Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det skal bli lettere for uføre å jobbe ekstra uten at trygdeutbetalingen blir mindre.

Et flertall av partiene i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget stiller seg bak dette forslaget. 

Hvor mye fribeløpet for uføre vil øke, er ikke bestemt. Regjeringen er blitt bedt om å komme tilbake til Stortinget med et forslag om å øke beløpet fra dagens nivå.

I dag kan uføre tjene opp til 49.611 kroner (0,4 G) i løpet av ett år før de trekkes i trygd.

– Forslaget er ikke forpliktende nok. Vi krever en fortgang i saken, og Ap og regjeringen må vise handlekraft nå. Uføre som nærmest blir straffet for å jobbe med dagens regelverk, har ikke tid til å vente lenger, sier leder Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen til FriFagbevegelse.  

Ti kroner i timen

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om uføretrygdede Randi Revheim-Rolland. Hun får 10 kroner i timen hvis hun jobber over dagens fribeløp for uføre. 

– Jeg sitter nesten ikke igjen med noen ting. Det er skremmende, sier Randi etter å ha regnet på alle detaljene om skatt og trekk i trygd.

Elisabeth håper derfor at grensen for fribeløpet øker i takt med det Rødt, SV, Sp og Frp tar til orde for – fra dagens 0,4 G til 1 G (124.028 kroner).

Det betyr i så fall at uføre kan tjene opp til 124.028 kroner, og ikke 49.600 kroner som i dag, før utbetalingen av uføretrygda blir redusert.

G-en er det samme som grunnbeløpet i folketrygden. Det brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser og justeres hvert år.

Krever handling nå

I likhet med Norges Handikapforbund synes Elisabeth Thoresen at forslaget fra arbeids- og sosialkomiteen er for vagt. Nå legger hun press på regjeringen.

– Vi trenger handling nå, understreker lederen for AAP-aksjonen.

– En ny regjering kan legge alt vekk. Derfor må Ap-regjeringa komme tilbake til Stortinget med sitt forslag så snart som mulig, krever Thoresen på vegne av landets uføre.

Hun reagerer på at det kan ta opptil seks måneder for Nav å oppdatere sine tjenester for en endring i fribeløpet for uføre.

– Dette vil sannsynligvis ta lengre tid enn det uføretrygdede forstår. Og hvis det blir regjeringsskifte etter høstens valg, kan forslaget fort renne ut i sanden. Det er det vi frykter, sier hun.  

Dette mener partiene

Det er foreløpig bare SV, Rødt og Sp som har tatt til orde for å øke inntektsgrensa til 1 G. Forslaget som det skal voteres over i Stortinget 29. april, handler kun om å øke fribeløpet fra dagens nivå.

Høyres forslag er å beholde dagens fribeløp for uføre på 0,4 G og halvere avkortingen opp til 1,2 G. Det kan bety at uføre får beholde halvparten av det de tjener mellom 49.600 kroner og 124.028 kroner.

Thoresen frykter at gladmeldingen om å øke grensen for fribeløpet bare blir tomme ord. Sammen med flere organisasjoner, deriblant Ofur (Organisasjonen for uføres rettigheter) og FnN (Fattignettverket i Norge), foregår det nå en mobilisering for å få regjeringen til å handle raskt.

– Vi er utålmodige og kan ikke vente lenger nå. Nok er nok, sier Thoresen.

Savner noe konkret

Tove Linnéa Brandvik er leder i Norges Handikapforbund. Hun er svært oppgitt.

– Dette vedtaket har egentlig ingen verdi. Når alle partiene på Stortinget sier de er for å øke fribeløpet, må de klare bedre enn et vedtak uten beløp og uten frist for når det skal på plass, sier Brandvik til FriFagbevegelse.

Hun oppfordrer partiene på Stortinget til å sette seg ned og finne en konkret og ekte løsning for landets uføre.

– Legg bort prestisjen, kom dere i arbeid! lyder beskjeden fra forbundslederen. 

Slik svarer Ap

Ap sitter med nøkkelen til en ny inntektsgrense for uføre, men ifølge Torbjørn Vereide, en av partiets representanter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, er det fremdeles ikke klart når arbeidet er i mål.  

– Vi er en sterk pådriver for at det skal bli enklere for folk å kombinere trygd med en form for arbeidsinntekt. Det handler inntekt og mestringsfølelse for den enkelte, og samfunnet vårt har bruk for folk. Så dette er en god start, sier Vereide til FriFagbevegelse. 

Ifølge Ap-politikeren har partiet i lang tid prøvd å finne ut hvordan det kan bli enklere for personer å kombinere uføretrygd og arbeid.

I Aps nye partiprogram for 2025 til 2029 står det at de vil «gjøre overgang fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, blant annet gjennom å øke beløpsgrensa for avkorting av uføretrygda».

– Det gjenstår å se hva som er mest fornuftig å legge seg på for fribeløpet. En økning av grensa til 1 G høres ut som den enkleste løsningen, men det er ikke sikkert at det er det riktige nivået, understreker han.

Mer enn kroner og øre

Vereide sier at fribeløpet, som skal angi hvor mye inntekt fra småjobber eller betalte verv uføre kan motta før det resulterer i avkorting av trygda, handler om mer enn bare kroner og øre.

– Vi må ha en politikk som fungerer, et Nav som har nok ressurser til å følge opp, og et arbeidsliv som er bedre på å inkludere folk som ikke kan jobbe hele dager og fulle uker, påpeker han.

– Målet er å få et enklere regelverk og et mer inkluderende arbeidsliv, legger Vereide til. 

Hvis spørsmålet om fribeløpet for uføre trekker ut i tid, minner han om at det kun er Høyre i arbeids- og sosialkomiteen som ikke stemte for å øke grensa.