STIAN FYEN/ANB

stian.fyen@anb.no

Hvordan skal Norge håndtere den såkalte delingsøkonomien? I mange land har tjenester som Über og Airbnb utfordret etablerte næringer som drosjenæringen og hotellnæringen. I Norge er disse tjenestene fortsatt relativt små, men forventes å vokse raskt i årene som kommer.

I dag legger det såkalte Delingsøkonomiutvalget fram sin rapport for finansminister Siv Jensen med deres forslag til hvordan Norge skal møte den nye trenden, der det i årene som kommer er forventet at stadig flere går fra å være ordinære arbeidstakere til å bli frilansere som lever av å kjøre egen bil eller leie ut egen leilighet.

Men utvalget har samtidig hoppet over en rekke sentrale punkter, mener LO, YS, Unio og Akademikerne. Blant annet er de bekymret for om disse tjenestene gjør at det er for enkelt å fraskrive seg arbeidsgiveransvar, skatt og avgifter. Nå går en samlet arbeidstakerside i arbeidslivet ut og advarer finansminister Siv Jensen om at utvalget har tatt for lett på oppgaven.

• Dette bør du vite om delingsøkonomien

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Salderingspost

«Delingsøkonomien kan gi muligheter, men disse må ikke være basert på at sosiale rettigheter og sikkerhetsnett blir salderingspost. Det bekymrer hele den norske arbeidstakersiden at disse forholdene ikke tas på alvor av delingsøkonomiutvalgets flertall» skriver de fire organisasjonene i sitt brev til finansministeren.

– Vi har vært veldig nøye på å si at vi er for teknologiutvikling, og at vi må utnytte den teknologien som kommer. Men vi må passe på at vi ikke lar oss utnytte av teknologien. Utvalget har ikke villet ta inn over seg den ødeleggende påvirkningen som delingsøkonomien kan ha på det norske arbeidsmarkedet. Spleiselaget vi har i Norge blir utfordret av dette, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Avisenes nyhetsbyrå (ANB).

Organisasjonene reagerer blant på at utvalget annet ønsker ikke utvalget å endre noen begreper om hva det vil si å være arbeidstaker eller arbeidsgiver, og de mener dagens trygde- og velferdsordninger er gode nok.

En av hovedbegrunnelsene for dette er at markedet for plattform- og delingsøkonomi i Norge fortsatt er relativt lite, og utvalget mener det ennå ikke har meldt seg noen behov for å trekke tydeligere skiller. Det reagerer arbeidstakerorganisasjonene kraftig på.

– I EU har de kommet mye lengre med dette. Der ser de store hull i reglene, der arbeidstakerne ikke har den beskyttelsen de trenger. Da kommer det stadige rettssaker og krav om forbud fordi man har vært for sent ute med reguleringer, sier Tinnlund.

Må reguleres

De fire organisasjonene presiserer at de ikke er imot at vi i Norge skal bruke ny teknologi for å skape flere arbeidsplasser. Men de er kritiske til at utvalget har valgt å hoppe bukk over de viktigste og vanskeligste spørsmålene når det kommer til delings- og plattformøkonomi.

– Dette gir oss mange muligheter, og skaper nye jobber og tjenester. Men det er helt nødvendig å regulere det slik at vi kan bevare fordelene vi har i det norske systemet med stor grad av yrkesdeltakelse, og der alle har mer eller mindre like rettigheter, sier leder i Akademikerne Kari Sollien.

Hun viser til at i en økonomi med stadig flere frilansere må man sørge for at alle har tilgang på goder som i dag er elementære, som fast ansettelse, ordentlig lønn, tilgang til sykepenger og ordentlige pensjonsordninger.

– Plattformøkonomien trenger ikke bli en stor utfordring om vi klarer å håndtere og regulere det på en god måte. Hvordan rammene skal være er det viktig å få avklart nå, sier YS-leder Jorunn Berland.

De mener en raskt voksende plattformøkonomi som får utvikle seg uten tydelige regler vil skape en løsere tilknytning til arbeidslivet for tusenvis av unge nordmenn.

– Vi har et fortrinn i Norge når til og med ungdommen sier at de ikke ser for seg å ha en løs tilknytning til arbeidslivet. De er opptatt av å ha faste, gode, trygge rammer, sier Unio-leder Ragnhild Lied.

• Vil ha fullstendig frislipp for drosjer

• Vil ha skatt på Airbnb-utleie