SIMEN AKER GRIMSRUD OG SIDSEL HJELME

sidsel.hjelme@fagbladet.no

«Jeg tenker at jeg lever nå, og lever slik det er best for meg.»

Lisbet Midtgård, 37 år

Badevakt i 60 prosent stilling

Jobber deltid for å ha tid til trening og familie

Anita Arntzen

Det er kaldt i den store treningshallen, men på Lisbet Midtgårds panne pipler svetteperlene. Med en kanarigul kettlebell i hver hånd gjør hun dype knebøy før hun presser, løfter og svinger de 16 kilo tunge støpejernskulene over hodet.

– Jeg er her 15–16 timer i uka. I tillegg til egentrening er jeg også instruktør og coach. Og renholder. De ulike rollene går over i hverandre. Jeg er her hver dag, enten jeg får betalt for det eller ikke.

Når formiddagens treningsøkt er over, piler Lisbet hjem for å være der når de tre barna kommer fra skolen. Deretter videre til Porsgrunn svømmehall der hun har en 60 prosent stilling på ettermiddags- og kveldstid. Lisbet har jobbet som badevakt siden hun var 18.

– På badet er det ikke mulig å få full stilling på kveldstid, så den kombinasjonen jeg har nå med jobb i svømmehallen og på treningssenteret er perfekt. Treningen betyr enormt mye for meg, sier Lisbet og forklarer:

–Jeg var konkurransesvømmer som ung. Så sluttet jeg, fikk tre barn og ble tjukk. Da vekta bikket 100 kilo sluttet jeg å veie meg. Nå har jeg trent her i fire år, og har fått et nytt liv.

– Når jeg jobber på denne måten, slipper vi tidsklemma både morgen og ettermiddag.

– Tenker du på hvordan dine prioriteringer vil slå ut på pensjonen din?

– Det kan kanskje bli vanskelig å gå av med førtidspensjon, men jeg er ikke bekymra. Jeg tenker at jeg lever nå, og lever livet slik det er best for meg.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

«Jeg vet jo at jeg blir minstepensjonist.»

Irene Bakken, 63 år

Barne- og ungdomsarbeider i 68 prosent stilling

Jobber deltid for å ha mer tid til familie og barnebarn

Werrner Juvik

Irene Bakken trives godt med å jobbe deltid på Vigernes SFO på Lillestrøm. Hun startet i en 50 prosent stilling for 20 år siden, men økte etter hvert til 68 prosent.

– Jeg kunne sikkert fått meg full stilling, men jeg ønsker ikke det. For meg passer det fint å jobbe deltid, sier Bakken.

Mannen har hele veien hatt full jobb, og familien har klart seg bra økonomisk.

– Hadde det ikke gått økonomisk, hadde jeg nok tenkt annerledes, sier hun.

Bakken ser mange fordeler med å jobbe deltid.

– Jeg har tid til barnebarna og kan gå hjem tidligere fra jobb for å være med dem. Å jobbe deltid er fint for familien min.

I mange år var Irene Bakken (63) hjemmeværende. Hun tok seg av ungene, hjemmet og trådte til når det var sykdom i familien.

– Har du tenkt over hvilke konsekvenser deltidsjobbingen har for pensjonen din?

– Jeg har ikke tenkt mye på det, men jeg vet jo at jeg blir minstepensjonist. Hadde jeg vært i en annen livssituasjon, hadde jeg nok tenkt mer over det.

• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

«Noe av det beste med deltid er at jeg har tid til å passe barnebarnet.»

Turid Innset, 58 år

Barne- og ungdomsarbeider i 54 prosent stilling

Jobber deltid på grunn av sykdom og for å ha tid til familie og barnebarn.

Werrner Juvik

For Turid Innset er noe av det beste med å jobbe deltid at hun har tid og krefter til å passe barnebarnet på to år.

– Det er jo mye sykdom hos de små. Foreldrene har bare ti dager hver å være borte fra jobb, men jeg kan trå til. Jeg har god tid til å passe barnebarnet på formiddagen. Jeg passer henne veldig mye, sier Innset.

Hun startet som husmorvikar i Oslo kommune på 1980-tallet, og var i full jobb i åtte år. Da Innset ble gravid, sluttet hun i jobben. De neste årene var hun hjemmeværende og tok seg av hjem og sine to barn. Mannen jobbet fullt.

Så fikk hun deltidsjobb på Vigernes SFO og på skolen. Til sammen utgjorde de to jobbene 80 prosent.

– Det var ganske slitsomt å jobbe to steder. På skolen passet jeg på barn med en diagnose. Etter hvert følte jeg at det ble for slitsomt.

Hun har slitt med helsa i flere år. De siste 20 årene har hun derfor jobbet 54 prosent, kun på SFO. Innset syns det er helt passe.

– Skulle jeg jobbet mer, måtte det vært på samme arbeidssted. Men SFO-en er stengt midt på dagen, så det er vanskelig å få større stilling der, sier hun.

– Har du tenkt over hvilke negative konsekvenser det har at du jobber deltid og ikke heltid?

– Jeg vet at jeg blir minstepensjonist, men jeg har ikke tenkt så mye på hva som skjer. Hvis det ikke har for store økonomiske konsekvenser vil jeg gå av når jeg er 62 år.

• – Kvinner bør bli delvis uføre framfor å jobbe frivillig deltid

«Jeg gikk ned til 60 prosent for å drifte eget firma.»

Knut Erik Evensen, 38 år

Kinomaskinist i 60 prosent stilling

Jobber deltid for å ha tid til å drifte eget firma.

Frivillig deltid. Tromsø Knut Evensen

Ingun A. Mæhlum

Knut Erik Evensen hadde 90 prosent stilling som kinomaskinist i Tromsø. For fem år siden valgte han å gå ned til 60 prosent. Både for å få mer tid til sitt eget firma, og fordi han syntes nesten full jobb på kinoen var stressende.

– Særlig når skolene har ferie og vi kjører filmer også på dagtid, sier han.

Etter at stillingsprosenten gikk ned, har Evensen færre kveldsvakter enn før, men tar gjerne ekstravakter hvis han blir spurt og har mulighet.

I enkeltpersonforetaket konverterer han filmer fra ulike formater til kinoformat. I perioder kommer oppdragene tett, men de kan også utebli i uker og måneder.

Når Evensen får et oppdrag, må han gjerne jobbe under sterkt tidspress. Det er kanskje like stressende som å jobbe på kinoen, men det er en annen form for stress.

– Og det er først og fremst spennende og utfordrende.

Jobben som kinomaskinist gir større nettoinntekt enn firmaet.

38-åringen har ennå ikke kommet i gang med pensjonssparing, og han ser for seg at det en dag kan bli et problem. I Tromsø er det dyrt både å kjøpe og leie en bolig. Prisene er blant landets høyeste, så Knut Erik og samboeren har ingen konkrete planer om å kjøpe. Men fordi de fikk barn for fire år siden, og hun er student, får den lille familien leie en leilighet gjennom Studentskipnaden til halvparten av prisen på det ordinære markedet.

«Jeg tenker mye på at jeg kanskje ender som minstepensjonist.»

Ingeborg Eikehaug, 54 år

Hjelpepleier i 50 prosent stilling

Jobber deltid for å forebygge helseskader.

Anita Arntzen

De første årene som hjelpepleier jobbet Ingeborg heltid. Så kom barna, og det ble vanskelig å få hverdagskabalen til å gå opp. I 1990 gikk hun ned til 33,3 prosent stilling, siden har hun trappet langsomt opp, og jobber nå 50 prosent.

Hun er klar for å yte mer, men på Frednes sykehjem i Porsgrunn skal det mer til enn et ønske om høyere stillingsprosent.

– Jeg trenger ikke så mye fritid som jeg har nå, og håper jeg kan få en større stilling mens jeg ennå har noen år igjen fram til pensjonsalderen. I tillegg til min faste jobb er jeg ringevikar på et annet sykehjem. Det varierer hvor mye jeg jobber der.

– Ønsker du å jobbe heltid?

– For meg hadde 80 prosent vært ideelt. Jeg tror jeg kan yte mer i jobben min når jeg ikke jobber fulltid. Dette yrket er så tungt, og det hadde vært for slitsomt å jobbe hel stilling på sykehjemmet. Jeg har ingen helseproblemer i dag, men jobber mindre for å forebygge skader og slitasje.

Har du vurdert hvordan deltidsjobbingen kan slå ut på pensjonen din?

– Jeg tenker mye på pensjonen, og at jeg kanskje ender som minstepensjonist.

• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon

«Når du har vært så nær døden, får du et annet perspektiv på livet.»

Brit Darell Blom, 55 år

Helsefagarbeider i 58 prosent stilling

Jobber deltid for å ha frihet og tid til hage og hund.

Anita Arntzen

Brit fikk hjerneslag da sønnen var 12 uker gammel. Plutselig var det ingen selvfølge at hun skulle se sin førstefødte vokse opp.

Å bli rammet av alvorlig sykdom gjorde det enkelt for Brit å prioritere.

– Når du har vært så nær døden, får du et annet perspektiv på livet. Det du har lyst til, må du gjøre nå, sier Brit, som ikke har jobbet fulltid siden sykdommen rammet henne.

Hun jobber på en sykehjemsavdeling for psykisk syke og ofte utagerende pasienter. Det kan være tøffe arbeidsdager, men Brit går på med kraft og humør.

– Mottoet mitt er at jeg hver dag på jobb skal få alle pasientene til å smile. Det lykkes ikke hver dag, men det er alltid noen, sier Brit. Hun har en fast stillingsbrøk på 58 prosent, men med ekstravakter blir det rundt 70 prosent hver måned.

– Jeg er ikke interessert i hel stilling. Jeg vil ha min frihet til å gjøre andre ting.

– Når jeg har fri, er jeg for det meste ute, tar med hunden Wilma og fiskestanga og går på tur. Eller jeg jobber i hagen. Årets prosjekt er å plante en stor klematis som skal klatre ved inngangen. Og så er det å fortsette fjorårets prosjekt med økologiske grønnsaker ved uteplassen.

– Tenker du på hva du vil få i pensjon?

– Nei, det er jeg ikke opptatt av. Sikkerheten vår ligger i huset her. Hvis det blir nødvendig, kan vi selge huset og kjøpe noe mindre.

«Før jeg reduserte stillingen, var jeg mye sykmeldt. Det er en belastning å være mye borte fra jobben også.»

Kjerstin Ingier Jacobsen, 60 år

Barne- og ungdomsarbeider i 60 prosent stilling

Jobber deltid på grunn av helse og familie. Har 25 prosent uførepensjon.

Anita Arntzen

Familiekabalen var et daglig puslespill for Kjerstin og mannen som begge jobbet skift da barna var små. Da hun reduserte arbeidstida til 80 prosent, ble hverdagen enklere.

Kjerstin fortsatte å «eie» sin hele stilling i Oslo kommune. En generøs permisjonsordning gjorde at hun når som helst kunne gå tilbake til å jobbe fullt om hun skulle ønske det. Planen var å jobbe heltid når barna vokste til.

Slik gikk det ikke. Kjerstins kropp sa stopp. En revmatisk lidelse medførte store smerter, stadige betennelser og gjentatte sykmeldinger.

– I 2007 reduserte jeg til 60 prosent stilling på grunn av helsa. Jeg hadde rett og slett ikke kropp til å jobbe hver dag, ikke en gang tre dager på rad.

– Nå har jeg 25 prosent uførepensjon. I perioder før jeg reduserte stillingen, var jeg mye sykmeldt. Det blir en belastning å være mye borte fra jobben også.

I dag jobber Kjerstin i barnehagen tre dager i uka.

– Pensjon har jeg ikke tenkt så mye på. Jeg har jobbet i Oslo kommune siden 1981, og selv om jeg har hatt redusert stilling, har jeg alltid jobba over 50 prosent.

– Nå har jeg gjeldfri bolig og er gift. Om jeg hadde vært alene, måtte jeg gjort andre vurderinger.

«Jeg kan følge opp mye bedre når jeg jobber heltid.»

Ingrid Bang-Olsen, 24 år

Miljøterapeut i bolig og jobber hver tredje helg

Har deltidsjobb ved siden av studiene

Sidsel Hjelme

Tidligere jobbet Ingrid annenhver helg. Det ble for mye.

– Jeg går på embetsstudiet i psykologi, og det er så arbeidskrevende at jeg måtte kutte litt ned på jobbingen. De siste to årene har jeg jobbet hver tredje helg, og det fungerer fint, sier Ingrid.

Haken ved å jobbe så sjelden, spesielt når du jobber med mennesker, er at det kan være utfordrende å holde seg oppdatert på hva som har skjedd siden sist du var på jobb.

– Når jeg kommer på jobb, leser jeg beskjeder i journalene, men ikke alt står der. Møtereferater og lignende leser jeg på fritida.

I feriene har Ingrid jobbet fulltid i boligen.

– Jeg merker at jeg kan følge opp mye bedre når jeg jobber heltid. Når jeg er her bare hver tredje helg blir jobben «fjernere» mellom hver gang. Det er en helt klar ulempe med deltidsjobb.

Om ett og et halvt år er Ingrid ferdig utdannet psykolog.

– Da ønsker jeg selvsagt å jobbe heltid.

«Jeg velger deltid for å gjøre en bedre jobb.»

Tone Henriksen

Hjelpepleier i 75 prosent stilling

Jobber deltid fordi hun har råd til det.

Ingun A. Mæhlum

Tone Henriksen velger å jobbe deltid ved Kvaløysletta sykehjem i Tromsø fordi hun og mannen er i en økonomisk situasjon som gjør det mulig.

– Men jeg er selvfølgelig klar over at jeg får mindre i pensjon hvis jeg lever så lenge, sier hun.

Grunnen til at Tone foretrekker deltid, er at hun vil være på giversida når hun er på jobb.

– Vi kan ikke tillate oss å være sure, så det hadde jeg nok ikke vært. Men med full stilling hadde jeg vært mer sliten, og det hadde kosta meg mer å tilby det jeg skal tilby beboerne.

– Dette er ikke noen jobb hvor du kan ta det med ro. Det går stort sett i ett, og det er ikke hver dag vi kan forlate avdelingen for å ta matpause.

Tone har egentlig fri hver sjette uke, og da vil hun gjerne slappe av på hytta. Men det er ikke alltid det er mulig.

– Denne uka går for eksempel med til møter, sier hjelpepleieren som også er verneombud og ryggombud.

Dessuten er hun engasjert i fagutvikling.

– Fire kommuner skal i regi av Helsedirektoratet utarbeide nasjonale standarder for ernæring, aktivitet og lindrende behandling på sykehjem. Det er utrolig spennende arbeid, og jeg bruker noen fridager på det, forteller hun.

Hjelpepleieren på Kvaløysletta tar ekstravakter når hun blir spurt.

– Jeg har ikke samvittighet til å si nei. Det er et spørsmål om solidaritet. Jeg vet godt hvordan det er å være alene som faglært på vakt. Det er ikke gøy. Dessuten har jeg en sjef som er grei med meg, og da vil jeg også gi noe tilbake når hun trenger det.

• Følg oss på Facebook

«Jobben var en del av identiteten min.»

Celina Sjøberg, 44 år

Kontormedarbeider i 40 prosent stilling

Jobber deltid fordi hun har en funksjonshemmet datter med store hjelpebehov.

Celina Sjøberg, 44 år. Kontormedarbeider i 40 prosent stilling. Jobber deltid fordi hun har en funksjonshemmet datter med store hjelpebehov.

werner juvik

Celina jobber bare mandager og onsdager, men er på vakt 24 timer i døgnet, sju dager i uka. Som mor til et funksjonshemmet barn, kan hun aldri stemple ut.

– Jobben var en del av identiteten min. Jeg har alltid vært en som jobbet, begynte med småjobber ved siden av skolen som 12-åring. Du mister en del av deg selv når du ikke lenger kan jobbe som før.

Siden datteren Linnea ble født for 13 år siden, har ikke Celina hatt noe valg: Linneas behov må komme først. Det er sykdom, det er utredninger, det er møter – lista med gjøremål og forpliktelser som må prioriteres foran egen jobb, er lang.

– Hvem vil vel ansette meg? spør Celina. – Jeg er alltid på etterskudd, alle tidsplaner er sprengt. Jeg har vært sykmeldt, gått på arbeidsavklaringspenger, prøvd meg i forskjellige deltidsjobber. Når jeg begynner i en ny jobb, tenker jeg alltid: Hvor fleksible er de, tro? Jeg er alltid en belastning. Jeg må alltid ha særbehandling.

– I mange år tenkte jeg at det var en tilvenning, at det ville falle på plass etter hvert. Nå tror jeg ikke det lenger.

Problemet er ikke det hjelpetrengende barnet. Problemet er systemet: utilstrekkelige ordninger, stønader hun må slåss for igjen og igjen, å stadig måtte kjempe for å sikre støtteapparatet rundt Linnea. Deretter kommer utfordringen: Hva skal Celina selv leve av?

– Nå har jeg 90 prosent omsorgslønn. En brukerstyrt personlig assistent (BPA) hadde vært en bedre løsning. Da kunne jeg hatt en tilnærmet normal hverdag, og hatt muligheter til å jobbe mer.

– Hva tenker du om din framtidige pensjon?

Celina trekker pusten dypt før hun svarer:

– Du trenger ikke være god i matte for å skjønne at det ikke blir fett.

«Jeg føler jeg kunne vært til nytte et sted.»

Marte Berg, 22 år

Barne- og ungdomsarbeider i 50 prosent stilling

Ønsker å jobbe heltid

Werrner Juvik

Da Marte Berg (22) flyttet fra Bjugn i Nord-Trøndelag, sa hun samtidig farvel til sin faste fullidsjobb. Nå jobber trønderen deltid på SFO ved Vigernes skole på Lillestrøm.

– Jeg ønsker meg heltidsjobb, men det har ikke blitt lyst ut noen 100 prosent stillinger siden jeg flytta hit. Jeg har fått noen vikartimer på skolen i ny og ne, forteller Berg.

Mannen hennes er i full jobb, mens hun har jobbet 50 prosent deltid i halvannet år nå.

– Vi har et barn på ett år. Det er klart vi merker det økonomisk når jeg bare jobber deltid. Det var mer romslig før, erkjenner hun.

Det verste er imidlertid følelsen av at hun ikke får brukt ressursene sine.

– Jeg føler jeg kunne vært til nytte et annet sted enn å gå hjemme. Vi vil flytte tilbake til Trøndelag hvis jeg får tilbud om en 100 prosent stilling der, sier hun.

– Har du tenkt over hvilke konsekvenser deltidsjobbingen har for pensjonen din?

– Det er klart jeg tenker på det. Jeg hadde en ganske god pensjonsordning. Når jeg bare jobber 50 prosent, blir det selvsagt mindre i pensjon.

• Få nyhetsbrevet vårt

«Jeg vil ikke anbefale barna mine å utdanne seg til helsefagarbeidere.»

Lisa Myren, 27 år

Hjelpepleier i 75 prosent stilling

Ønsker seg heltidsjobb

Anita Arntzen

Lisa har jobbet som hjelpepleier i ni år. Like lenge har hun ønsket seg en fulltidsjobb – og det har ikke vært mulig å få.

– Jeg var ikke klar over at arbeidsmarkedet var så vanskelig da jeg utdannet meg til hjelpepleier. Det oppdaget jeg først da jeg var ute i praksis på slutten av utdanningen. Jeg så at mange jobbet deltid og gikk løse vakter og helgevakter i tillegg. Nå følger jeg i deres fotspor.

– Jeg har vurdert å omskolere meg eller ta videreutdanning, men det er ikke aktuelt akkurat nå. Nå har jeg nylig kommet opp i 75 prosent stilling, og øyner håp om hundre prosent.

– Shopper du vakter i tillegg til din faste stilling?

– Jeg jobber så mye jeg kan når det er mulig. Det går litt opp og ned hvor mye det blir, men i snitt to–tre ekstravakter hver måned.

– Du har to barn. Vil du anbefale dem å bli helsefagarbeidere?

– Nei, det vil jeg fraråde dem. Det er en givende jobb som du får mye igjen i, men slik arbeidsforholdene er i dette yrket, vil jeg ikke anbefale dem det.

– Har du tenkt på hvordan deltidsjobbing kan slå ut på pensjonen din?

– Tanken på pensjon ligger og gnager i hodet hele tida. Slik det ser ut nå, blir det nok lite i pensjon, men jeg er ung og håper at jeg kan få hel stilling etter hvert. Jeg tenker også på at jeg kanskje bør begynne å spare til pensjon selv.