Bibiana Dahle Piene

bibiana.dahle.piene@ntb.no

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet har en rekke ganger omtalt kraftsystemet i Europa som «dysfunksjonelt», mens Rødt mener Norge må ta nasjonal kontroll over kraften.

Også energiminister Terje Aasland sa seg enig i at EUs kraftmarked er dysfunksjonelt i en TV-debatt med Senterpartiets Marit Arnstad i slutten av januar.

Nå møter politikerne altså motbør fra analytikere.

– Voksesmerter

– Strømmarkedet i EU er ikke dysfunksjonelt, men det har voksesmerter på grunn av en svært rask overgang fra fossil til fornybar energi, sier analytiker Odin Foldvik Eikeland i Rystad Energi til NTB.

Eikeland peker på at det bare er et par-tre år siden EU kastet seg rundt og bygde vind- og solkraft i rekordfart etter at Putin skrudde igjen gassen fra Russland.

– Det betød en overgang fra stabil til mer ustabil kraftproduksjon. Det var nok litt vanskeligere enn man trodde, sier Eikeland.

Ustabil produksjon gir utslag i store prissvingninger.

– Men nå er man i en fase der man lærer. Dette vil absolutt gå seg til, slår Eikeland fast.

– Ikke sant

Redaktør Gert Ove Mollestad i Montel News følger det europeiske energimarkedet tett.

Han peker på at markedet har løst oppgaven det er satt til, nemlig å sende strømmen dit det er behov, og sikre at det alltid er strøm i kontaktene.

– Selv etter kjempesjokket i 2022 på grunn av bortfallet av russisk gass til Europa, ble det aldri noen strømmangel, sier han.

– Samtidig ser vi at prisene har kommet ned igjen på veldig kort tid. Så markedet har fått til det det skal få til. Å kalle det dysfunksjonelt er rett og slett ikke sant.

– Men å styre etter pris vil jo alltid gi noen utfordringer, og dette har vært tøft for industrien og forbrukere i store deler av Europa, føyer han til.

Ny plan

Om ikke lenge, 26. februar, skal EUs energikommissær Dan Jørgensen legge fram en egen handlingsplan for å strømlinjeforme EUs energisystem og få energiprisene ytterligere ned.

Blant det EU har satt seg fore, er en ambisiøs plan for å erstatte gammel nett med nytt, samt sikre langt bedre mellomlandsforbindelser. Dette skal få strømmen til å flyte friere – og senke prisene.

– Nettutbygging er en joker. Det tar ofte veldig lang tid, advarer Eikeland.

EU har lovfestet et mål om at av all kraft som brukes, skal 42,5 prosent være fornybar innen 2030. I 2023 var andelen bare litt over det halve.

Det hjelper heller ikke at under halvparten av EU-landene har levert inn nasjonale klimaplaner slik de er forpliktet til. Her skal blant annet fornybarandelen innrapporteres.

En tysk propp

En annen propp i systemet er Tyskland, som nekter å dele opp landet i flere prisområder. Det fører til at høye energipriser fra sør, der det er høy etterspørsel og lav strømproduksjon, strømmer til nord – og til kabelen som kobler Tyskland med Norge.

På grunn av dårlig nett greier Tyskland heller ikke å frakte all strømmen som produseres av vindturbinene i nord til markedet i sør.

Det har ført til at vindkraftprodusentene i Nord-Tyskland tidvis har fått betalt for å stanse turbinene selv om det blåser friskt, såkalte motkjøp.

Satser på batterier

Men nå seiler Tyskland opp som en av de ledende batteriprodusentene i Europa. Her bygges nå batterier like store som varehus, som etter hvert kan få en samlet lagringskapasitet på godt over 200 gigawatt.

– Dette vil bidra til å dempe kortsiktige svingninger og øke stabiliteten i det tyske strømnettet, sier Oskar Aase i Rystad Energi til NTB.

– Dette kan bidra til å redusere ekstreme prissvingninger for forbrukerne, sier han.