SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

I 1990 ble det gjennomført 834 streiker i amerikansk arbeidsliv. I fjor var det bare 145 konflikter hvor fagbevegelsen benyttet streikevåpenet.

Samtidig er det dobbelt så sannsynlig at det er arbeidsgiverne som går offensivt ut hvis forhandlingene ikke lykkes, viser tall Bloomberg Law har samlet inn for avisa Boston Globe.

• Amerikansk fagbevegelse mister makt: Gikk på viktig tap i høyesterett

Svekket fagbevegelse

Arbeiderhistorikeren Robert Forrant forklarer utviklingen med en svekket fagbevegelse og et klima i USA som de siste 25 til 30 årene har favorisert arbeidsgivere og næringsliv.

– Arbeidsgiverne opplever at de har mer makt og føler at det er de som bestemmer, sier Forrant som jobber ved University of Miassachusetts Lowell.

Han påpeker at det er spesielt virksomheter som kan fortsette driften uten de fagorganiserte, som benytter seg av lockout under forhandlingene.

På 90-tallet ble lockout tatt i bruk i 4,1 prosent av arbeidskonfliktene. De siste årene har det vært en jevn vekst, og nå er det nesten åtte prosent av konfliktene som er utløst av arbeidsgiverne gjennom en lockout.

• Bernie Sanders-kompanjong i Norge for å lære av norske tarifforhandlingar

Mister lønn og forsikringer

Mest utsatt er fabrikkarbeidere og ansatte i helse- og omsorgssektoren. De mest omtalte lockoutene varte i flere måneder og rammet stjernene i NBA og NFL, basket og amerikansk fotball.

Arbeidstakere som blir sperret ute fra arbeidsplassen sin mister både lønn og sosiale ordninger som helseforsikringer. De kan derimot søke om arbeidsledighetstrygd som dekker rundt halvparten av inntekten.

For arbeidsgiverne er det viktig å være trygg på at lockouten skjer i forbindelse med reelle forhandlinger for å unngå erstatningskrav.

Og ifølge arbeidslivsadvokaten Peter Stergios, er arbeidsgiverne veldig bevisste på at lockouten er lovlig.

– En slik dramatisk handling er jo på mange måter som å starte en atomkrig med de ansatte og fagbevegelsen, påpeker han overfor Boston Globe.