TEKST: VIBEKE LIANE

FOTO: ARASH NEJAD/NYEBILDER

– Vi ser stort sett bare kriminelle ting. Hvis vi melder alt vi ser, fikk vi ikke gjort jobben. Og vi ville mistet brukernes tillit, sier Cathrine Sundal.

27-åringen er sosionom og sammen med helgemakkeren psykolog Anders Stein Kildal-Mathisen på kveldspatrulje i Oslo Øst.

Det er en av disse hustrige augustkveldene som varsler at høsten er like rundt hjørnet. Likevel rusler Cathrine og Anders over Grønland i turisttempo. Blikkene skanner miljøet under Vaterlandsbrua. Der borte står en selger, opp fra T-banen kommer en annen. En kvinne sitter i le under brua med hånden bønnfallende foran seg. Få ungdommer er ute.

– De fleste trekker under tak når det regner. Jeg har aldri vært så opptatt av været som etter at jeg begynte i Uteseksjonen, sier Cathrine.

HENGER: Sosionom Cathrine Sundal Jacobsen og psykolog Anders Kildaø-Mathisen

arash nejad/nyebilder.no

• Følg oss på Facebook og Twitter

Den tause kunnskapen

Cathrine og Anders rusler mot et av parkeringshusene på Grønland. De har jobbet sammen i et drøyt år og vet hvor de har hverandre, ytterst sjelden planlegger de kontakten med brukerne. De kaller det taus kunnskap. Et blikk er nok for å vite hvordan de skal handle.

Denne gangen går de målrettet ned trappene, forbi etasjene der bilene er parkert. I bunnen av trappehuset sitter to karer. Hasjlukta driver rundt dem. Et par boksøl står på et trappetrinn. Den ene karen har satt en sprøyte i låret.

– Hei, står det bra til med dere?

– Ja, bare kom.

Cathrine og Anders rekker dem noen pakker av Uteseksjonens sterile våtservietter og nalokson nesespray, en motgift ved overdose.

– Dere gjør en fantastisk jobb, grynter en av karene.

– Pass på hverandre.

TRYGGER: Sosionom Cathrine Sundal Jacobsen og psykolog Anders Kildal-Mathisen deler ut antiseptiske servietter og livreddende nesespray til narkomane.

Arash Nejad/nyebilder.no

• Arya har bodd i telt ved Sognsvann i fire år

Ikke Asfaltcowboyer

Cathrine og Andres rusler til neste parkeringshus. En flokk på åtte mennesker i 20-årene har stukket seg bort for å røyke heroin.

– Er det bra med dere, spør Cathrine.

– Ja, alt i orden.

– Kan vi komme bort, vi har med et par folk.

– Ja, sier et par av mennene.

– Nei, sier kvinnen i flokken.

– Kan dere komme tilbake senere, spør en av karene.

– Ja, det gjør vi.

AKSEPT: Narkomane «Jonny» mener han ville vært død uten hjelpen fra Uteseksjonen i Oslo.

Arash Nejad/nyebilder.no

Cathrine og Anders trekker seg tilbake.

De forteller at patruljeringen er roligere enn mange tror.

– Mye av tiden går vi rundt og sparker i grusen. Og vi har en ledelse som slår ned på alle tilløp til cowboy-fakter, forteller Anders.

• Her soner de mest kriminelle guttene

Snublelav terskel

Uteseksjonen dokumenterer hovedtrekkene i det som skjer på vakta og sammenfatter dokumentasjonen i månedsrapporter for å følge endringer i miljøene. Det gir grunnlag for å diskutere hvilke metoder patruljene skal bruke.

I årets fire første måneder var 1075 brukere i kontakt med Uteseksjonen. Av dem var 231 nye. 51 personer fikk hjelp med hjemreise. Få av de rusavhengige er under 25 år.

NESE FOR SALG: Cathrine Sundal Jacobsen og Anders Kildal-Mathisen får med seg det meste av transaksjonene i rusmiljøet på hjørnet av Brugata og Storgata.

Arash Nejad/nyebilder.no

Uteseksjonen er et lavterskeltilbud, og de ansatte har taushetsplikt. De bygger en gjensidig respekt med mål om at brukerne kan endre situasjonen sin. De ansatte følger brukerne til møter med Nav eller barnevern, de besøker i fengsel og hjelper til med å finne fram i hjelpeapparatet.

Cathrine Sundal Jacobsen er ansatt i team 1, som har spesielt ansvar for brukere under 18 år. Psykolog Anders Kildal-Mathisen har samtaler på kontoret med brukere som ønsker det.

• – Mennesket er ikke født til lønnsarbeid. Vi har et liv å leve.

Gamle kjente

Cathrine og Anders rusler mot en av bruene ved Akerselvas utløp. Jobbmobilen til Anders ringer. Han snakker rolig, som om det er en gammel kompis på tråden.

– Så bra, det var godt å høre, nå ble jeg glad.

– Det var «Mohammad», sier Anders når samtalen er avsluttet. Han ringte for å fortelle at han har roet seg, og at han ikke lenger har lyst til å drepe broren.

BEROLIGER: En bruker ringer psykolog Anders Kildal-Mathisen i Uteseksjonen for å fortelle at han ikke lenger vil drepe broren. Sosionom Cathrine Sundal Jacobsen til høyre.

Arash Nejad/Nyebilder.no

Cathrine og Anders hadde fått rapport om den balstyrige brukeren på starten av vakta.

De krysser gata. Under brua står en flokk forhutlede sjeler med knekk i beina. En av dem veiver med armene. Roper på Catrine. På et blunk har han passert elva, løper mot henne og klemmer hjertelig. Han hilser barskt på Anders, høflig på oss. «Jonny» og Catrine er gamle kjente, fra den gangen Catrine jobbet på Kirkens Bymisjons døgninstitusjon Holmen i 2012.

– Hvordan går det med såret ditt, spør Cathrine og ser på såret Jonny fikk stelt på sykehuset for et par dager siden. Han hadde et betent sår på armen som var i ferd med å spre seg.

GAMLE KJENTE: Sosionom Cathrine Sundal Jacobsen og «Jonny» har kjent hverandre i flere år. Nå er hun på patrulje med Anders Kildal-Mathisen (bak).

Arash Nejad/Nyebilder.no

– Det er ikke første gangen jeg har vært nær døden. Hadde det ikke vært for Cathrine ville jeg vært under der, sier han og peker på gressbakken.

27-åringen har vært i noen begravelser i årene hun har jobbet i rusmiljøet.

– Noen ganger er vi de eneste som er i begravelsen. Det er ganske trist.

• Husam har fire jobber, men vet ikke om det er nok til å leve av

Kunsten å se og å overse

Jonny drar oss med under brua der han holder hus når han setter sprøyter. Viser oss rundt. Sparker i bakken, tar opp en liten klump, smaker på den.

– Det er bare en stein, konstaterer han.

Han graver rundt i sekken. Viser fram brukerutstyret. Jonny drar opp armen og setter 0,1 gram heroin, som en liten friskmelding å regne. Catrine og Anders snur seg bort. Ingen av dem enser Iphone-esken han har i sekken.

De er sjelden redde på patrulje. Ordren er at de skal trekke seg ut av situasjonen når deres tilstedeværelse ikke er ønsket. De har gode rutiner for debriefing på huset. Ansatte som utsettes for fysisk eller psykisk vold, blir sendt til Alternativ til Vold.

Kontakten med Uteseksjonen er frivillig, men de ansatte har meldeplikt hvis de har alvorlig bekymring for mindreårige, gravide med rusmisbruk, eller hvis liv og helse står på spill.

Det er ikke mye som ryster Cathrine og Anders. Men når Cathrine ser foreldre som har med seg ungene når de kjøper dop blir hun på grensen til sint.

– Da kontakter jeg Barnevernsvakta, de tar hånd om barnet.

I årets fire første måneder fikk 71 brukere hjelp med hasjavvenning i prosjektet «Ut av tåka».

Cathrine mener det er en grunn til at hasj er ulovlig og at det er problematisk å avkriminalisere bruken av rus.

– Hvis vi ser det som sykdom, tar vi mye ansvar vekk fra brukerne.

Arash Nejad/nyebilder.no

• Få nyhetsbrevet vårt

Utprøvende fjortiser

Cathrine og Anders rusler forbi Ghetto-Mackern, som ungdommen kaller McDonalds-restauranten i Storgata. Bare et par kjente der.

De tar plass foran trappa ved Oslo S. Lener seg mot murveggen mens de skanner området. Enkelte helger henger 50-60 ungdommer her.

Verken Cathrine eller Anders er coole i møte med ungdommen. De er tydelige voksne som kan snakke med ungdommen om ting de er opptatt av.

De vil komme i tidlig intervensjon med unge som henger på Oslo S på tider de skulle vært andre steder. På skolen, fritidsklubben, hjemme. De færreste av disse tenåringene bruker rusmidler, de er nysgjerrige, tøyer grenser.

ÅRVÅKENT BLIKK: Sosionom Cathrine Sundal Jacobsen og psykolog Anders Kildal-Mathisen får med seg det meste når de patruljerer Oslo S.

Arash Nejad/Nye bilder

Noen ganger kjører Cathrine og Anders ungdom hjem, samtalen i bilen kan være gull verdt. Andre ganger hjelper de ungdommer med å snakke ut med foreldrene, hvis kontakten har gått i stå. Eller de sender bekymringsmelding til barnevernet, ofte i samarbeid med ungdommen.

– Om vi ikke utgjør store forandringer der og da, så gjør vi små forandringer hele tiden.

Uteseksjonen samarbeider med utekontaktene i bydelene for å få ungdommene tilbake til bydelene, hvor miljøet stort sett er tryggere og mer oversiktlig enn på Oslo S.

Idet Catrine og Anders entrer avgangshallen roper en fjortis på henne. Han flakser tillitsfullt inn i armene hennes. Babler ivrig. Cathrine gir ham en kjærlighet på pinne.

Telefonen til Cathrine ringer. En kar har blitt slått ned, truet med kniv. Nå er han på Legevakta. Han vil ha en han er trygg på hos seg.

KJÆRLIGHET: Uteseksjonen deler ut kjærlighet til ungdommen på Oslo S.

Arash Nejad/Nyebilder.no

Vi går ned i parkeringshuset ved Oslo S hvor Uteseksjonen har bilene stående. Anders kjører mot Legevakta og parkerer ved inngangen. De har ikke tall på hvor mange timer de har tilbragt her.

– Vi må gå fra dere nå. Brukeren er i en så sårbar situasjon at jeg vil være alene med ham.

Anders ser på skrittmåleren på den digitale klokka.

– Drøyt 13 000 skritt, det har vært en rolig vakt.

TRYGG PATRULJE: Uteseksjonens Cathrine Sundal Jacobsen (tv) og Anders Kildal-Mathisen ser til at broer og gater er trygge.

Atrash Nejad>/nyebilder.no