JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Valg 2023

Ap kan miste førsteplassen for første gang på 100 år: – Vil svi

Ikke siden 1920-tallet har Arbeiderpartiet vært noe annet enn landets største parti i valg. 11. september kan Høyre overta tronen.
Høyre-leder Erna Solberg kan være sjef for landets største parti om få dager, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre risikerer å miste tronen hans parti har hatt siden 1920-tallet.

Høyre-leder Erna Solberg kan være sjef for landets største parti om få dager, mens Ap-leder Jonas Gahr Støre risikerer å miste tronen hans parti har hatt siden 1920-tallet.

Jan-Erik Østlie

kenneth.kandolf.haug@ntb.no

– Nå skal vi ikke forskuttere noe som helst, sier valgforsker Bernt Aardal til NTB.

Samtidig er det vanskelig å komme utenom: Nasjonale meningsmålinger for både stortingsvalg og kommunestyrevalg har gått i Høyres favør lenge, og avstanden er til dels stor. Nettstedet Poll of polls viser at 1. september ligger Høyre på 27,9 prosent i meningsmålingene, mot Aps 20,4 prosent. Selv når Høyre har fått en dupp, har ikke det ført til bedre målinger for Arbeiderpartiet.

– Det har ligget litt i kortene at Aps dominans ikke er like tydelig lenger. Selv i stortingsvalget sist fikk de ikke mer enn hver fjerde velger, og det er lenge siden de var dominerende, sier Aardal.

– Vil svi

Han peker på Thorbjørn Jaglands berømte ultimatum fra stortingsvalget i 1997: Om Arbeiderpartiet fikk lavere oppslutning enn i 1993 – 36,9 prosent – ville de gå i opposisjon. Resultatet ble 35 prosent, og partiet har aldri vært i nærheten av den magiske oppslutningen siden.

– Det er klart at det vil nok svi for Ap, men vi har sett at de har måttet ta konsekvensen av at de mister sin dominerende posisjon. Det rødgrønne samarbeidet i 2005 var et uttrykk for det. Etter valgnederlaget i 2001 var det samling i bånn, og en erkjennelse av at veien til makt ligger gjennom koalisjoner med andre partier.

Samtidig var ikke dette en enkel avgjørelse, påpeker Aardal. Både SV og Senterpartiet hadde vært sterke motstandere av Arbeiderpartiet historisk. Mange eldre Ap-medlemmer hadde vanskelig for å ta de to partnerne inn i varmen. Jens Stoltenbergs prosjekt med å bygge en langsiktig rødgrønn allianse fungerte heller ikke i lengden.

– SV ville ikke være med lenger etter stortingsvalget sist. Valget i 2021 så jo ut som en rekordseier for de rødgrønne partiene, med 100 mandater, men under overflaten var det svakheter og sprekker, påpeker Aardal.

Får konkurranse fra venstre

Valgforskningen viste nemlig at Arbeiderpartiet ikke hadde vunnet tilbake det brede sakseierskapet – folk mente ikke jevnt over at de hadde den beste politikken.

De økte heller ikke oppslutningen sin i opposisjon – fra 30,8 prosent i 2013 hadde Ap falt til 26,2 prosent i 2021. Undersøkelser i november 2021 viste dessuten at rødgrønne velgere hadde laber begeistring for Jonas Gahr Støres nye Ap-Sp-regjering, særlig blant de miljøengasjerte.

– Denne regjeringen har skilt seg ut ved at en Ap-ledet regjering får sterk konkurranse fra partier på venstresiden. De har også røket uklar med deler av sine egne velgere og med eget tillitsmannsapparat, blant annet i strømpolitikken, sier valgforskeren.

Prisstigning, strømkrise og Ukraina-krigen har også gjort det vanskelig for Støre å holde skipet flytende.

Kan ikke sammenligne med Danmark

I Sverige er Socialdemokraterna fortsatt det klart største partiet, mens Aps danske søsterparti Socialdemokratiet mistet plassen som kongen på haugen allerede i 2001.

Da erobret Venstre og Anders Fogh Rasmussen regjeringskontorene og begynte et tiår med borgerlig styre i Danmark. Aardal advarer imidlertid mot å trekke slike sammenligninger for langt.

– Det blir en forenklet analyse. I Norge har vi flere andre konfliktlinjer utenom de vanlige, blant annet når det gjelder distriktspolitikk. Norge skiller seg også ut gjennom at vi har kunnet pøse oljemidler inn i økonomien, selv om vi nå må stramme inn, sier han.

Aardal, som i dag er professor emeritus på Universitetet i Oslo og Institutt for samfunnsforskning, mener «den andre enden» av partispekteret er vel så interessant i dette valget.

Han peker særlig på små partier som kan havne på vippen i mange kommuner, og mener Industri- og næringspartiet (INP) skiller seg ut fra andre småpartier som har gjort brakvalg tidligere, som Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) i 2019.

– Svakheten for disse nye partiene, som fanger opp ulike typer misnøye, er at de sprekker opp når det kommer til hverdagen. INP skiller seg ut litt fordi de har satset veldig mye mer på partiorganisasjon. De har mange lokallag og medlemmer, og da kan man tenke seg at de har en noe bedre plattform å bygge videre fram mot stortingsvalget, sier Aardal.

Annonse
Annonse