JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Rusreformen fratar foreldre autoritet og argumenter for å kutte cannabis, frykter Håvard Berge.

Rusreformen fratar foreldre autoritet og argumenter for å kutte cannabis, frykter Håvard Berge.

Jacob Buckhard

Rusreformen

– Tenk hvis vi bommer! Jeg er redd mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier sosionom

De jobber begge med ungdom og rus, men ser helt ulikt på rusreformen. Den svekker det forebyggende arbeidet, mener Håvard Berge. Den gjør det lettere å hjelpe, svarer vernepleier i Uteseksjonen.


05.03.2021
13:25
16.04.2021 15:29

solfrid.rod@lomedia.no

– Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at mange flere unge vil utvikle rusproblemer, sier Håvard Berge.

Han har jobbet med ungdomskontrakter siden de ble innført i 2001. Han mener de er et viktig redskap for å hjelpe unge ut av rus.

– Gevinsten er at du ikke får bot og du får ikke noe på rullebladet. Det er ekstremt viktig for de unge. I tillegg får du oppfølging på skolen og hjemme. Sju til åtte av ti gjennomfører kontrakten. Det er gode tall. Noen av dem begynner nok å røyke igjen, men det får i hvert fall en pause fra cannabis. Det er veldig viktig for hjernen som utvikler seg i ungdomstida, forklarer Berge.

Han er sosionom i Forebyggende avdeling i Kristiansand kommune, som er samlokalisert med forebyggende politi. Berge er en av tre med sosialfaglig kompetanse i det kriminalitetsforebyggende teamet.

Kan ikke dere i hjelpeapparatet fortsatt tilby ungdomskontrakter selv om reformen blir vedtatt?

– Jeg tror ikke vi vil få ungdom med på det. Gevinsten er jo borte, hvorfor skal de gidde det da?

Fratar foreldrene autoritet

På den avsluttende samtalen med ungdom som har gjennomført avvenning spør Berge alltid hva de ville gjort dersom hasj ble avkriminalisert. 80 prosent av dem svarer at da ville de begynt å røyke igjen.

– Så går vi noen runder på det, og jeg minner dem om hvor mye de slet på skolen, og så kommer de fram til at det ville være dumt å begynne igjen. Men ungdom ser ikke alltid de konsekvensene, sier Berge.

Han understreker at han kun snakker om ungdommer, og at voksne med tung avhengighet er noe helt annet. Rusreformens intensjon er god, men forslaget som nå ligger på bordet vil svekke det forebyggende arbeidet blant ungdom, frykter han.

– Med dette forslaget fratar vi foreldrene ganske mye autoritet. Vi fratar dem et av de beste argumentene de har overfor ungdommene, nemlig at det er ulovlig å røyke hasj.

– Skjønner du argumentet om at politi og straff bare skyver ungdom ut i stigma og mer rus?

– Mange av familiene jeg møter er veldig ensomme i det å ha en ungdom som røyker hasj, ikke går på skolen og nærmest skifter identitet. Det er ikke noe de forteller i selskap. Hvis reformen blir vedtatt, blir det kanskje mindre tabu og mer åpenhet. Det er noe av det positive jeg ser. Men jeg er veldig redd for at det vil ta lengre tid før unge ber om hjelp. Jo lenger du bruker cannabis, desto vanskeligere er det å slutte, og desto større er risikoen for psykisk uhelse, sier Berge.

– Feil signal

Sosionomen møter stadig flere ungdommer som han og kollegene ikke klarer å hjelpe, men som må henvises videre til spesialisthelsetjenesten. Hvis reformen vedtas, er han redd for at det blir enda flere av dem.

Berge ser en tendens til flere unge selger hasj, og mener avkriminalisering er et feil signal å sende til dem.

– Det vil jo fortsatt være ulovlig å selge?

– Ja, men de kan bare ha et depot og passe på å aldri ha mer enn ti gram i lomma.

Berge mener de foreslåtte gramgrensene er altfor høye, og bærer preg av at reformen er innrettet mot personer med tung avhengighet. Det er gode argumenter for at personer som er avhengige av heroin skal slippe å gå ut for å skaffe hver nye dose, men for en ungdom som nettopp har begynt å røyke er ti gram cannabis veldig mye, mener Berge.

– Pokker! Tenk hvis vi bommer!

– Mener du at reformen skulle differensiert mellom ungdom og voksne?

– Helt klart. Jeg mener det er feil å si at vår narkotikapolitikk er mislykka. Norge har det laveste cannabisforbruket blant unge i hele Europa. Dagens ungdomskontrakter fungerer ganske godt, det er mange unge vi klarer å hjelpe. Jeg tenker: Pokker! Tenke hvis vi bommer! Det er vanskelig å reversere en slik reform. På slutten tenker jeg at det er mer riktige si at det er vanskelig å reversere reformen.

Du og dine kolleger vil få mindre å gjøre hvis det stemmer at ungdom ikke frivillig vil oppsøke hjelpen deres?

– Vi bruker mye tid på å informere unge og foreldre, vi besøker 16 ungdomsskoler der 10.-klasser får faktakunnskap om cannabis med påfølgende foreldremøter. Vi bør utvide dette til videregående skole, så vi vil få mer å gjøre dersom reformen blir vedtatt. Vi vil få inn ungdom som har brukt cannabis over lengre tid, og vil ha vanskeligere for å slutte. Jeg frykter at vi kommer inn for seint.

– Liten tillit til hjelpeapparatet

Stine Marit Sundsbø Hollerud er vernepleier i Uteseksjonen i Oslo. Hun ønsker rusreformen varmt velkommen, og mener forslaget heller styrker enn svekker muligheten til å hjelpe ungdom.

– De ungdommene vi er mest bekymret for, de som har størst risiko for å havne i rus og kriminalitet, de har ofte veldig liten tillit til hjelpeapparatet. De har erfart at voksne ikke er til å stole på. Å møte dem med straff og moralisering bekrefter inntrykket deres av at vi står på den andre siden. Vi må heller jobbe med å komme i posisjon til å hjelpe dem, sier Hollerud.

– Opplever du da at dagens lovverk er en hemsko?

– Jeg opplever absolutt ikke at politiet hindrer meg i å gjøre jobben min. Tvert imot gjøres det mye godt forebyggende politiarbeid. Men det er også flere ungdommer som har sagt til meg at det å bli stoppet av politiet har fått dem til å identifisere seg med rus og kriminalitet tidlig.

Straff og moralisering bekrefter bare ungdommens inntrykk av at voksne ikke er på deres side, mener Stine Marit Sundsbø Hollerud.

Straff og moralisering bekrefter bare ungdommens inntrykk av at voksne ikke er på deres side, mener Stine Marit Sundsbø Hollerud.

Privat

– Reformen er bare begynnelsen

Hollerud ser på rusreformen som et viktig skritt vekk fra straff og moralisering, men understreker at reformen ikke løser problemene på rusfeltet. Hvis den blir vedtatt, legger den grunnlaget for likebehandling av alle som blir tatt med illegale stoffer til eget bruk etter prinsippet om hjelp, ikke straff, påpeker hun. Deretter må hjelpen tilpasses den enkelte.

– Hjelpen til en mann som har brukt heroin i 30 år skal selvsagt differensieres fra det tilbudet vi gir en ungdom som har røykt hasj i noen måneder. Men reformen handler ikke om hva slag hjelp vi gir, den fjerner det ondet at vi påfører straff. Det er bare en begynnelse. Det viktigste skjer etter det, sier hun.

– Skjønner du frykten for at det forebyggende arbeidet blir vanskeligere uten ungdomskontrakter?

– Jeg mener at vi ikke er avhengige av at politiet geleider ungdommer inn døra til oss. Vi har mange andre virkemidler for å få dem inn døra.

Du er ikke redd for at flere vil utvikle rusproblemer når besittelse til eget bruk ikke lenger er ulovlig?

– Jeg er ikke forsker, men ut fra det jeg vet har vi ikke grunnlag for å anta at flere vil få rusproblemer. Min kjepphest er at de ungdommene som har størst ririsko for å havne i rus og kriminalitet skal prioriteres. Vi skal ikke skyve dem lenger ut i problemer selv om det kan ha en preventiv effekt for noen å vite at politiet kan straffe dem for det de gjør.

– Foreldre trenger sosialarbeidere, ikke politi

– Noen mener at foreldre vil miste autoritet og et godt argument overfor ungdommene sine. Hva tenker du om det?

– Foreldre kan ikke lenger slå i bordet med politiet. Men jeg mener at prikker på rullebladet ikke er den rette metoden for å komme i posisjon til å hjelpe. Det er også foreldre som har negativer erfaringer med ungdomskontrakter og er redde for at positive rustester skal skape mer trøbbel for ungdommene deres. Hvis foreldre opplever å stå aleine, er ikke løsningen å sette dem i kontakt med politiet. Da er løsningen å sette dem i kontakt med sosialarbeidere som kan støtte dem i foreldrerollen.

Uteseksjonen i Oslo driver oppsøkende arbeid i flere miljøer, og mener rusreformen vil gjøre det lettere å komme i posisjon til å hjelpe ungdommer.

Uteseksjonen i Oslo driver oppsøkende arbeid i flere miljøer, og mener rusreformen vil gjøre det lettere å komme i posisjon til å hjelpe ungdommer.

Monica Strømdahl

Spent på obligatorisk samtale

Samfunnet har større sympati med utslåtte og hardt pregede rusbrukere enn med unge, tøffe menn, erfarer Hollerud.

– Jeg håper virkelig at ungdommer som gjerne beskrives som farlige og kriminelle nå kan prioriteres. Vi som møter dem i det daglige oppdager jo at de sliter med mye i livet sitt og at de trenger hjelp, selv om de ikke ber om det. Med denne reformen får vi et lovverk som sikrer lik behandling, uansett hvordan du ser ut, sier Hollerud.

Hun er spent på debatten framover og reformens videre skjebne. Ikke minst er hun spent på hva som blir innholdet i den obligatoriske samtalen du blir innkalt til dersom du blir tatt med illegale rusmidler til eget bruk. Det er et viktig grep i regjeringens forslag at en rådgivende enhet i kommunene skal kalle inn til slike samtaler og at du får gebyr dersom du ikke møter. Én samtale er lite, og innholdet blir avgjørende, påpeker Hollerud.

– Jeg håper myndighetene lager et godt opplegg for den samtalen. Dette må ikke bli et sted hvor ungdommene skal komme og høre på hvor dumt det er å ruse seg. Det har de hørt tusen ganger før. Vi må se hver enkelt ungdoms ressurser og muligheter, avslutter Hollerud.

Rusreformen

Lagt fram av helse- og omsorgsminister Bent Høie 19. februar i år.

Fra straff til hjelp er hovedgrepet.

Forslaget innebærer ikke en legalisering, det vil si at bruk, besittelse, innførsel, produksjon og salg av narkotiske stoffer blir lovlig.

Forslaget innebærer derimot en avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk, altså at du slipper straff dersom du blir tatt med en dose til eget bruk.

Når du blir tatt med doser under maksgrensa, er det ikke lenger en kriminell handling som hører under strafferetten, men en sak for helse- og velferdstjenestene.

Alle som tas med slike doser skal innkalles til samtale i kommunenes nye rådgivende enheter for narkotikasaker.

Et gebyr på 2.398 kroner foreslås for den som ikke møter til obligatorisk samtale.

05.03.2021
13:25
16.04.2021 15:29

Rusreformen

Lagt fram av helse- og omsorgsminister Bent Høie 19. februar i år.

Fra straff til hjelp er hovedgrepet.

Forslaget innebærer ikke en legalisering, det vil si at bruk, besittelse, innførsel, produksjon og salg av narkotiske stoffer blir lovlig.

Forslaget innebærer derimot en avkriminalisering av bruk og besittelse til eget bruk, altså at du slipper straff dersom du blir tatt med en dose til eget bruk.

Når du blir tatt med doser under maksgrensa, er det ikke lenger en kriminell handling som hører under strafferetten, men en sak for helse- og velferdstjenestene.

Alle som tas med slike doser skal innkalles til samtale i kommunenes nye rådgivende enheter for narkotikasaker.

Et gebyr på 2.398 kroner foreslås for den som ikke møter til obligatorisk samtale.




Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker