjon.

Utvalgsleder

Fafo-forsker Hippe er en av Norges fremste pensjonseksperter og har nettopp levert en utredning til Handel og Kontor og Virke om tjenestepensjon. Der trekker han helt andre konklusjoner enn det partene i Industrioverenskomsten gjør. I 2009 ledet Hippe det offentlige utvalget som utredet private tjenestepensjonsordninger.

– Det kan være positivt at dette ser ut til å medføre tariffesting av tjenestepensjon i privat sektor. Det er et prinsipielt gjennombrudd. Et viktig spørsmål som ikke er avklart, er hvor mye pensjonssparing over minstekravet på 2 prosent, som skal tariffestes. Vi må anta at Fellesforbundet her vil få til et bytte mot avtalefesting. Men, for å få til det, ser det ut som om Fellesforbundet har gitt mye, sier Hippe.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Hvem betaler

I dagens ordning med kollektiv tjenestepensjon er det arbeidsgiveren som betaler kostnadene. Hippe sier at da lov om innskuddspensjon kom i 2001 var dette et svært viktig prinsipp for fagbevegelsen å holde fast på.

– Det kan se ut som om Fellesforbundet har forlatt det kravet. Det som foreslås er at alle starter med et individuelt pensjonskapitalbevis når de begynner i arbeid. Administrasjonskostnadene knyttet til en slik konto er det kontoeieren som betaler. Arbeidsgiver har dermed ingen økonomisk risiko eller noen kostnader utover sparingen.

– Det dette løser er problemet med jobbskifte. I dag vil en som bytter jobb, få mindre i pensjon enn en som jobber i samme bedrift hele tiden. Det blir slik fordi man overtar kostnadene når man slutter og får sitt individuelle pensjonsbevis. Forslaget vil ta bort fordelen for den som er i samme bedrift lengre. Å løse problemet på denne måten er som å amputere foten når en har vondt i en tå, mener Hippe.

• Få nyhetsbrevet vårt her:

Økte kostnader

Han er i tillegg redd for at denne ordningen kommer til å føre til kostnadsøkninger. Vi vet i dag at kollektiv innkjøpsmakt der bedrifter går sammen i innkjøpsordninger, har gitt lavere priser. Om den enkelte vil klare dette i et individualisert marked, er et stort spørsmål.

– Dette kan derfor være en gavepakke til finansnæringen. Noe de lenge har ønsket seg. Noen har hevdet at det bør være mulig for fagbevegelsen å få til fellesordninger. Men det kan være juridisk umulig å binde opp det enkelte medlems individuell pensjonskonto og man vil være henvist til å forhandle frivillige rabattavtaler.

• Les også: Anita (21) må jobbe til hun er 75 år

Kompliserer pensjonssystement

Hippe mener også selv om det kan utlegges som en konto til alle og en forenkling kan en slik ordning komme til å komplisere et allerede komplisert pensjonssystem ytterligere. Han tror ikke at Stortinget vil fjerne de andre pensjonslovene som er vedtatt de siste årene. Og det konkrete forslaget i utredningen som er laget går ut på å lage en ny variant i lov om innskuddspensjon. Dermed vil to varianter av innskuddspensjon eksistere side om side med de andre ordningene og vi vil sitte igjen med en rekke ulike tjenestepensjonsordninger:

• Offentlig tjenestepensjon

• Ytelsesbasert tjenestepensjon

• Forsikret tjenestepensjon - hybridmodellen

• Gammel tjenestepensjon der arbeidsgiver betaler kostnadene

• Individuell tjenestepensjon der arbeidstakeren betaler kostnadene

– Dette kommer til å bli mer kaotisk, avslutter Hippe.

• Les også: Slik unngår du AFP-smellen

Finans Norge

– Forslaget fra Fellesforbundet og Norsk Industri er et forfriskende innspill når det gjelder å utforme framtidas pensjonssystem, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

– Finans Norge er positive. Det er bra at noen tenker nytt, og forslaget har opplagt store fordeler. Vi ser også noen ulemper, og vi er innstilt på å sette oss ned med partene for å liste opp positive og negative sider for så å finne en løsning, sier Staavi.

Han peker på at det er særlig mobiliteten som vil øke, og at det vil være lettere å håndtere pensjonskapitalen ved jobbytte.

Vanskelig å dechiffrere

Sjeføkonom i YS, Helle Stensbak, er positiv til et pensjonssystem som ikke hindrer skifte av jobb. Men hun er skeptisk til at den enkelte skal forvalte sin egen pensjonskapital.

– «Rett til å velge leverandør selv» høres forlokkende ut, men er i virkeligheten en bjørnetjeneste hvis den enkelte må gjøre investeringsvalgene. Det er så å si umulig for vanlige mennesker å dechiffrere informasjonen fra kapitalforvaltere uten å ha det som heldagsjobb.

Stensbak er tilhenger av kollektive ordninger. De er makroøkonomiske robuste. Dessuten gir de mulighet for å utligne forskjellene i de månedlige pensjonsutbetalingene mellom kvinner og menn. Det vil være umulig i en slik individuell ordning som nå er foreslått.

• Les også: Når blir det skatt på kjøregodtgjørelse

• Les også: Siv med skattesjokk for arbeidsledige eldre