Antall uføre har økt hvert år under Solberg. Nå starter dugnaden for å få folk i jobb
Hvert år siden Erna Solberg (H) overtok som statsminister har det blitt flere uføre her i landet. Nå skal inkluderingsdugnaden få flere i arbeid.
Regjeringen Solberg sliter med å få bukt med nordmenns sykefravær og antall uføretrygdede. Nå starter dugnaden
Jan-Erik Østlie
10 prosent økning i antall mottakere av uføretrygd er tallenes tale med Solberg som statsminister. Nesten hver tiende person i voksen alder mottar uføretrygd.
Da Høyre-lederen rykket inn på Statsministerens kontor i 2013, var det 301.000 mottakere av uføretrygd her i landet. Første kvartal i 2018 hadde antall mottakere av uføretrygd vokst til 329.400 personer.
Onsdag tar Solberg med seg fire statsråder for å lansere inkluderingsdugnaden - der målet er å få flere i jobb.
Rekordhøyt antall
Selv om antall uføretygdede nå er rekordhøyt, vil antallet ifølge Navs prognoser stige ytterligere til 337.200 neste år.
Målt som andel av befolkningen, var andelen uføre riktignok enda høyere i 2003 og 2004, da Kjell Magne Bondevik (KrF) styrte landet med en regjering av Høyre, KrF og Venstre. Da mottok 10,4 prosent av befolkningen uføretrygd.
Men også i prosentandel peker pilene for tiden oppover. Fra 2016 til 2018 har andelen av den voksne befolkningen på uføretrygd steget fra 9,5 prosent til 9,7 prosent.
Noe av økningen må sees i sammenheng med at mottakere av arbeidsavklaringspenger har sunket.
Færre i jobb
Heller ikke sykefraværet, av enkelte omtalt som verdens høyeste, ser det ut til at det er så enkelt å få bukt med.
Første kvartal i 2018 var sykefraværet på 6,4 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Det er så å si det samme som i første kvartal 2014, da fraværet var på 6,48 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Samlet er det færre av oss som er i arbeid nå enn for åtte år siden. Det som på fagspråket kalles sysselsettingsprosenten – altså hvor mange som jobber sett i forhold til befolkningen – har år om annet sunket fra 72 prosent i 2008 til 67 prosent i 2016.
I forbindelse med forslaget til revidert budsjett kunne Finansdepartementet imidlertid melde at «nedgangen ser ut til å ha stoppet opp de siste månedene».
• KrF vil friste uføre tilbake i jobb med skattelettelser
Fem statsråder
Det er blant annet med dette som bakteppe at regjeringen lanserer inkluderingsdugnaden. Den ble første gang omtalt i regjeringsplattformen etter Jeløya-forhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.
Aktører som NHO-direktør Kristin Skogen Lund og Nav-direktør Sigrun Vågeng stiller også på presentasjonen.
Fra regjeringen har Solberg med seg finansminister og Frp-leder Siv Jensen og kulturminister og Venstre-leder Trine Skei Grande, i tillegg til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H).
Arbeidsgivere utfordres
Målet med inkluderingsdugnaden er enkelt formulert: Flere skal i jobb.
Regjeringen har allerede forpliktet seg til at 5 prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».
Hauglie sier til NTB at regjeringen nå utfordrer arbeidsgiverne.
– Vi ønsker at de åpner dørene for mennesker som kanskje har et helt krater i CV-en. Arbeidsgivere som har tatt sjansen på folk som har slitt i livet, forteller at det er bra både for arbeidsmiljøet og for bunnlinjen. Så selv om vi ikke er med i fotball-VM, er vi verdensmestre på dugnad. For at dugnaden skal bli vellykket, må alle bidra, sier Hauglie.
Blågrønn jobbdugnad mot røde uføretall
Regjeringen har på fem år ikke klart å redusere sykefraværet eller unngå at langt flere er blitt uføre. Tallene er ikke bra nok, erkjenner Frp-leder Siv Jensen.
– Det er for mange som er utenfor arbeidslivet, for mange som er uføre og for mange som er langvarig syke, sier Jensen til NTB.
– Vi har som politikere hatt dette i festtalene våre veldig lenge. Men det har ikke skjedd så veldig mye. Nå må det skje noe, mener Frp-lederen.
Sammen med statsminister Erna Solberg (H) og Venstre-leder Trine Skei Grande åpnet hun onsdag en storstilt konferanse om inkludering i arbeidslivet i Oslo.
Jensen vil likevel ikke være med på at regjeringen har mislyktes i kampen for å snu piler som peker feil vei.
– Mislyktes er et for sterkt ord. Dette er en skute det er krevende å snu, sier hun, og peker på én av flere årsaker til at flere blir uføre.
– Det har vært en stor vekst i en del diagnoser og sykdommer hvor du kvalifiserer for uførhet. Det kan ikke fortsette sånn. Det går ikke at det blir færre og færre yrkesaktive som skal betale velferden vår.
10 prosents oppgang
Selv om arbeidsledigheten i Norge har falt markant, er én av fem mellom 20 og 66 år ikke i arbeid. Det utfordrer bærekraften i den norske velferdsstaten og betyr at enkeltmennesker ikke får muligheten til å delta, slår Solberg fast.
– Vi er bekymret for dem som blir gående lenge uten å ha noe å gjøre. De har økt risiko for å måtte leve av trygd og stønader resten av livet, sier hun.
Da Solberg ble statsminister i 2013 mottok 301.000 nordmenn uføretrygd. Snaut fem år senere, første kvartal i år, hadde tallet økt til 329.400 personer. Det er oppgang på 10 prosent. Ifølge Navs prognoser vil antallet stige ytterligere til 337.200 neste år.
– Det synes jeg er leit. Jeg er absolutt ikke fornøyd med det, sier Solberg, som minner om at det tar tid å få tiltak til å virke.
– Å bli ufør er slutten på en lang prosess som begynner med at du ikke får god nok behandling for psykiske lidelser eller går lenge på arbeidsavklaringspenger (AAP). Men nå er det færre på AAP, og antallet unge som står utenfor arbeidsmarkedet, har gått ned med 5.000. Det vil du først kunne avlese i uføretallene for unge om fem-ti år, sier Solberg.
Et annet problem regjeringen baler med, er sykefraværet, som ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har ligget stabilt rundt 6,5 prosent i en årrekke.
Tre tiltak
Venstre-leder Trine Skei Grande understreker at regjeringen nå for det første vil styrke arbeidsgiveres motivasjon og evne til inkludering, slik at de ansetter flere i fast, ordinært arbeid.
– For det andre vil vi utvikle tilbudet særlig for arbeidssøkere med rus og psykiske lidelser, slik at flere kan delta i arbeidslivet. Og for det tredje vil vi at mulighetene for opplæring skal styrkes. Flere skal bli kvalifisert inn i arbeid, understreker Grande.
Både hun og Jensen peker på at Norge nå må utnytte en periode med god økonomisk vekst.
– Veksten bør vi bruke for å inkludere flere inn i arbeidslivet. Sist vi hadde dugnad hentet vi svensker og noen polakker, sier Grande til NTB.
Samlet er det færre av oss som er i arbeid nå enn for ti år siden. Sysselsettingsprosenten – altså hvor mange som jobber sett i forhold til befolkningen – har sunket fra 72 prosent i 2008 til 67 prosent i 2016.
Men både Jensen og Grande fremholder at denne trenden ifølge ferske tall nå har snudd.
