JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Det koster penger å heve kompetansen, men det koster mer å la være, mener Mari Trommald, direktør i Bufdir.

– Det koster penger å heve kompetansen, men det koster mer å la være, mener Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Eirik Dahl Viggen

Alvorlige tall i barnevernet bekymrer. Nå stilles det krav om mastergrad for de ansatte

Tydelige krav til bemanning og kvalitet skal sørge for at de mest utsatte barna får hjelp.



22.10.2019
13:34
22.10.2019 16:05

solfrid.rod@lomedia.no

• 21 prosent av de ansatte oppgir at de i liten eller noen grad kan identifisere omsorgssvikt

• 66 prosent svarer at de i liten eller noen grad har kompetanse til å vurdere omsorg hos foreldre med annen sosial, kulturell eller erfaringsmessig bakgrunn

• 29 prosent mener de i liten grad eller noen grad har kompetanse til å unngå ulike former for feilslutninger i arbeidet

Dette framkommer i en rapport Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD).

ph

To nye masterløp

For å tette kompetansehullene foreslår Bufdir krav om femårig masterutdanning for alle som jobber med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet. Andelen med master skal opp fra dagens åtte prosent, til 80. De som skal jobbe på institusjon bør ha minimum bachelor, og flere enn i dag bør ha mastergrad.

Videre anbefaler Bufdir at alle ansatte i det kommunale barnevernet og ledere i institusjonsbarnevernet må ta en nasjonal juridisk eksamen.

Direktoratet anbefaler en ny modell for mastergrader i barnevern, med to nye mastergrader. Den ene er en såkalt integrert mastergrad, et fem års profesjonsstudium. Denne kreves for å få tittelen barnevernspedagog.

Den andre skal være en toårig master i barnevernsarbeid, som kan tas på toppen av ulike bachelorgrader, for eksempel sosialt arbeid og vernepleie. Denne skal ligne dagens master i barnevern, men innholdet bør i større grad rettes mot praksisutøvelse, skriver Bufdir.

– Det koster mer å la være

De ansatte i barnevernet har altfor lenge vært nedprioritert med tanke på utdannelse og kompetansekrav, sier direktør Mari Trommald i en pressemelding.

ph

– Det er på høy tid å gjøre noe med utdanningen, det fortjener både de ansatte og familiene de møter, mener hun.

Trommald påpeker at ansatte i barnevernet har stor makt og stort ansvar. Hun mener det er en god investering å ruste dem bedre til det svært viktige samfunnsoppdraget de er pålagt.

– Disse tiltakene vil koste penger. Men det vil koste mye mer å la være. Til grunn for utredningen ligger det en grundig samfunnsøkonomisk analyse fra Oslo Economics. Den konkluderer med at alle tiltakene vi foreslår for å heve kompetansen i barnevernet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, sier Trommald.

– Glad for forslaget

Barneombud Inga Bejer Engh sier til Aftenposten at hun er glad for forslaget om en femårig, integrert masterutdannelse. De ansatte driver med inngripende myndighetsutøvelse, det krever god kunnskap om barneverns- og forvaltningsrett, i tillegg til kompetanse om barns behov og utvikling, påpeker ombudet.

Hun trekker sammenligning til skolen, der lærerne har fått utdannelse på masternivå og der det er satt tydelige krav til bemanning og kvalitet.

– Dette må også gjelde for barnevernet, der de mest utsatte barna skal få hjelp, sier Engh til Aftenposten.

Saken fortsetter under bildet.

Inga Bejer Engh, barneombud

Inga Bejer Engh, barneombud

Monica Strømdahl

Departementet: – En god rapport

Bufdir-rapporten er laget på oppdrag for Barne- og familiedepartementet, og ligger nå på barneminister Kjell Ingolf Ropstads bord. På spørsmål om hvordan rapporten nå følges opp politisk, svarer statssekretær Jorunn Hallaråker:

ph

«Bufdir har levert en god rapport. Departementet er godt i gang med å vurdere forslagene, men på grunn av omfanget vil departementets arbeid nødvendigvis ta noe tid. Flere av forslagene forutsetter endringer i barnevernsloven. Hvis det er aktuelt å gå videre med disse, vil det skje i egne lovprosesser. Forslagene vil da bli sendt på høring, slik at alle berørte kan uttale seg om dem.»

FO: – Vi heier på ambisjonene

Fellesorganisasjonen (FO) heier på Bufdirs ambisjoner for barnevernet og er spent på hvordan forslagene lar seg gjennomføre i praksis.

– Det er allerede i dag vanskelig å rekruttere nok ansatte, særlig i små kommuner. Rapporten ser ikke godt nok på hvordan kravet om master vil påvirke rekrutteringsgrunnlaget. Det må diskuteres, sier Christian Wiik Kynsveen, AU-medlem og leder av FOs profesjonsråd for barnevernspedagoger.

Kathrine Haugland Martinsen, AU-medlem og leder for sosionomenes profesjonsforbund, mener det er uklart hvor mange utdanningssteder som skal tilby de ulike masterne. Hun er bekymret for at noen studiesteder som i dag tilbyr bachelor i barnevern ikke vil klare å tilby den femårige integrerte masteren fordi de ikke har nok ansatte med doktorgrad eller fordi de ikka har mange nok studenter til at det lar seg gjøre økonomisk.

– Det jobber ca. 5.500 i kommunalt barnevern. Intensjonen om å øke andelen ansatte med utdanning på masternivå er god, men jeg stiller spørsmål ved om det er realistisk at utdanningsinstitusjonene skal tilby to ulike masterløp til et såpass lite felt. Jeg mener det riktige ville være å utvikle en felles master for barnevernspedagogere og sosionomer, sier Martinsen.

Saken fortsetter under bildet.

Kathrine Haugland Martinsen, FO-ledelsen.

Kathrine Haugland Martinsen, FO-ledelsen.

Hanna Skotheim

– Svakhet ved rapporten

De to profesjonsrådslederne mener det er en svakhet at rapporten utelukkende ser på kompetansen, og ikke på ikke kapasiteten. For få ansatte er et stort problem i kommunalt barnevern, mener FO.

ph

Det er alvorlige tall i denne rapporten. 21 prosent sliter med å identifisere omsorgssvikt, 66 har for lite kompetanse til å møte foreldre med annen bakgrunn. Hjelper det med flere ansatte hvis de ikke har nødvendig kompetanse?

– Nei, og vi er helt enige i at kompetansen må heves. Jeg skulle bare ønske at rapporten hadde sett hele feltet mer i sammenheng, og også sett på utdanningen i sosialt arbeid, sier Martinsen.

– Det er haugevis av rapporter som viser at det er behov for økt kompetanse. Vi klapper i hendene for Bufdirs ambisjoner, men dette må sees i sammenheng med ressurser, supplerer Kynsveen.

Saken fortsetter under bildet.

Christian Wiik Kynsveen, FO-ledelsen.

Christian Wiik Kynsveen, FO-ledelsen.

Eirik Dahl Viggen

– Det vil koste mye penger

FO applauderer direktoratets forslag om at det skal stilles tydelige kompetansekrav for ansatte, at alle må ta juseksamen, at nyutdannede skal motta veiledning det første året og at både barnevernstjenster og institusjoner blir pålagt å ta imot studenter i praksis. Men det er problematisk å se barnevernet isolert fra andre tjenester, mener Martinsen og Kynsveen. Barn og familier i barnevernet mottar gjerne hjelp fra flere andre instanser. Både kompetansen og kapasiteten i disse kunne med fordel blitt sett i sammenheng, mener de to.

– Det som bekymrer meg mest er barnevernspedagogens plass i andre tjenester. Barnevernspedagogen spiller en viktig rolle i skole og andre forebyggende tjenester. Når tittelen flyttes over til en femårig master, hva skjer da med det barnevernsfaglige perspektivet i tjenester som ikke krever master, spør Kynsveen.

– Dere understreker tydelig at dette blir dyrt. Bør ikke dere som fag- og profesjonsforbund heie på et slikt løft og kreve de ressursene som trengs?

– Jo, og det gjør vi. Vi heier på ambisjonene, og vi er helt sikre på at kompetansen i barnevernet vil bli bedre. Vi bare minner om at dette vil koste mye penger. Hvis det kreves master for å jobbe i barnevernet, skal vi passe på at ansatte får betalt for det. Vi må også passe på at det ikke blir færre ansatte når lønnsnivået går opp, sier Martinsen.

Professor: – Ikke nok doktorgrader

Ingunn Studsrød er professor på Institutt for sosialt arbeid på Universitetet i Stavanger, og har nylig gitt ut Barnevernspedagog - en grunnbok. På spørsmål om det er realistisk for høgskoler og universiteter å etablere de masterløpene Bufdir anbefaler, svarer hun:

– Det kommer veldig an på hvilken institusjon du spør. Her i Stavanger har vi allerede en master. Vi kunne nok klart å binde den sammen med en femårig profesjonsutdanning. Men vi har 100 studenter på bachelor i barnevern, og kunne ikke tilbydd master til så mange.

ph

Annerledes utdanning

Studsrød minner om at en femårig profesjonsutdanning er noe annet enn dagens løp med tre år bachelor og to år master.

– Praksis er ikke så vanlig på dagens master. Derfor må vi rigge utdanningen helt annerledes for å tilby femårig profesjonsutdanning med praksis.

– Finnes det nok lærekrefter med doktorgrad til å drifte de masterstudiene som foreslås?

– Jeg tror ikke det. Vi sliter allerede i dag med å rekruttere folk som har doktorgrad, og som har våre profesjonsutdanninger. Jeg har forsvart femårig utdanning til barnevern, fordi jeg mener studentene skal ut i veldig komplisert arbeid og ta vanskelige vurderinger. Og jeg har tro på kompetanseheving. Men her ligger det en stor utfordring til myndighetene. Hvis vi skal tilby fem års utdanning til folk som skal ut å jobbe i barnevernet, forutsetter det blant annet undervisnings- og veiledningskompetanse utover det vi har i dag, sier Studsrød.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
22.10.2019
13:34
22.10.2019 16:05



Mest lest

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Elin Westbye er bare 38, men klarer ikke stort annet enn å sove. 16 år er gått siden hun kom inn i Nav-systemet, for å få hjelp.

Yngvil Mortensen

16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Den reduserte skatten før jul er resultat av en slags tvungen sparing i løpet av året, slik at du totalt sett betaler så mye skatt du har plikt til. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

Dette bør du vite om «halv skatt» i desember

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Neste år har du kun krav på 255 kroner dagen for de dagene du er i arbeidsmarkedstiltak. I dag er «lønna» på 411 kroner.

Hanna Skotheim. Innfelt: Leif Martin Kirknes

Nav-ansatte fortviler over regjeringas kutt: – Vil skyve folk over på sosialhjelp, mener Rødts Mimir Kristjánsson

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

BER OM REGEL-ENDRING: Dagens AFP-regler kan føre til at FLT-medlemmet mister alt.

Colourbox

Arbeidsløse «Per» (55) advarer alle som mistet jobben under korona: Du kan tape gullkantet pensjon

Kommentar

Leif Martin Kirknes

«Politikerne har fått strømsjokk», skriver Kjell Werner

Leif Martin Kirknes

Slik vil LO-toppen kutte strømregninga

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Saken om lønnstrekk er oppe for Høyesterett i Oslo i disse dager.

Leif Martin Kirknes

Kan en arbeidsgiver trekke deg i lønn, bare for at det står i arbeidsavtalen? Høyesterett avgjør saken snart

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

GÅR UT OVER MEDLEMMENE: Forbundslederne Jørn Eggum (Fellesforbundet), Mimmi Kvisvik (Fellesorganisasjonen) og Christoffer Beckham (Handel og Kontor) er bekymret for at de høye strømprisene vil føre til at medlemmene får mindre penger å kjøpe for.

Erelnd Angelo/Ole Palmstrøm/Leif Martin Kirknes

Slik kan strømprisen påvirke lønnsoppgjøret, ifølge forbundslederne

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik svarte på utfordringen fra NNN-leder Anne Berit Aker Hansen, og gikk gjennom problemene knyttet til AFP da hun innledet på NNN-landsmøte tirsdag.

Håvard Sæbø

AFP-pensjonen kan bli utsatt til 2024. LO-lederen innrømmer at det er komplisert

Håvard Sæbø

Tillitsvald fekk skriftleg åtvaring: – Aldri kjekt å bli herja med

Colourbox.com

De aller rikeste har en fordel. Derfor øker ulikheten

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Arbeidsminister Hadia Tajik (Ap). Arkivfoto

Jan-Erik Østlie

Det skal bli vanskeligere å ansette midlertidig. Nå vil regjeringa endre loven

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Forbundsadvokat Børge Benum tok saken for barne- og ungdomsarbeideren til arbeidsretten.

Per Flakstad

Hun ble nektet foreldrepermisjon med lønn. Slik gikk det da Fagforbundet og LO tok saken

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

LO ber regjeringa forberede en lønnsstøtteordning, som kan rulles ut raskt hvis det er nødvendig.

Jan-Erik Østlie

Bedriftene må få korona-støtte for å holde folk i jobb, krever LO

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) sier til VG at regjeringen likevel vil innføre pensjon fra første krone fra 1. januar 2022. 

Jan-Erik Østlie

Alle får pensjon fra første krone neste år, ifølge Tajik

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

VI MÅ SNAKKE SAMMEN: Bjørn Bakerød (foran), Guttorm Rue (til venstre) og Svein Ivar Stordalsvold har som topptillitsvalgte i Hæhre og Isachsen tett kontakt. De skulle ønske at flere anleggsfolk turte å lufte vanskelige følelser med andre.

Ole Palmstrøm

Som anleggsarbeider så Bjørn ofte kollegaer i krise. Felles for dem var at de ikke skjønte det selv

PAPIRLØS: «Amir» har verken papirer på hvem han er, eller opphold i Norge. Dermed får han ikke lov til å jobbe.

PAPIRLØS: «Amir» har verken papirer på hvem han er, eller opphold i Norge. Dermed får han ikke lov til å jobbe.

Cathrine Kahrs

«Amir» vil jobbe, men får ikke lov

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

I 2019 ble drift og vedlikehold skilt ut som et eget selskap i Bane Nor – Spordrift. Nå er de ansatte spente på hva som vil skje videre med konkurranseutsettingen.

Morten Hansen

Jernbaneansatte kan juble: Nå stopper Støre anbudskonkurransen på drift og vedlikehold

Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger.

Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger.

Jan-Erik Østlie

Vekterne streiket for å komme ut av lavlønnsfella. Slik er status ett år etter

Ledige og permitterte under koronaen kan nyte godt av feriepenger på dagpenger neste sommer.

Ledige og permitterte under koronaen kan nyte godt av feriepenger på dagpenger neste sommer.

colourbox

Her ser du hvor mye feriepenger du kan få sommeren 2022 hvis du har vært permittert eller arbeidsløs i år


Flere saker