Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2022 å bruke 200 millioner kroner på å styrke den psykiske helsen til barn og unge. Av disse skal 20 millioner gå til å utvikle og prøve ut lavterskeltilbud for barn og unge med lettere psykiske plager og begynnende rusproblemer.

– Helt riktig og helt nødvendig. Jeg er veldig glad for at kommunene nå får tydelige krav og føringer om at det er de som skal gi de fleste hjelp med psykisk helse, sier Andrea Melø, psykologspesialist ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) i Vestfold.

– De færreste skal møte sånne som meg

Mange kommuner har allerede valgt å satse på gode tiltak. Problemet er, ifølge Melø, at det er helt vilkårlig hvilken hjelp du får. Det kommer helt an på hvilken kommune du bor i. Mens barn og unge noen steder får god hjelp, blir andre gående og vente til problemene vokser seg så store at det oppstår behov for behandling i spesialisthelsetjenesten.

Melø mener det er en vanlig oppfatning at det er BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) som skal behandle psykiske plager hos barn og unge.

– Det er helt feil. Lange ventelister til BUP er en følgefeil av dette. Det er de færreste, de med moderate til alvorlige psykiske lidelser, som skal møte sånne som meg. Folk må få hjelp der de bor. Gode, funksjonelle tjenester til barn, unge og deres familier vil kunne forebygge behovet for BUP, mener Melø.

– Et mye større regnestykke

Hun synes det er vanskelig å si noe om hvor langt 200 millioner rekker, men er uansett glad for signalet regjeringen gir kommunene. Det som gjenstår er et lovfestet krav til kommunene om å ha gode tilbud innen psykisk helse, på lik linje som for eksempel retten til barnevernstjeneste og pedagogiske psykologisk tjeneste (PPT), mener Melø. Det må på plass, ellers er det alltid fare for at psykisk helse ofres når kommunebudsjettene er stramme, advarer hun.

– Ikke bare som fagperson, men som mor og som innbygger i Drammen kommune, skulle jeg ønske at jeg kunne være trygg på at familien min får god hjelp hvis et av barna skulle utvikle spiseforstyrrelse, rusproblemer eller andre vansker. Det synes jeg Norge skal ta seg råd til.

– Det kan du ikke være trygg på i dag?

– Det er ikke så verst i Drammen, men jeg er helt sikker på at foreldre ikke kan være trygge på dette over alt i landet.

Melø skulle ønske at politikerne så ulike budsjetter mer i sammenheng.

– Hvis kommunene blir gode på forebygging, kan det hende barnevernstjenesten får mindre å gjøre, samtidig som det blir lettere å være kontaktlærer i skolen. Dette er et mye større regnestykke, sier hun.

– Helt nødvendig

På en nedlagt skole på en øy i Vestfold-skjærgården får de aller sykeste barna og unge i Tønsberg kommune hjelp. Her på Husøy psykisk helse hadde de lenge bare et avlastningstilbud, men for tre år siden utvidet de det. Da ville kommunen gjøre en innsats for de barna og unge som havnet i gråsonen mellom BUP og barnevernet.

– Mer penger til psykisk helse for barn og unge er bra og helt nødvendig, sier lederen for senteret, Olav Sannes Vika, når Fontene ber om en kommentar til statsbudsjettet.

Olav Sannes Vika er leder på Husøy psykisk helse.

Hanna Skotheim

Sannes Vika ser en kraftig økning i spiseforstyrrelser, angstlidelser, tilknytningsproblemer og selvskading. Tidlig innsats mot slike vansker er alltid bra, understreker Vika. Men han advarer mot å tro at alt kan forebygges.

– Forebygging er alltid en god idé, men vi må huske at vi aldri vil kunne forebygge alle voldtekter, overgrep, traumer og biologisk sårbarhet. Uansett hvor gode vil blir på det, vil vi stå igjen med en gruppe som utvikler store vansker, sier han.

Han er veldig bekymret for hvordan det skal gå med denne gruppa framover. Tidligere har mange av dem fått tiltak fra det statlige barnevernet. Når barnevernsreformen trer i kraft, overføres ansvar og oppgaver til kommunene i en skala som de ikke er forberedt på, mener Vika. Dette vil medføre økt press på kommunale helsetjenester, mener han.

– Dette er en kompetanse det er ekstremt dyrt å bygge opp i kommunen. Sånn sett blir regjeringens satsing på psykisk helse en pølse i slaktetida, sier Sannes Vika.

Mer til kunnskap og forskning

I tillegg til 200 millioner kroner til arbeid med barn og unges psykiske helse, foreslår regjeringen å bruke 15 millioner på å opprette et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

– Etablering av et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten vil være et viktig bidrag til å styrke det faglige innholdet i denne viktige tjenesten til barn og unge, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.

Regjeringen foreslår å sette av åtte millioner kroner til lavterskeltilbud for barn og unge som står i fare for å utøve problematisk eller skadelig seksuell atferd mot andre barn.

Høie mener det trengs mer kunnskap om hva som ligger bak den økningen man har sett i psykiske plager og lidelser blant norsk ungdom. Derfor vil regjeringen gi Folkehelseinstituttet fem millioner kroner til å forske på årsaker, konsekvenser og helsefremmende og forebyggende tiltak som kan snu utviklingen.

Regjeringen vil også bevilge fem millioner kroner til kompetanseutvikling om selvskading og selvmord for personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialist rusbehandling og somatikk.