Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

FriFagbevegelse har fått flere henvendelser fra arbeidstakere som lurer på hvilke regler som gjelder for registrering av arbeidstid.

En av dem er fra en utenlandsk arbeidstaker som jobber ved et ridesenter på Østlandet.

Han skal ikke ha fått betalt det han har krav på fra sin norske arbeidsgiver. Mannen synes det er rart at arbeidsgiveren hans krever detaljerte timelister så lenge han jobber fulltid. Han føler seg mistenkeliggjort og uten tillit.

– Er det ikke arbeidsoppgavene mine som definerer ansettelsesforholdet? Da kan det ikke være nødvendig å skrive timelister for alt jeg til enhver tid gjør, mener mannen.

Ingen lovregler

På spørsmål om hvor detaljerte timelister en arbeidsgiver kan kreve for fulltidsansatte, svarer leder Atle Sønsteli Johansen i LOs juridiske avdeling følgende:

– Det er ingen lovregler om dette utover det som eventuelt framgår av bokførings- og regnskapslovens bestemmelser, sier han til FriFagbevegelse.

I de fleste yrker kan dette i utgangspunktet fastsettes av arbeidsgiver, med mindre det er en tariffavtale eller et arbeidsreglement som har begrensninger, ifølge Sønsteli Johansen.

– En alminnelig begrensning er at det som vedtas av arbeidsgiver må være saklig, sier han.   

Detaljert i noen yrker

Hva som er saklig kan blant annet variere med stillingens karakter og art.

– For yrker som fakturer kunder eller motparter kan det for eksempel både være saklig, og følge av bokførings- regnskapsregler, at det skal være nokså detaljerte krav til timeføring, påpeker han.

Dette detaljnivået kan være aktuelt for blant andre håndverkere, elektrikere og rørleggere. Ifølge lederen i LOs juridiske avdeling er detaljert krav til timeføring uvanlig i andre yrker.

– En begrensning ligger generelt i at praktiseringen av timelister skal være ensartet og lik, og ikke tilfeldig eller kun gjelde for noen få ansatte, understreker Sønsteli Johansen.

Ingen begrensninger

På arbeidsgiversiden er Alexander Cascio avdelingsdirektør for advokattjenestene i NHO. Han viser til regelen i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver har et ansvar for å holde oversikt over hvor mye den enkelte har arbeidet.

– Jeg kan ikke se at det gjelder noen spesifikke begrensninger i hvor detaljerte timelister man kan kreve, utover at det selvfølgelig må være saklig begrunnet og at arbeidsgiver bare ber om de opplysningene som faktisk er nødvendig, sier han til FriFagbevegelse.

Cascio sier at pålegg om føring av detaljerte lister i noen tilfeller kan være et kontrolltiltak.

– Et slikt tiltak må drøftes med de tillitsvalgte før det blir innført, og de ansatte må få god informasjon om gjennomføringen, påpeker han. 

Pålegg om føring av detaljerte timelister kan i noen tilfeller være et kontrolltiltak, ifølge NHOs advokattjenester.

Håvard Sæbø

Ansvar for oversikt

Juridisk rådgiver Ragni Myksvoll Singh i Simployer sier at det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Denne oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte.

– Arbeidsgiver har et ansvar for å ha en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har jobbet, sier hun.

Formålet med regelen er at arbeidsgiver skal ha god oversikt over den enkeltes arbeidstid, samt at Arbeidstilsynet skal kunne kontrollere at reglene for arbeidstid overholdes.

Oversikten kan være elektronisk eller føres manuelt.

Skal vise all arbeidstid

Det er opp til arbeidsgiver å vurdere hvordan oversikten utformes, så lenge den tilfredsstiller lovens krav, ifølge den juridiske rådgiveren.

– Det betyr at arbeidsgiver bestemmer om det er arbeidsgiver eller arbeidstaker selv som registrerer arbeidstiden, men det vanligste er nok at registreringen gjøres av arbeidstaker. At arbeidstaker selv fører timelister, er derfor en vanlig måte å registrere arbeidstiden på, sier hun.

Registreringen skal vise all reel arbeidstid. Det vil si dag og klokkeslett for når arbeidstaker startet og avsluttet arbeidsdagen, tidspunkt for når man har hatt pause og om det er jobbet overtidstimer.