Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I den opprinnelige krisepakka til regjeringen lå det inne 50 millioner kroner til et kompetanseløft. Det endte med åtte ganger så mye i potten.

Pengene er fordelt på 250 millioner kroner til fylkene, som bedriftsintern opplæring som raskt kan settes i gang. Men det skal også brukes penger på kurs for etter- og videreutdanning.

Må være forberedt

– Partene i arbeidslivet er tett på hvilke bransjer som er mest utsatt i dag og som har mest behov for dette. Dermed kan denne kompetansepåbygningen kobles til det arbeidsfeltet man har som permittert. Man kan også planlegge hvilke behov man har for framtida, sier Arbeiderpartiets finanspolitisk talsperson. Hadia Tajik, til FriFagbevegelse.

p

Pengene er ikke bare kommet for å løse denne akutte krisen.

– Nå må fagskolene, de videregående skolene og institusjonene får områ seg litt. Men er det noe denne krisen har vist, er det at man må være forberedt på en slik situasjon. Når mange ikke kan være på jobben sin fordi man er permittert, mange er i karantene og noen er syke, må man ha et opplæringstilbud og et opplegge for kompetanseheving uten at man må være fysisk til stede, legger hun til.

Nå er det over 300.000 ledige. Mange kan være varige ledige.

– Ledigheten går kraftig opp, men den går sakte ned igjen. Det er viktig å gi de et ordentlig tilbud mens de går ledige eller permitterte, legger hun til.

Saken fortsetter under bildet.

Aps finanspolitiske talsperson, Hadia Tajik, er fornøyd med å ha fått åttedoblet pengene til kompetansepåfyll.

Helge Rønning Birkelund

Digital fagarbeider

Arbeiderpartiet har gitt sin fulle støtte til en plan som er utarbeidet av Fellesforbundet, Norsk Industri og Byggenæringens landsforbund (BNL). De har blant annet samarbeidet med en rekke ulike fagskoler om et bransjeprogram for etter- og videreutdanning.

Bransjeprogrammets opplegg går blant annet ut på å tilby modulbaserte kurs tilpasset folk i jobb. Men det kan altså også gjøres om til digitale kurs.

På Fagskolen i Oslo er det blant annet gjennomført to moduler på utdanningen «Den digitale fagarbeider». Dette kan for eksempel overføres i et krisetiltak.

– På kort sikt er fagskolene klar til å gjøre utdanningen digital og gi et tilbud til de permitterte. Dermed kan de få påfyll av kompetanse og bruke denne til å møte den nye hverdagen. Kompetansebygging styrker konkurransekraften. Det kan også skape nye arbeidsplasser, sier forbundssekretær i Fellesforbundet, Per Skau, til FriFagbevegelse.

Kværner-tilsett Liv Hege tek videreutdanning i arbeidstida

Trond Haga er ansvarlig for fagskoletilbudet hos Kværner på Stord. Han synes dette høres svært lovende ut, spesielt hvis det også kan benyttes av permitterte og sammen med dagpenger.

Spent på midlene

– Jeg er veldig spent på hvordan de frigjorte midlene skal brukes og formatet de får. Vi ønsker oss flere modulbaserte kurs, i samarbeid med Fagskolen i Hordaland, sier Trond Haga til FriFagbevegelse.

– Vi ønsker oss samtidig en fleksibilitet i tiltakene. Kombinasjon av dagpenger og kurs slik at de permitterte kan få fullt betalt mens de tar opplæring, er det aller beste.

– Hvis det er tilfelle her er det svært lovende. Da kan vi bruke det mer utstrakt, legger han til.

Kværner Stord har en utstrakt bruk av faglig påfyll.

– Vi omstiller oss til det grønne skiftet. Det krever fleksibilitet og gir muligheter for våre ansatte, sier Haga,

Kværner har laget 10 vekttallsmoduler på fire områder, på materialteknologi, prosjektplanlegging, kommunikasjon og dokumentasjon og teknisk engelsk.

– Vi står i en overgang til grønne markeder. Vi må kunne gå i ulike markeder og ha et mannskap som er så fleksibelt at de kan gjøre det. Framtidens prosjekter kommer til å se annerledes ut enn dagens. Det betyr at vi er nødt til å kvalifisere oss for fleksibilitet, sier Haga.

p

Og det koster penger.

– Vi har gjennomført modulene med tre fysiske av to dager kombinert med nettundervisning. To av tre samlinger pluss eksamensdagen er betalt arbeidstid. Resten er egenfinansiering. Også har den ansatte fått PC, sier Haga.

God investering

Kompetanse Norge er fagdirektoratet til Kunnskapsdepartementet. Direktør Sveinung Skule mener det er en veldig god idé å investere tiden som nå blir frigjort for svært mange i den kompetansen vi skal leve av i framtida

– Dette vil også kreve et løft blant utdannings- og opplæringstilbydere, sier han.

– Skoler og utdanningsinstitusjoner har vist en stor fleksibilitet i løpet av de siste ukene. Undervisningen er digitalisert og lagt fullstendig om. Det har vært veldig imponerende å se. Håpet er at vi klarer å være like fleksible overfor arbeidsledige og arbeidstakere som er rammet når de 400 millionene skal effektueres. Vi har vist at vi kan være fleksible overfor ordinære elever og studenter. Det må vi også være overfor voksne som må omstille seg i forbindelse med krisa, sier Sveinung Skule til FriFagbevegelse.