Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

1. Trenger Norge mer kraft framover?

Norge har i dag et kraftoverskudd, men ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kommer også strømforbruket i Norge til å øke framover. En viktig årsak til det er at folketallet fortsetter å stige. Da vil vi trenge flere boliger og arbeidsplasser, og forbruket vil øke. Samtidig erstattes stadig mer av de fossile energikildene av elektrisitet.

I boliger og næringsbygg blir fyringsolje og parafin byttet ut med elektrisk strøm. El-kjøretøy erstatter diesel- og bensinmotorer på veiene, og også industrien elektrifiserer.

p

Ifølge Statnett vil denne elektrifiseringen av energiforbruket til Fastlands-Norge tilsvare en økning i strømforbruket på 30 til 50 terawattimer. Det betyr en økning i strømforbruket på rundt regnet 20–40 prosent.

2. Kan vi ikke bare bygge ut mer vannkraft?

Det er fullt mulig å øke vannkraftproduksjonen i Norge. Spørsmålet er hvor mye.

En stor del av de norske vannkraftverkene er bygget i perioden fra 1950 og fram til slutten av 1980-tallet. Det betyr at mange av vannkraftverkene har behov for en oppgradering. I det ligger det også et potensial for å øke kraftproduksjonen.

En studie fra NTNU, som har fått mye oppmerksomhet, fant at vi ved å ruste opp og utvide kapasiteten ved vannkraftverkene våre kan øke den årlige produksjonen med mellom 22 og 30 Twh. Det tilsvarer nesten like mye kraft som all den planlagte vindkraftutbyggingen på land.

NVE derimot er langt mer nøkterne. De siste 20 årene har omtrent halvparten av all norsk vannkraftproduksjon blitt oppgradert eller utvidet. Det har bidratt til en produksjonsøkning på om lag 4,5 Twh, skriver NVE. Deres beregninger viser at vi totalt kan øke produksjonen med totalt 5–6 terawattimer ved slike oppgraderinger.

3. Hvem eier vind- og vannkraftverkene?

Mer enn 90 prosent av de store vannkraftverkene i Norge er eid av det offentlige, det vil si av staten, kommunene eller fylkeskommunene. For vindkraft er tilsvarende tall 41 prosent. Om lag halvparten av vindkraften er eid av utenlandske selskaper, mens rundt 8 prosent er eid av norske private aktører.

4. Hva må vind- og vannkraftselskapene betale i skatter og avgifter?

I dag gjelder ulike skatte- og avgiftsregler for vindkraften og for vannkraften.

Som alle andre selskaper betaler vannkraftselskapene selskapsskatt til staten. I tillegg kommer grunnrenteskatt til staten, naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgifter til kommuner og fylkeskommuner. Eiere av større vannkraftverk er dessuten pålagt å levere inntil 10 prosent av kraften som produseres, til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen, til kostpris.

p

Vindkraftselskapene derimot betaler kun selskapsskatt og eventuell eiendomsskatt til kommunen. De trenger verken å betale grunnrenteskatt, naturressursskatt eller konsesjonsavgift. De er heller ikke pålagt å gi konsesjonskraft til vertskommunene.

5. Hvorfor bygges det ut så mye vindkraft nå?

Investeringer i vindkraft har økt jevnt og trutt det siste tiåret. Å øke kraftproduksjonen basert på fornybar energi har vært en politisk målsetting. I januar 2012 startet den såkalte elsertifikat-ordningen mellom Norge og Sverige. Landene har gjennom ordningen med grønne sertifikater hatt et mål om å øke denne produksjonen med 28,4 Twh fram til 2020. Dette målet er nå nådd.

p

Flere har påpekt at det høye skattetrykket på vannkraften hindrer lønnsomme investeringer og vrir investeringene over mot andre teknologier, som for eksempel vindkraft. Samtidig har kostnadene for å bygge ut vindkraft blitt stadig lavere. Ifølge NVE er det nå billigere å bygge ut vindkraft enn vannkraft i mange tilfeller, og vindkraft på land er i ferd med å bli lønnsomt uten subsidier.

6. Hvorfor bygger vi ikke vindmøller til havs?

Vindmøller til havs blir ansett som mindre kontroversielt enn vindmøller til lands. Men å bygge, drifte og vedlikeholde vindmøller til havs er fortsatt vesentlig dyrere å bygge enn vindmøller på land. For et drøyt år siden ble det kjent at Equinor ønsket å bygge en flytende vindpark i Nordsjøen med 11 vindturbiner, som skulle forsyne oljeplattformene Gullfaks og Snorre med fornybar strøm. Til dette prosjektet gikk staten inn med en statsstøtte på hele 2,3 milliarder kroner.

Kilder: NVE, Statnett, Energifakta Norge, Wikipedia, SSB