Amerikansk fagbevegelse mister makt: Gikk på viktig tap i høyesterett
En dom i amerikansk høyesterett svekker fagforeningenes inntektsgrunnlag og forhandlingsmakt. Skremmende, mener Fagforbundet.
WASHINGTON: Fagforeningsaktivister demonstrerte utenfor USAs høyesterett da partene la fram sine argumenter for dommerne 26. februar i år.
AFSCME
tormod@lomedia.no
ragnhild@lomedia.no
Onsdag kom omsider avgjørelsen fra høyesterett i det som har blitt omtalt som den viktigste rettssaken for amerikansk fagbevegelse på mange tiår. Retten konkluderte med at offentlige ansatte ikke kan bli pålagt å bidra økonomisk til fagforeningenes kollektive lønnsforhandlinger.
Dommen betyr i praksis at fagforeninger i offentlig sektor, som allerede er under sterkt press, kan miste titalls millioner dollar i inntekter, skriver avisen New York Times. Den amerikanske presidenten har allerede bejublet avgjørelsen på Twitter.
Høyesterett: Et brudd med ytringsfriheten
I USA er fagforeningene forpliktet til å hjelpe alle ansatte, ikke bare medlemmer, i arbeidskonflikter. Dette gjelder også saker som ender i retten, noe som kan være svært kostbart for en forening. Derfor er uorganiserte arbeidstakere i mange delstater forpliktet til å betale en såkalt «fair share»-kontingent til fagforeningen. Denne skal dekke kostnadene til ikke-politiske aktiviteter, som kollektive forhandlinger og arbeidskonflikter.
Nå har imidlertid høyesterett konkludert med at ordningen bryter med det første grunnlovstillegget om ytringsfrihet. Dommerne mener det å kreve utbetalinger fra ikke-medlemmer, til fagforeninger som forhandler med det offentlige, tvinger arbeidstakerne til å støtte et politisk budskap som kan gå på tvers av deres personlige overbevisninger.
En av dommerne som tilhørte mindretallet, uttalte at det amerikanske folket nå mister viktig medbestemmelse å arbeidsplassen. Hun mener dommen setter presedens for at dommere i framtiden kan blande seg inn under dekke av å beskytte ytringsfriheten.
• Amerikansk fagbevegelse venter på skjebnedom i høyesterett
Gratispassasjerer
De amerikanske fagforeningene argumenterer med at ikke-medlemmer får tilbakebetalt pengene som er brukt på politiske aktiviteter. Resultatet av dommen er at mange offentlig ansatte vil bli gratispassasjerer, og nyte godt av fagforeningenes arbeid uten å betale for det, mener de. Det vil ikke bare påføre fagbevegelsen tap av inntekter; det vil også svekke deres forhandlingsmakt og politiske innflytelse når færre velger å organisere seg, advarer kritikerne av avgjørelsen.
(Saken fortsetter under twittermeldingen)
Supreme Court rules in favor of non-union workers who are now, as an example, able to support a candidate of his or her choice without having those who control the Union deciding for them. Big loss for the coffers of the Democrats!
— Donald J. Trump (@realDonaldTrump) 27. juni 2018
Offentlig sektor har i de senere årene vært amerikansk fagbevegelses siste skanse. Mens andelen organiserte i privat sektor nå er nede i 6,5 prosent, har mer enn hver tredje arbeidstaker i offentlig sektor hatt medlemskap i en fagforening.
Fagforeninger: – Et politisk angrep
«Etter Janus-rettssaken må fagforeningene redde seg selv» skrev New York Times i en leder-artikkel etter avgjørelsen. Lee Saunders, lederen for AFSCME, fagforbundet som tapte rettssaken, kalte det hele «et nedrig politisk angrep, designet for ytterligere å manipulere reglene i arbeidsfolks disfavør».
Også fra internasjonal fagbevegelse møtes avgjørelsen med fordømmelse. «Dommen er et åpenlyst politisk angrep fra et velstående nettverk av høyreorienterte og fagforeningsfiendtlige tenketanker», sier Rosa Pavanelli, generalsekretær i Public Services International (PSI), den internasjonale organisasjonen for arbeidstakere i offentlig sektor, i en pressemelding.
Mange analytikere peker på at dommen kan få politiske følger. Fagforeninger i offentlig sektor har tradisjonelt vært en viktig støttespiller for Det demokratiske partiet. Med lavere inntekter til fagbevegelsen vil mindre bli investert i kampanjer for demokratiske kandidater, skriver forskere fra Boston University og Columbia University i et innlegg i The Washington Post. Deres forskning har tidligere vist at lover som begrenser fagbevegelsens innflytelse, har gitt både lavere valgdeltakelse og lavere oppslutning om Det demokratiske partiet i delstater og distrikter der slike er innført.
Konservativ dommer sikret flertall
Rettssaken mellom AFSCME og Mark Janus var oppe i samme rettsinstans i 2016, da den endte med stemmelikhet. Senere har Trump utnevnt en dommer, noe som førte til at fem dommere sikret flertall mot 4 stemmer.
Dommen erstatter høyesteretts avgjørelse fra 1977, som skilte mellom nettopp pengene som går til politisk aktivitet og lønnsforhandlinger. Dommen slår også ned på lover i 20 delstater som på ulike måter pålegger offentlig ansatte å bidra til de kollektive lønnsforhandlingene.
• Bernie Sanders-kompanjong i Norge for å lære av norske tarifforhandlingar
Fagforbundet: – Skremmende dom
Forbundsleder Mette Nord mener høyesterettsdommen er et klart politisk signal.
– Vi stiller oss solidariske med amerikansk fagbevegelse som trenger medlemsinntekter for å gjøre jobben sin for arbeidstagere. Derfor beklager vi sterkt utfallet av denne saka. Dommen er et klart politisk signal, skriver Nord i en epost til LO-Aktuelt.
At president Donald Trump tvitrer fornøyd, taler for seg, mener hun.
Som leder i Fagforbundet og visepresident i PSI, den internasjonale organisasjonen for offentlig ansatte, har hun engasjert seg i saken. I februar sendte Fagforbundet et brev til USAs ambassadør i Norge med en oppfordring om ta opp saken.
I går falt altså dommen, og den er det vanlige arbeidsfolk i USA, som taper på, mener Nord.
– Det er skremmende hvordan en slik dom kan påvirke fagforeningers økonomi og dermed true hele fagbevegelsen i USA. Mens vi i Norge og i Fagforbundet ivaretar rettighetene til vanlige arbeidsfolk, ser det ut som det i USA fremdeles råder et prinsipp om at de sterkes rett og individuelle frihet settes høyest, skriver hun.
