Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Det er en grense for hvor mye Randi Revheim-Rolland og andre uføre kan ha i inntekt før utbetalingen av uføretrygden blir redusert. Dette kalles for et fribeløp.

Grensen på fribeløpet er i dag 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden). Det tilsvarer 47.448 kroner.

Begrunnelsen er at også uføre skal kunne påta seg småjobber, verv og lignende, og dermed bruke noe av sin restarbeidsevne til nytte for seg selv og samfunnet.

– At man tjener på å jobbe, er å ta litt hardt i. Det kan se forlokkende ut fordi vi har et fribeløp, men alt over denne grensa er egentlig helt latterlig, sier Revheim-Rolland til FriFagbevegelse. 

Tapsprosjekt for Randi

Ifølge regjeringen er summen av uføretrygd og inntekt høyere enn kun uføretrygd. Det skal derfor lønne seg å jobbe. Ikke alle er enig i dette. En av dem er Randi Revheim-Rolland.

Etter at hun ble utsatt for overgrep i oppveksten og var involvert i en alvorlig bilulykke som 15-åring, fikk hun innvilget ung ufør-tillegget for seks år siden.

Ung ufør er en tilleggsytelse for personer som har blitt uføre før de fylte 26 år. I dag er Randi 30 år.

– Det er helt sykt. Alt jeg tjener over fribeløpet er et gedigent tapsprosjekt, hevder hun.

Randi er hundre prosent ufør, men har klart å jobbe seg opp til en stilling som tilsvarer 26 prosent og er stolt av det.

– En fulltidsjobb har jeg aldri maktet, og det har jeg slått meg til ro med, men jeg har prøvd mye forskjellig. Jeg er fornøyd med det jeg får til nå, sier hun.

Ønsker å være til hjelp

Randi bor på et småbruk på Osterøy utenfor Bergen sammen med mannen sin og en sønn på ni år. Hver tredje helg jobber hun tre netter i strekk for bo- og avlastningstjenesten i kommunen.

– I denne jobben kan jeg bruke alt det negative fra min egen oppvekst til noe positivt. Jeg vet hvordan det er ikke å bli fulgt opp. Derfor ønsker jeg å være til hjelp for andre, sier hun.

Hver nattevakt er på ni og en halv time, og i denne skiftordningen går hun mindre enn hun ville ha gjort på dagtid. Det er en lettelse for Randi som er ryggoperert og har mye smerter hvis belastningen blir for stor.

Lønna er på 12.000 kroner i måneden, eller 144.000 kroner i året, men det er før skatt og trekket i uføretrygda.

Omregnet til timelønn blir det skarve 9,7 kroner på det hun sitter igjen med etter fribeløpet. Kommunelønna er 194 kroner i timen pluss tillegg (se eget regnestykke i faktaboks).

– Det ser finere ut på papiret enn det gjør i virkeligheten. Faktum er at jeg nesten ikke sitter igjen med noen ting. Det er skremmende, sier Randi etter å ha regnet på alle detaljene om skatt og trekk i trygd.

Summen Randi sitter igjen med til slutt, basert på tallene hun har oppgitt, er riktig, bekrefter Nav overfor FriFagbevegelse.

Nav presiserer at det ikke er etaten, men skattemyndighetene, som foretar lønnstrekkene. Etatens oppgave er å redusere utbetalingen av uføretrygden.

Nav henter skattekortet fra Skatteetaten og legger dette til grunn i utbetalingen av ytelsen, skriver kommunikasjonsavdelingen i en e-post.  

Aktuelt: Uføre vil få mange tusen mer i pensjon. Se tallene

Mye delt: Hvordan skal vi endre arbeidslivet så ikke folk blir uføre? De unge krever svar

Dyrene på småbruket er terapi og livskvalitet for uføretrygdede Randi Revheim-Rolland.

Privat

Ikke opptatt av penger

Hun passer på brukerne, sjekker at de sover og sørger for at de får jevnlig tilsyn. Randi synes det er givende, og hun ser på seg selv som en ressurs som kan jobbe i en liten stilling.

Jobben ville hun aldri ha vært foruten. For den mentale helsa er nattevaktene og kontakten med brukerne nesten livsnødvendig.  

– Jeg har alltid hatt som mål å jobbe, og jeg jeg synes det er ganske fint å få til noe. Det jeg klarer innenfor smertegrensen.

– Jeg er ikke opptatt av penger. Jeg gjør dette fordi jeg har lyst. Jeg trenger å komme meg ut, men det er synd at jeg skal bli straffet for det. Å være inne hele tida ville bare ha vært destruktivt, sier hun.

Drivkraften for Randi er å være i aktivitet og bidra med noe til samfunnet. I hennes livssituasjon med alt det traumatiske som skjedde i oppvekstårene, higer hun etter følelsen av å være til nytte.

Nå har hun i hvert fall funnet seg en jobb som passer overens med egen helse.

Aktuelt: Kraftig økning av unge på uføretrygd: AAP er hovedgrunnen, mener Nav

Økt fribeløp?

Fra 2025 kan det bli lettere for uføre som Randi å jobbe uten at trygdeutbetalingen blir mindre.

For 30-åringen er det oppløftende at arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) ønsker å finne ut om endringer i regelverket kan gjøre at det blir mer lønnsomt for uføre å jobbe.

– Jeg bryr meg ikke så mye om pengene, men det er selvsagt fint hvis jeg får beholde mer av lønna, sier hun.

Regjeringen skal nå skaffe seg mer kunnskap om hvorvidt dagens fribeløp bør økes, settes ned eller være på samme nivå som i dag. Utredningen skal legges fram for Arbeids- og inkluderingsdepartementet i mai. 

Hvis grensen heves til 1 G, betyr det at Randi og andre uføre kan tjene 118.620 kroner i året uten å bli trukket i trygd.

– Jeg ville nok sikkert ha jobbet litt mer med nye regler. Nå er det derimot vanskelig. Også fordi jeg hele tiden må følge med på egen inntekt. Det går ikke mange måneder som våken nattevakt før jeg passerer grensen på 0,4 G, sier hun.

Regjeringen, her ved arbeidsminister Tonje Brenna (Ap), har begynt arbeidet med å se på reglene for å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt.

Sissel M. Rasmussen

Slik svarer regjeringen

Arbeidsminister Tonje Brenna er ansvarlig for politikken som Nav er et produkt av.

FriFagbevegelse har informert Arbeids- og inkluderingsdepartementet om Randis livssituasjon og hvor lite hun tjener over dagens fribeløpsgrense.

Arbeidsministeren kan ikke kommentere enkeltsaker, men sier på generelt grunnlag at regjeringens mål er at flere unge uføre skal kunne kombinere jobb og uføretrygd.

For de som allerede gjøre det, ønsker regjeringen at de skal kunne gjøre det i større grad.

– Derfor har vi blant annet satt ned et arbeid med å se på reglene for å kombinere uføretrygd og arbeidsinntekt, skriver Brenna i en e-post til FriFagbevegelse.

– Dette inkluderer om beløpet du kan tjene uten å bli trukket i uføretrygd bør økes, reduseres eller holde seg der det er i dag. Hvis dagens regler står i veien for at uføre som kan og vil jobbe får gjort det, må vi gjøre endringer, understreker Ap-statsråden. 

Mye lest: Anne (60) sitter fortsatt fast i uførefella: – Utrolig bittert

Stygge kommentarer

Endringene det vurderes å gjøre noe med fra og med 2025, ser Randi på som kjærkomne. På Stortinget er både SV og Rødt for å heve fribeløpet til 1 G.

Høyre tar til orde for å beholde dagens grense. Samtidig ønsker partiet at uføre skal få beholde mer av inntekten dersom de har lønnet arbeid ved siden av. Partiet vil derfor halvere avkortingen av trygda mellom 0,4 G og 1,2 G.

– Jo mer jeg jobber nå, desto mer blir jeg trukket. Dessuten må jeg være nøye med å følge reglene til staten, og det betyr mer papirarbeid, sier hun.

Randi får også en del nedsettende kommentarer fordi hun jobber i tillegg til å være ufør.

– Jeg er kanskje litt sta. I alle år har målet mitt vært at jeg skal klare å jobbe litt. De fleste er veldig positive til at jeg klarer det, men enkelte kommer med ganske stygge bemerkninger, forteller hun.

Oversikt: Dette er lønna i over 350 yrker

Inviterer seg selv

Overfor politikerne og de som styrer landet nå – Støre-regjeringen – har Randi en klar beskjed. Hun tar gjerne turen fra Osterøy til Oslo for å fortelle om sin egen livssituasjon som uføretrygdet.

– Ja, jeg vil gjerne at de skal få et innblikk i min hverdag som ufør og hvor negativt det slår ut når dagens grense for hvor mye det er tillatt å tjene er så lav. Nytenkning må til for at uføre skal få igjen mer hver måned, mener Randi.

– Kanskje politikerne vil forstå mer hvis jeg sier hvordan det er mens de er til stede? Ett er i hvert fall sikkert. Vi trenger en debatt om dette temaet!