NTB

– Rapporten kommer til å bli et hovedtema. Dette er et av de sporene som peker på regjeringens egentlige ansvar, som til nå bare har druknet i det hele, sier SVs representant i komiteen, Freddy André Øvstegård, til NTB.

Fredag holder kontrollkomiteen en andre høring om trygdeskandalen. Bakgrunnen er redegjørelsen om skandalen som fungerende arbeids- og sosialminister Henrik Asheim holdt i Stortinget 13. oktober, og Arnesen-utvalgets rapport «Blindsonen» om trygdeskandalen.

Fikk klar beskjed i 2014

Rapporten fra 2014, som kontrollkomiteen foreløpig ikke har fått innsyn i, er omtalt i «Blindsonen». Den ble skrevet av en interdepartemental arbeidsgruppe som skulle se på hvordan trygdeeksporten kunne reduseres.

Ifølge Arnesen-utvalget går det imidlertid klart fram i hvert eneste kapittel at krav om opphold i Norge for norske trygdemottakere ikke gjelder innen EØS. EØS-reglene om fri bevegelighet har nemlig forrang foran norsk lov.

Men det var nettopp slike opphold i utlandet Nav mente var ulovlig og slo hardt ned på. Det førte til at minst 85 personer ble uriktig dømt, over halvparten til fengselsstraff, for trygdesvindel. I tillegg har flere tusen feilaktig fått krav om tilbakebetaling fra Nav eller avslag på trygdesøknader.

– Dårligere lys

Men hva skjedde med rapporten fra 2014, og hvorfor ble ikke kunnskapen formidlet videre til verken Nav eller Stortinget? Det er blant spørsmålene Øvstegård nå vil ha svar på.

– Det er jo et stort paradoks at regjeringen utredet dette spørsmålet, kom fram til riktig forståelse, men ikke oppdaget hva Navs praksis var. Det betyr jo at departementet har gjort en veldig dårlig jobb, sier Øvstegård, som mener dette stiller regjeringens rolle i Nav-skandalen i et enda dårligere lys.

– Det gir jo et helt annet bilde enn at alle har gjort feil og ingen kan stilles til ansvar.

Alvorlige konsekvenser

Han mener at dette fikk andre alvorlige konsekvenser.

– For det første feilinformerte regjeringen Stortinget i 2017, da de foreslo en lovproposisjon som lovfestet Navs allerede etablerte – og feilaktige – praksis. Da informerte de heller ikke om EØS-regelverket.

– Men kanskje viktigst er jo at man i årene etter dømmer en rekke personer for trygdesvindel, folk som hadde sluppet dette dersom departementet hadde delt sin kunnskap med Nav. Dersom dette hadde blitt gjort i 2014, kunne vi unngått hele trygdeskandalen, sier han.

I Asheims redegjørelse til Stortinget ble ikke 2014-rapporten nevnt med ett ord. Derimot uttalte han at «EØS-reglene har ikke vært på dagsordenen –ingen har identifisert dette som et risikoområde».

– Det er provoserende og et eksempel på ansvarspulverisering, mener Øvstegård.

Høring i Efta-domstolen

Over ett år etter at trygdeskandalen eksploderte, har ingen av de domfelte fått dommene omgjort eller fått erstatning. En av grunnene til at det har tatt tid, er at Høyesterett i april ba Efta-domstolen om svar på i alt 16 spørsmål om hvordan EØS-reglene skal forstås.

– Regjeringen kunne i det minste ha kommet til Stortinget med et opplegg for oppreisning som kunne blitt satt i gang straks det juridiske kommer på plass. Men det har ikke skjedd, konstaterer Øvstegård.

Noen av svarene kan komme torsdag denne uka, da Efta-domstolen holder en høring om pilotsaken som Høyesterett har sendt inn for å finne fasit i Nav-skandalen.

Høyesterett har også spurt domstolen Norge har praktisert reglene feil også før EU innførte en ny trygdeforordning i 2012. Dersom det er tilfelle, kan det utløse et ras av nye Nav-saker helt tilbake til 1994.