Tok ulønnet permisjon for å pleie sin syke datter:
Alenemor Helene har fått 24.000 kroner gjennom kronerulling
Mens Helene Spro står i kø hos spesialisthelsetjenesten, er det vanlige folk som betaler lønna hennes.
VENTER: Hjemmehjelper Helene Spro måtte ta permisjon uten lønn fra jobb for å ta vare på sin syke datter. Høyst trolig har hun krav på pleiepenger fra Nav. Men lang venteliste i barnepsykiatrien og frister hos Nav gjør at hun har forsørget barna ved å låne penger.
Yngvil Mortensen
yngvil@lomedia.no
FriFagbevegelse fortalte tidligere denne uka om helsefagarbeideren Helene Spro som måtte ta permisjon uten lønn fra jobb for å ta vare på sin syke datter. Høyst trolig har hun krav på pleiepenger fra Nav. Men lang venteliste i barnepsykiatrien og frister hos Nav gjør at hun har forsørget barna ved å låne penger.
– Dette er en alvorlig sak som viser at ikke alle som trenger hjelp fra velferdsstaten får det. Det er til syvende og sist regjeringens ansvar, mener Audun Lysbakken, leder i SV.
Lederen i Helsepartiet, Lise Askvik, startet kronerulling på nett for å hjelpe Spro, som sitter i sentralstyret i Helsepartiet.
114 mennesker har til sammen satt inn 24.300 kroner.
Sosialdepartementet: «En misforståelse»
«Jeg håper saken løser seg for Helene og datteren», skriver statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet Saida Begum i en e-post til FriFagbevegelse.
FriFagbevegelse spurte hva arbeids- og sosialministeren vil gjøre for å hjelpe Helene Spro og andre foreldre når de trenger pleiepenger fra dag én med permisjon uten lønn.
Begum svarer med å greie ut om vilkårene for å få pleiepenger og sier det bare er å ettersende legeerklæringen.
«Her ser det ut til å være en misforståelse», skriver statssekretæren.
– Søknaden kan ikke behandles
Ifølge svaret fra kontorsjef i Nav-avdelingen med ansvar for blant annet pleiepenger har ikke Helene Spro misforstått noe som helst.
«Det er korrekt at en søknad om pleiepenger ikke kan behandles før vi har disse opplysningene (legeerklæring, journ.anm.) i hende», skriver Liv Tove Espedal i Ytelsesavdelingen i Nav i en e-post til FriFagbevegelse.
«Vi har forståelse for at medisinske opplysninger i enkelte tilfeller kan være utfordrende å skaffe før fristen Nav har satt utløper», skriver hun.
«Vi kan etterbetale pleiepenger bakover i tid i opptil tre måneder fra det tidspunktet kravet ble satt frem», skriver hun videre. Man har altså tre måneder på å ettersende legeerklæring.
Espedal opplyser at Nav må sette en frist for å sende inn legeerklæringen, slik at de får ferdigbehandlet saken.
Kontorsjefen anbefaler derfor, på generelt grunnlag, at folk med behov for å utsette frister tar kontakt med Nav.
Helene ringte Nav igjen
Helene Spro kontaktet Nav igjen denne uka.
– Nav bekreftet igjen at min søknad mangler legeerklæringen. De bekreftet igjen at søknaden derfor ikke kan behandles og innvilges, sier Helene Spro til FriFagbevegelse.
– Vedkommende jeg snakket med hos Nav sa at dersom de kunne endre fristen på tolv uker fordi de ser at ventetida hos spesialisthelsetjenesten er mye lenger, så ville de gjort det.
Hun er provosert over svaret fra arbeids- og sosialdepartementet.
– Det er så tynt, sier hun.
– Når ventetida hos spesialisthelsetjenesten kan være 20 uker eller mer så må de vel se at det gjør at enkelte rett og slett ikke får behandlet søknaden, sier hun.
– Jeg rekker ikke å få etterbetalt for november og desember. Nå har jeg en søknad inne for januar og februar og der antar jeg at jeg rekker fristen. Møtet hos BUP er 24. mars og da har de fire uker på å kartlegge slik at de kan gi legeerklæring.
Hovedproblemet er ventetiden uten inntekt.
– Jeg vil forhåpentligvis få etterbetalt for januar og februar. Den utbetalingen kommer tidligst i april, sier Spro.
– Det er bare å lengte etter den etterbetalingen så man kan få betalt regninger som har ligget på vent og privat gjeld.
SV: – Barnepsykiatrien må rustes opp
«Nav skal være til for å hjelpe folk som trenger det, men i denne saken ser vi at systemet og fristene som er satt ikke gjør det», skriver SV-leder Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.
Han mener systemene må endres, slik at de ikke står i veien for at folk får hjelpen de har rett på.
«Det er også ille at det tar så lang tid å få en time hos BUP. Saken viser noe vi har visst lenge, nemlig at barne- og ungdomspsykiatrien er underfinansiert og må rustes opp», mener Lysbakken.