JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Det koster penger å heve kompetansen, men det koster mer å la være, mener Mari Trommald, direktør i Bufdir.

– Det koster penger å heve kompetansen, men det koster mer å la være, mener Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Eirik Dahl Viggen

Alvorlige tall i barnevernet bekymrer. Nå stilles det krav om mastergrad for de ansatte

Tydelige krav til bemanning og kvalitet skal sørge for at de mest utsatte barna får hjelp.



22.10.2019
13:34
22.10.2019 16:05

solfrid.rod@lomedia.no

• 21 prosent av de ansatte oppgir at de i liten eller noen grad kan identifisere omsorgssvikt

• 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn

• 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å unngå ulike former for feilslutninger i arbeidet

Dette framkommer i en rapport Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD).

ph

To nye masterløp

For å tette kompetansehullene foreslår Bufdir krav om femårig masterutdanning for alle som jobber med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. Andelen med master skal opp fra dagens åtte prosent, til 80. De som skal jobbe på institusjon bør ha minimum bachelor, og flere enn i dag bør ha mastergrad.

Videre anbefaler Bufdir at alle ansatte i det kommunale barnevernet og ledere i institusjonsbarnevernet må ta en nasjonal juridisk eksamen.

Direktoratet anbefaler en ny modell for mastergrader i barnevern, med to nye mastergrader. Den ene er en såkalt integrert mastergrad, et fem års profesjonsstudium. Denne kreves for å få tittelen barnevernspedagog.

Den andre skal være en toårig master i barnevernsarbeid, som kan tas på toppen av ulike bachelorgrader, for eksempel sosialt arbeid og vernepleie. Denne skal ligne dagens master i barnevern, men innholdet bør i større grad rettes mot praksisutøvelse, skriver Bufdir.

– Det koster mer å la være

De ansatte i barnevernet har altfor lenge vært nedprioritert med tanke på utdannelse og kompetansekrav, sier direktør Mari Trommald i en pressemelding.

ph

– Det er på høy tid å gjøre noe med utdanningen, det fortjener både de ansatte og familiene de møter, mener hun.

Trommald påpeker at ansatte i barnevernet har stor makt og stort ansvar. Hun mener det er en god investering å ruste dem bedre til det svært viktige samfunnsoppdraget de er pålagt.

– Disse tiltakene vil koste penger. Men det vil koste mye mer å la være. Til grunn for utredningen ligger det en grundig samfunnsøkonomisk analyse fra Oslo Economics. Den konkluderer med at alle tiltakene vi foreslår for å heve kompetansen i barnevernet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Trommald.

– Glad for forslaget

Barneombud Inga Bejer Engh sier til Aftenposten at hun er glad for forslaget om en femårig, integrert masterutdannelse. De ansatte driver med inngripende myndighetsutøvelse, det krever god kunnskap om barneverns- og forvaltningsrett, i tillegg til kompetanse om barns behov og utvikling, påpeker ombudet.

Hun trekker sammenligning til skolen, der lærerne har fått utdannelse på masternivå og der det er satt tydelige krav til bemanning og kvalitet.

– Dette må også gjelde for barnevernet, der de mest utsatte barna skal få hjelp, sier Engh til Aftenposten.

Saken fortsetter under bildet.

Inga Bejer Engh, barneombud

Inga Bejer Engh, barneombud

Monica Strømdahl

Departementet: – En god rapport

Bufdir-rapporten er laget på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, og ligger nå på barneminister Kjell Ingolf Ropstads bord. På spørsmål om hvordan rapporten nå følges opp politisk, svarer statssekretær Jorunn Hallaråker:

ph

«Bufdir har levert en god rapport. Departementet er godt i gang med å vurdere forslagene, men på grunn av omfanget vil departementets arbeid nødvendigvis ta noe tid. Flere av forslagene forutsetter endringer i barnevernsloven. Hvis det er aktuelt å gå videre med disse, vil det skje i egne lovprosesser. Forslagene vil da bli sendt på høring, slik at alle berørte kan uttale seg om dem.»

FO: – Vi heier på ambisjonene

Fellesorganisasjonen (FO) heier på Bufdirs ambisjoner for barnevernet og er spent på hvordan forslagene lar seg gjennomføre i praksis.

– Det er allerede i dag vanskelig å rekruttere nok ansatte, særlig i små kommuner. Rapporten ser ikke godt nok på hvordan kravet om master vil påvirke rekrutteringsgrunnlaget. Det må diskuteres, sier Christian Wiik Kynsveen, AU-medlem og leder av FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger.

Kathrine Haugland Martinsen, AU-medlem og leder for sosionomenes profesjonsforbund, mener det er uklart hvor mange utdanningssteder som skal tilby de ulike masterne. Hun er bekymret for at noen studiesteder som i dag tilbyr bachelor i barnevern ikke vil klare å tilby den femårige integrerte masteren fordi de ikke har nok ansatte med doktorgrad eller fordi de ikka har mange nok studenter til at det lar seg gjøre økonomisk.

– Det jobber ca. 5.500 i kommunalt barnevern. Intensjonen om å øke andelen ansatte med utdanning på masternivå er god, men jeg stiller spørsmål ved om det er realistisk at utdanningsinstitusjonene skal tilby to ulike masterløp til et såpass lite felt. Jeg mener det riktige ville være å utvikle en felles master for barnevernspedagogere og sosionomer, sier Martinsen.

Saken fortsetter under bildet.

Kathrine Haugland Martinsen, FO-ledelsen.

Kathrine Haugland Martinsen, FO-ledelsen.

Hanna Skotheim

– Svakhet ved rapporten

De to profesjonsrådslederne mener det er en svakhet at rapporten utelukkende ser på kompetansen, og ikke på ikke kapasiteten. For få ansatte er et stort problem i kommunalt barnevern, mener FO.

ph

Det er alvorlige tall i denne rapporten. 21 prosent sliter med å identifisere omsorgssvikt, 66 har for lite kompetanse til å møte foreldre med annen bakgrunn. Hjelper det med flere ansatte hvis de ikke har nødvendig kompetanse?

– Nei, og vi er helt enige i at kompetansen må heves. Jeg skulle bare ønske at rapporten hadde sett hele feltet mer i sammenheng, og også sett på utdanningen i sosialt arbeid, sier Martinsen.

– Det er haugevis av rapporter som viser at det er behov for økt kompetanse. Vi klapper i hendene for Bufdirs ambisjoner, men dette må sees i sammenheng med ressurser, supplerer Kynsveen.

Saken fortsetter under bildet.

Christian Wiik Kynsveen, FO-ledelsen.

Christian Wiik Kynsveen, FO-ledelsen.

Eirik Dahl Viggen

– Det vil koste mye penger

FO applauderer direktoratets forslag om at det skal stilles tydelige kompetansekrav for ansatte, at alle må ta juseksamen, at nyutdannede skal motta veiledning det første året og at både barnevernstjenster og institusjoner blir pålagt å ta imot studenter i praksis. Men det er problematisk å se barnevernet isolert fra andre tjenester, mener Martinsen og Kynsveen. Barn og familier i barnevernet mottar gjerne hjelp fra flere andre instanser. Både kompetansen og kapasiteten i disse kunne med fordel blitt sett i sammenheng, mener de to.

– Det som bekymrer meg mest er barnevernspedagogens plass i andre tjenester. Barnevernspedagogen spiller en viktig rolle i skole og andre forebyggende tjenester. Når tittelen flyttes over til en femårig master, hva skjer da med det barnevernsfaglige perspektivet i tjenester som ikke krever master, spør Kynsveen.

– Dere understreker tydelig at dette blir dyrt. Bør ikke dere som fag- og profesjonsforbund heie på et slikt løft og kreve de ressursene som trengs?

– Jo, og det gjør vi. Vi heier på ambisjonene, og vi er helt sikre på at kompetansen i barnevernet vil bli bedre. Vi bare minner om at dette vil koste mye penger. Hvis det kreves master for å jobbe i barnevernet, skal vi passe på at ansatte får betalt for det. Vi må også passe på at det ikke blir færre ansatte når lønnsnivået går opp, sier Martinsen.

Professor: – Ikke nok doktorgrader

Ingunn Studsrød er professor på Institutt for sosialt arbeid på Universitetet i Stavanger, og har nylig gitt ut Barnevernspedagog - en grunnbok. På spørsmål om det er realistisk for høgskoler og universiteter å etablere de masterløpene Bufdir anbefaler, svarer hun:

– Det kommer veldig an på hvilken institusjon du spør. Her i Stavanger har vi allerede en master. Vi kunne nok klart å binde den sammen med en femårig profesjonsutdanning. Men vi har 100 studenter på bachelor i barnevern, og kunne ikke tilbydd master til så mange.

ph

Annerledes utdanning

Studsrød minner om at en femårig profesjonsutdanning er noe annet enn dagens løp med tre år bachelor og to år master.

– Praksis er ikke så vanlig på dagens master. Derfor må vi rigge utdanningen helt annerledes for å tilby femårig profesjonsutdanning med praksis.

– Finnes det nok lærekrefter med doktorgrad til å drifte de masterstudiene som foreslås?

– Jeg tror ikke det. Vi sliter allerede i dag med å rekruttere folk som har doktorgrad, og som har våre profesjonsutdanninger. Jeg har forsvart femårig utdanning til barnevern, fordi jeg mener studentene skal ut i veldig komplisert arbeid og ta vanskelige vurderinger. Og jeg har tro på kompetanseheving. Men her ligger det en stor utfordring til myndighetene. Hvis vi skal tilby fem års utdanning til folk som skal ut å jobbe i barnevernet, forutsetter det blant annet undervisnings- og veiledningskompetanse utover det vi har i dag, sier Studsrød.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.10.2019
13:34
22.10.2019 16:05



Mest lest

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

BRUK OG KAST: Tre uker etter at hun fikk økt stillingsprosent, ble Marit Lysgård Amundsen oppsagt fra jobben i Rauma kommune.

Sidsel Hjelme

Marit (36) fikk endelig fast jobb etter seks år. Så kom et brev i posten

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

I slutten av forrige måned ble en malebedrift i Oslo slått konkurs. Årsak: Arbeidsgiver hadde ikke betalt ut 22.000 kroner i feriepenger, som han skyldte en av sine ansatte. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Maler slo arbeidsgiveren konkurs da han ikke fikk 22.000 kroner i feriepenger

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Erna Solberg diskuterer med statsrådene Henrik Asheim og Abid Raja.

Stian Lysberg Solum / NTB

Pensjon: Her vil regjeringen kutte

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Det kan bli streik blant sykepleierne i kommunene etter at et flertall av medlemmene sa nei til resultatet i lønnsoppgjøret.

Tri Nguyen Dinh

Sykepleierne vraker årets lønnsoppgjør. Nå øker streikefaren

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

Ferietillegget for dagpenger blir ikke gjeninnført – regjeringen og Frp sier nei

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

VEMODIG OPPRYDDING: Når Svea-gruvene jevnes med jorden, er det tøft for gruvebuser med lang fartstid.

Brian Cliff Olguin

Det stikker i hjertet på gamle gruvearbeidere – hele Svea-samfunnet skal vekk

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

FRA VONDT TIL VERRE: Taxisjåførene Svein Skavang Graadal (til venstre) og John-Egil Dahl bruker mye av arbeidsdagen på å vente på neste tur. Med flere drosjer som skal konkurrere om de samme kundene, kan det bli enda mer ventetid.

Tormod Ytrehus

Taxisjåførene Svein og John-Egil frykter for fremtiden med de nye reglene fra 1. november

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

SKIKKELIG SKUFFA: – Jeg ble så irritert over årets lønnsoppgjør, sier Marit Berg.

Katharina Dale Håkonsen

Mens topplønte i staten fikk 5.700 kroner mer i lønn, fikk resepsjonsvakt Marit 1.700: – Jeg ble så irritert

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Øystein Hole falt fra et stillas og skadet seg stygt. Så gikk forsikringsselskapet konkurs. Nå skal Høyesterett avgjøre om han kan få føre saken sin for norsk rett.

Britt Andreassen (Innfelt foto: privat)

– Jeg klarer ikke å se at dette skal være en diskusjon. Jeg falt og ødela meg på jobb – og jeg var forsikret

Nytt om navn:

Espen Barth Eide

Espen Barth Eide

Sissel M. Rasmussen

Espen Barth Eide risikerer å miste sikker stortingsplass for Ap

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen.

Jan-Erik Østlie

Det vil føles urettferdig hvis sykepleierne får mer enn andre, mener FO-lederen

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

EIN TILSETT MÅ JOBBE I 15 ÅR: For å tene like mykje som Choice-sjef Torgeir Silseth gjer på eitt år, må ein tilsett jobbe fulltid i 15 år.

Nordic Choice Hotels

Hotellansatte må jobbe i 15 år for å tjene like mye som sjefen gjør på ett år

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.

Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

SAVNER TRYGGHETEN: Assisterende varehussjef Omed Poor er veldig glad i arbeidsplassen sin, og vil at alt skal være på stell på Ikea Furuset.

Jan-Erik Østlie

Ikea-lederen måtte selv stoppe en tyv: – Savnet etter vekterne er stort

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Jan-Erik Østlie

Vekterne fortsetter streiken etter mislykket mekling. Nå kan det bli opptrapping

Siv Jensen

Siv Jensen

Jan-Erik Østlie

Siv Jensen mener LO misbruker bistandspenger

Debatt

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Dette er ikke bare en streik for en levedyktig lønn, det er en streik for anerkjennelsen av yrket vårt og kampen om fremtiden, skriver Lukas S. Homestad. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

For min del, som permittert vekter siden midten av mars, blir jeg forbannet av dette


Flere saker