Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fangst og lagring av CO2 (CCS) omtales av mange som det viktigste middelet til å nå Paris-målet. NHO mener det er et av de viktigste trekkene ved årets budsjett at det nå bevilges penger til å videreføre og fullføre testprogrammet som er startet. Det samme mener både Norsk olje og gass og LO.

Men nå mener de aller fleste at det er på tide å ta en avgjørelse om det skal igangsettes et fullskalaprosjekt for fangst og lagring av CO2 eller ikke.

– Viktig for å nå Paris-målene

– Det er ikke mulig å nå målene fra Paris uten å utvikle dette prosjektet. Her ligger vi langt framme internasjonalt. Derfor er en endelig beslutning om å bygge en storskala CCS veldig viktig også globalt. Her kan Norge virkelig bidra. Regjeringen bidrar til å videreføre en satsing i 2020. Men det avgjørende for at det treffes en beslutning i 2020. Og her er ikke regjeringen like klar. Det haster. Det må treffes en beslutning i 2020, sier direktør i Norsk olje og gass, Karl-Eirik Schjøtt Pedersen til Frifagbevegelse.

p

– Det er penger til å fortsette testperioden og kvalifiseringsperioden. Men vi må se en beslutning snart. Det er helt avgjørende for om vi skal nå våre forpliktelser. Det vil også bidra til å skape tusenvis av nye arbeidsplasser og trygge eksisterende arbeidsplasser. Dette må vi se en rask løsning og beslutning på. Det er viktig for å nå klimamålene, for å skape nye arbeidsplasser og trygge eksisterende arbeidsplasser, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

– Det haster

Bård Vegar Solhjell i WWF er like klar.

– Framdriften holdes. Men vi er svært opptatt av at investeringsbeslutningen tas. Og det haster, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF.

– Sement og avfall er to kjempestore sektorer. Det er ikke mulig å tenke seg en verden uten sement. Og sementproduksjon med fangst og lagring er ufattelig viktig for det globale samfunnet, sier han til FriFagbevegelse.

NHO-leder Ole Erik Almlid håper regjeringen holder farten oppe slik at man får en avgjørelse om karbonfangst og karbonlagring neste år.

– Det er bevilget nok til å holde tempoet oppe i prosjekteringen. Men testen om det er reelt eller ikke kommer neste år, da investeringsbeslutningen om et fullskalaprosjekt må komme, sier NHO-leder Ole Erik Almlid til FriFagbevegelse.

Fagorganisasjonen Tekna mener det er særlig viktig at regjeringen nå sikrer fremdriften mot fullskala karbonfangst og -lagring (CCS). Organisasjonen hadde derfor ventet at regjeringen forpliktet seg til en investeringsbeslutning i 2020, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg.

p

Det er bred enighet om at utvikling av teknologi og infrastruktur for å fange, transportere og lagre CO2 i stor skala er en absolutt forutsetning for å nå målene i Paris-avtalen.

– Men nå må vi komme i gang. Vi har ikke tid til å skyve mer på beslutningen, sier Randeberg.

Neste år

Så sent som 5. september i høst lovet olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg på en høynivåkonferanse med 450 deltakere fra europeisk industri og politikk at Norge vil beslutte CO2-fangst og lagring «next year». Forutsetningen er at norske investeringer på om lag 15 milliarder kroner vil gi kostnadseffektiv avfallshåndtering av CO2 og teknologispredning i Europa.

Ved framleggelsen av statsbudsjettet er en investeringsbeslutning «next year» blitt til 2020/2021, påpeker hun.

– Vi registrerer at regjeringen arbeider godt med forberedelsene til prosjektet. Derfor forstår vi ikke tvetydigheten i tidslinjen fram mot vedtak i Stortinget om Norges økonomiske bidrag til å få infrastruktur og verdikjeder på plass, sier Randeberg.

– Tekna forstår at det er en risiko for at Norge betaler milliarder av kroner for å forberede et avfallslager for CO2 i Nordsjøen – som ingen vil betale for å bruke. Men på den annen side – europeisk industri vil ikke investere i kostbare anlegg for å fange CO2 fra sine industriprosesser innen metall og sement før de har sikkerhet for at lagerplass finnes, sier hun.

p

Tekna snakker med europeiske fagforeninger om mulighetene en utslippsfri industri med sikre jobber i framtida. Vi forventer at den norske regjeringen gjør sin del av jobben og holder en klar tidslinje i arbeidet med rensing og lagring av CO2-avfall fra norsk og europeisk industri.

Forener alle

Karbonfangst forener alt fra oljegeneral Karl-Eirik Schjøtt Pedersen og Bellonas Frederic Hauge, i den forstand at alle omfavner det. Det kan berge framtidens industrisatsing.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg har imidlertid skapt usikkerhet gjennom å si at departementet vil «demonstrere fangst av CO2 enten fra sementindustrien eller fra avfallsforbrenning».

p

Norcem i Brevik driver med sement – Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud med avfallsforbrenning.

I revidert nasjonalbudsjett for 2018 sa regjeringen at Stortinget kan ta en beslutning i 2020/2021. Med en slik framdrift kan Norge ha verdens første infrastruktur for CCS i drift i løpet av 2023/2024.

Karbonfangst og håndtering er et bidrag for å bremse global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) fra for eksempel kullkraftverk og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren.

Teknologi for å fange CO2 i stor skala er allerede kommersielt tilgjengelig og godt utviklet.

Selv om CO2 tidligere har blitt injisert i geologiske formasjoner for ulike formål, er langsiktig lagring av CO2 et relativt uprøvd konsept og ingen store kraftverk driftes med full karbonfangst og håndtering.

I Norge er det bare to aktører, Oslo Varme og Norcem.