Sykehuset Østfolk, helsefagarbeidere, sykepleiere:
Anwar (24) fikk full stilling og ny opplæring. På dette sykehuset satser de på helsefagarbeiderne
– Jeg er så lei av å si: «Jeg skal bare hente en sykepleier», stønner Aware. Nå har han og ni andre helsefagarbeidere fått full stilling og begynt i et nytt opplæringsprogram ved Sykehuset Østfold.
PÅ JAKT ETTER BLOD: – Mange pasienter er vanskelig å stikke. Noen årer er små, andre sprekker lett, eller de er harde slik at nåla sklir unna, sier fagutviklingsrådgiver Lars Petter Møller. Her hjelper han Rikke Berg Andersen å finne en god vene på armen til Aware Ahmedi.
Erik M. Sundt
karin.svendsen@fagbladet.no
Pasientene slipper dermed å vente på en sykepleier for eksempel når de trenger ny perifer venekanyle.
– Jeg ble veldig stolt da jeg fikk 100 prosent fast stilling tre måneder før jeg tok fagbrevet, stråler 20-åringen.
Rikke Berg Andersen er en av ti som ble plukket ut for å være med i et opplæringsprogram (traineeprogram) for helsefagarbeidere ved Sykehuset Østfold. Men først måtte hun jo ansettes.
– Det er gøy å være så ung og så attraktiv, smiler den ferske helsefagarbeideren.
Akkurat det kan Aware Ahmedi (24) skrive under på. Han er den eneste mannen som ble silt inn i opplæringsprogrammet og samtidig ansatt i full stilling ved Sykehuset Østfold.
– Jeg trodde yrket vårt skulle dø ut på sykehus. Men vi har bevist at sykehuset trenger helsefagarbeidere, sier han.
Flere oppgaver til helsefagarbeiderne
Nå er Rikke Berg Andersen og Aware Ahmedi begge ferdig med første semester i det toårige opplæringsprogrammet som skal gjøre dem bedre i stand til å ivareta pasientene. Sykehuset Østfold har nemlig for få sykepleiere.
For å bøte på sykepleiermangelen skal i første omgang ti helsefagarbeidere få økt kompetanse slik at de er i stand til å utføre flere oppgaver enn før.
Bemanningsavdelingen har ansvar for rekruttering og opplæring. De fikk om lag 120 søkere da de lyste ut de ti stillingene som opplæringskandidater (traineer).
Noen av dem som kom inn, arbeidet allerede på sykehuset, men ingen hadde full stilling. Ett kriterium for å bli med i opplæringsprogrammet var at kandidaten hadde erfaring fra sykehus eller helsehus. De måtte også være motivert for å lære mer, og de skulle ha et ønske om å arbeide på flere fagfelt.
• Sykepleierforbundet vil avslutte sykepleierutdanning for helsefagarbeidere
Pasientene slipper å vente
En kanyle skal ideelt sett skiftes med en gang den gir ubehag eller smerte.
– Jeg er så lei av å si: «Jeg skal bare hente en sykepleier», stønner Aware.
Og han gleder seg skikkelig til selv å kunne legge inn venekanyler og andre oppgaver som hittil har vært forbeholdt sykepleierne. Helsefagarbeiderne får en mer variert og interessant arbeidsdag, og pasientene slipper i mange tilfeller å vente på at en sykepleier blir ledig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HELT TOPP: – Å legge inn kanyle er et høydepunkt, syns Aware Ahmedi. Han er klar etter å ha spritet egne hender, renset huden til Rikke og forsikret seg om at staseslangen på overarmen hennes er passe stram.
Erik M. Sundt
– Positivt at sykehuset utnytter ressursene
Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen syns det er positivt at sykehuset i Østfold tester ut nye måter å jobbe på.
– Det er viktig at helsetjenesten ser på hvordan ulike grupper helsepersonell kan samarbeide og løse oppgavene mest mulig effektivt, sier hun. For å gi god pasientbehandling og utnytte ressursene best mulig mener Erlandsen at lederne bør ta utgangspunkt i de ansattes behov og kompetanse når de planlegger.
– Andre bør se til Østfold
Også Fagforbundet bifaller sykehusets holdning til oppgaveglidning. Iren Luther, leder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, mener opplæring og sertifisering av helsefagarbeidere til flere oppgaver er svært positivt.
– Helsefagarbeidere kan læres opp til det meste, mener hun.
Luther sier at både helsefagarbeidere og sykepleiere må ha opplæring i de oppgavene de skal utføre, og at det er helt greit med fleksibel oppgavefordeling så lenge opplæringen er god.
– Jeg tror andre sykehus kan ha nytte av å se til Østfold nå, sier Luther.
• Norge på topp i bruk av deltid: – Helt vilt at unge helsefagarbeidere ikke får hele stillinger
Et høydepunkt
Første fagdag for de ti helsefagarbeiderne er fordelt på nettopp innlegging av perifer venekanyle (PVK) og smittevern. De lærer også å henge opp og ta ned klare væsker. Helsefagarbeiderne skal altså ikke tilføre blod eller væske med medikamenter.
– Å legge inn kanyle er et høydepunkt, synes Aware Ahmedi.
Men simuleringstreningen viser seg å ikke være helt problemfri. Makkeren Rikke har nemlig ikke store, tydelige vener verken på hender eller i albue.
Aware trenger noen tips fra fagutviklingsrådgiver Lars Petter Møller: Armen skal helst ikke være kald. Av og til hjelper det også å klappe litt på håndbaken for at blodårene skal tre tydeligere fram.
Takket være gode råd, grundige forberedelser og høy konsentrasjon, får Rikke et nesten smertefritt stikk. Aware har all grunn til å være fornøyd med egen prestasjon, og han vokser litt før han kommer på at nå skal Rikke stikke ham. Ingen syns det er noe høydepunkt å bli stukket av noen som gjør det for første gang.
Før Aware, Rikke og kollegene deres blir sertifisert for å legge inn kanyle på egen hånd, får de to halve dager med skulder-ved-skulder veiledning på sine avdelinger. Han på hjerte, hun på kirurgisk avdeling. Etterpå må de dokumentere at de har lagt inn venekanyle på tre forskjellige pasienter under tilsyn av sykepleier.
Neste gang helsefagarbeiderne møtes til fagdag, skal de lære å gi pasienter forstøverbehandling som sykepleier har gjort klart med medikamenter.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORDEL FOR PASIENTEN: – Helsefagarbeiderne blir sertifisert for flere oppgaver først og fremst for pasientenes skyld, sier avdelingssjef Fiona Skjennem (t.h.). Her sammen med seksjonsleder Merete M. Jansen som er den nærmeste leder for helsefagarbeiderne under opplæring.
Erik M. Sundt
Sykehuset satser på helsefagarbeiderne
– Disse ti helsefagarbeiderne får den samme opplæringen som alle andre ansatte i tillegg til forsterket oppfølging i programmet av Bemanningsavdelingen, sier avdelingssjef Fiona Skjennem.
Dette får de i tillegg i regi av bemanningsavdelingen:
• En uke med blant annet obligatorisk opplæring i IKT, dokumentasjon, gjennomgang av medisinsk-teknisk utstyr (MTU), simuleringstrening, hjerte-lunge-redning for helsepersonell (HHLR) og informasjon om rutiner på sykehuset.
• To hele fagdager i året
• Etter hver fagdag får hver enkelt helsefagarbeider skulder-ved-skulder veiledning en halv dag på hovedavdelingen sammen med en sykepleier fra Bemanningsavdelingen.
• Minst to oppfølgingssamtaler per år sammen med leder fra Bemanningsavdelingen og leder på hovedavdelingen.
• De kan ta kontakt med seksjonsleder for opplæringsprogrammet etter behov
• Møte i refleksjonsgrupper tre ganger per år
• Her startet de sin egen helsefagarbeider-utdanning for å møte nye krav fra kommunen
Større fleksibilitet
Første semester arbeider hver helsefagarbeider på en bestemt avdeling. I løpet av de to opplæringsårene arbeider de også på to andre avdelinger. De vil da være knyttet til sin moderavdeling mellom 50 og 75 prosent. Resten av stillingen kan vikarformidlingen på sykehuset bruke etter behov.
Avdelingssjef Fiona Skjennem understreker at sykehuset har stor tro på de ti utvalgte.
– Dette gjør vi først og fremst for å øke kvaliteten i pasientbehandlingen. Det er en fordel at vi har personell som kan arbeide på flere avdelinger. Og for pasienten er det viktig at flere på avdelingen kan utføre viktige oppgaver, mener hun.
Hun sier at opplæringsprogrammet for helsefagabeidere har kommet for å bli.
– Vi kommer til å gjøre dette så lenge vi trenger helsefagarbeidere med denne kompetansen, og vi dekker nok ikke behovet med det første, sier hun.
Skulle noen be om råd fra Aware Ahmedi, er han helt klar:
– Dette er et kjempegodt tilbud til alle helsefagarbeidere som vil utvikle seg.
