Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

– Det er mentalt slitsomt. Vi spør oss: har jeg vært flink nok? Er det blitt rent nok? Er det klart til neste pasient?

Det sier Lars Vereide til Fagbladet. Han er klinikktillitsvalgt for ambulanse, AMK og pasientreiser, og representerer ambulansepersonell over hele Sørlandet.

Har blitt lyttet til

I slutten av mars gikk Vereide ut i lokalmediene i Agder med bekymring for at allerede utslitte ambulansearbeidere ikke ville være rustet til å ta imot en pandemitopp senere i vår og sommer.

Når Fagbladet snakker med Vereide et par uker senere, er han glad for at ledelsen har lyttet til bekymringene og at de sammen har funnet tiltak for å legge bedre til rette.

p

Blant annet har ambulansearbeiderne fått hjelp til smittevask av ambulansene, og de har fått på plass bedre utstyr for vask av uniformer.

Det er også kjøpt inn og bestilt flere uniformer, siden de byttes oftere enn tidligere. Nå venter de, i likhet med mange andre av landets ambulansetjenester, på leveranser. Det er knapphet på utstyr.

NY ARBEIDSHVERDAG: Ambulansearbeiderne har fått en mye mer krevende arbeidsdag under pandemien. Illustrasjonsbilde.

Frøydis Falch Urbye

Vereide forteller om et stadig høyt arbeidspress og om en arbeidshverdag som er snudd på hodet de siste ukene.

– Vi har mer utetid, selv om antallet oppdrag har gått drastisk ned. Hvert oppdrag tar nå mer tid enn før. Bilene må smittevaskes mellom hvert oppdrag hvor det har vært den minste mistanke om koronasmitte. Vi får heldigvis nå hjelp til smittevask av dem som vanligvis kjører pasientbussen her i området. Sjåførene har fått opplæring i smittevask og det letter arbeidet vårt betraktelig, sier han.

Stressende hverdag

Likevel opplever ambulansearbeiderne en stressende hverdag. Prosedyrer og regelverk har blitt endret nærmest fra dag til dag og det er krevende å holde seg oppdatert.

– Der skoen trykker mest for oss nå, er at det er mentalt slitsomt. Vi spør oss: Er det blitt rent nok, har jeg vært flink nok, er det klart til neste pasient? Og vi er selvfølgelig også redde for å ta med oss smitte hjem, sier han.

Vereide forteller at de har stående beskjed om å kle seg i smittevernutstyr fra topp til tå ved hvert oppdrag hvor det er enten mistanke om eller påvist koronasmitte.

– Det tar tid og det må vurderes raskt ut fra hvilken pasient vi har med å gjøre. Det er også utfordrende at vi på den ene siden blir bedt om å vise måtehold når det gjelder bruk av smittevernutstyr og det at alle pasienter uavhengig av symptomer vil kunne være potensielle smittebærere. Det samme kan vi være, sier han.

I tillegg til dette må ambulansearbeiderne også forholde seg til ulike regimer på ulike sykehus.

– De tre sykehusene i vår region har ulike måter de ønsker å håndtere pasientene på. Det er vanskelig for oss å etterleve alle forventningene. Det hadde vært lettere med like rutiner. Vi føler at vi stadig er litt bakpå, sier han.

Alle er slitne

Lars Vereide roser kollegene for å være veldig tilpasningsdyktige og opptatt av å jobbe så effektivt som mulig. Han håper de klarer seg godt gjennom krisa.

– Så lenge arbeidsgiver har nok folk å sette inn når ansatte havner i karantene, går det bra. Men får vi et stort oppsving i pandemien nå, er jeg bekymret. Jeg er også betenkt over turnusene hvor vi skal jobbe lengre skift. Det skaper unødig slitasje, sier han.

– Men ledelsen er lydhør, og det er bra – vi blir tatt med på råd når det planlegges. Uansett opplever jeg at det er god stemning blant de ansatte selv om vi er slitne, sier han.

SMITTEUTSATT: Medlem i Fagforbundets faggruppe for prehospitale tjenester, Erik Hox, sier at de ansatte er utsatt for en god del stress på jobben i nærkontakt med de sykeste pasientene. Arkivfoto.

Anita Olsen

I kontakt med de sykeste

Ambulansearbeider og medlem i Fagforbundets faggruppe for prehospitale tjenester, Erik Hox ved Oslo universitetssykehus, forteller om det samme.

De har færre, men mer krevende oppdrag. Hver tur tar lengre tid på grunn av påkledning og smittevask av biler i etterkant.

Hox synes dessuten det er krevende å skulle vurdere hva som er riktig i ulike situasjoner med ulike pasienter. Han roser ledelsen for mye og rask informasjon, men han sier at det ofte er så massivt og mye at det er vanskelig å holde tritt.

– Vi må hele tiden ta stilling til hvor «riktige» smitteforholdsregler vi skal ta. Om vi har en pasient uten koronarisiko, skal vi uansett ha munnbind og hansker. Ved mistanke om eller bekreftet smitte skal vi ha dråpesmittesett, som er frakk, hansker, hette, munnbind og visir. Dette blir kronglete i mange tilfeller, særlig hvis vi får oppdrag mens vi er ute og kjører. Vi vurderer også hva som er riktig på offentlig sted; skal vi bruke tid på å verne oss selv eller skal vi gå rett til pasienten? Disse avveiningene er et tilleggsstress i disse dager. Det blir «galt» om du gjør det ene eller det andre, sier han til Fagbladet.

På toppen av det hele føler Hox og kollegene på det å bli utsatt for smitterisiko daglig.

– Vi kommer jo i nærkontakt med de sykeste, sier han.

Mange av de ansatte har vært i karantene, men heldigvis er få av dem blitt smittet.

EGNE KORONABILER: Line Ernestussen forteller at de på Nordlandssykehuset har egne koronabiler som rykker ut sammen med ambulansene.

Privat

Egne korona-biler

Leder av faggruppa for prehospitale tjenester, Line Ernestussen, sier til Fagbladet at det er ulik status for ambulansearbeiderne rundt om i landet – alt avhengig av hvor berørt de er av konronakrisen.

På hennes arbeidsplass, Nordlandssykehuset, er de ennå ikke så hardt rammet, men de forbereder seg godt på det som måtte komme.

– Hos oss har vi egne koronabiler som rykker ut sammen med vanlige ambulanser. Administrativt personell kjører koronabilene og operativt personell kjører de vanlige ambulansene. Når vi kommer fram, er det de operative som går inn til pasienten. Vi tar på smittevernutstyr og tar kun med nødvendige utstyr inn. Om det er mistanke om koronasmitte hos pasienten, fraktes vedkommende tilbake til sykehuset i koronabilen av oss, og de som kjørte koronabilen tar den vanlige ambulansen tilbake, forklarer hun.

Sparer mye tid

Koronabilen er en ambulanse strippet for annet utstyr enn oksygen og det aller nødvendigste. På den måten sparer de tid på smittevask.

– Bilen desinfiseres av administrativt personell og vi operative bytter klær. På denne måten kan vi være klare til neste pasient etter 30–45 minutter. Smittevask av en fullt utstyrt ambulanse tar vanligvis mellom to og tre timer, sier hun.

En annen ting de har gjort, er å fjerne hjemmevakter og heller innføre en ordning med tilstedevakt for ambulansearbeiderne. De som har vakt bor i egne leiligheter mens de jobber, og drar hjem når de har fri.

– På denne måten unngår man å ta med eventuell smitte hjem til familie, sier Ernestussen.

EKSTRA MANNSKAP: Ved St. Olavs hospital i Trondheim er bilene fra den ordinære syketransporten satt inn for å avlaste de gule ambulansene. De bilene bemannes av portørene, sier Hans Kottum.

Privat

Portørene bidrar

Ved St. Olavs Hospital i Trondheim er portørtjenesten også viktig i syketransporten av koronasmittede. Til vanlig opererer portørene de hvite bilene, den ordinære syketransporten. Etter at koronautbruddet kom, har de satt inn flere biler i denne tjenesten og en av dem brukes til transport av smittepasienter. I denne bilen frakter portørene syke med mistanke om eller påvist koronasmitte for å avlaste de gule ambulansene.

– Vi kjører kun de pasientene som ikke trenger medisinsk behandling under transporten. Vi avlaster de gule ambulansene veldig og sammen sørger vi for at ambulanseberedskapen er styrket i Trondheim nå i disse tider, sier Hans Kottum, leder for portørene ved sykehuset.

Bil og utstyr rengjøres etter hver tur, det tar mellom 30 og 40 minutter.

– Vi har holdt på med denne ordningen i to uker nå, og vi kjører hver dag, sju dager i uka. Vi har bra kontroll på dette nå, og vi er godt forberedt dersom det blir verre. Det er jo ikke godt å vite om det er stille før stormen eller om smitten og sykdommen har flatet ut, sier Kottum.

Får hjelp til vask

Christin Ødegård Haslestad er leder for Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial i Agder og selv ambulansearbeider.

p

Hun er tillitsvalgt på heltid og har egentlig påskeferie, men denne uka har hun vakt for ambulansetjenesten i Arendal. Også hun kan fortelle at antall turer har gått ned, men at antall timer på jobb absolutt ikke er redusert.

– Det tar lang tid å gjøre klar bilene mellom oppdrag. Vi kan ikke ta sjanser etter å ha fraktet pasienter med mistanke om smitte. Selv om de fleste tester negativt etter å ha hatt feber, magesmerter, hoste eller snørr, så må vi ta høyde for at det kan være smitte i bilene, sier hun.

Haslestad sier at de har fått hjelp av permitterte bussjåfører fra pasientbussen som hjelper dem med smittevask.

GLAD FOR TILTAK: Tillitsvalgt Christin Ødegård Haslestad er glad for at de nå får nødvendig utstyr til stasjonene sine.

Privat

Får på plass tiltrengt utstyr

– For oss i helsevesenet kommer det også noe «godt» ut av korona. Vi får utstyr som tillitsvalgte og verneombud har etterspurt lenge, sier hun.

På hennes stasjon har de endelig fått på plass en skikkelig vaskemaskin for ambulansetøy. Før hadde de en husholdningsmaskin som ikke garanterte tilstrekkelig vask av tøyet. Nå har de fått en industrimaskin som sørger for god smittevask av klærne.

Også skyllerom med ren og uren sone har kommet på plass i leide brakker på utsiden av akuttmottaket. Her desinfiseres, vaskes og klargjøres bil og utstyr for nye oppdrag.

– Vi skulle selvfølgelig hatt alt dette på plass før, men bedre sent enn aldri, sier hun.