Arbeidslivet får ikke et eget varslerombud. Derfor sier regjeringen nei

ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Et eget varslerombud på nasjonalt nivå. Det er ett av de viktigste målene for SV i arbeidslivet når partiet, sammen med Ap og Sp, foreslår endringer om varsling i arbeidsmiljøloven.

ph

– Det er åpenbart behov for et eget varslerombud som kan ivareta den som varsler fra et tidlig tidspunkt. Dette var også en klar melding fra varslerutvalgets innstilling. Det henger ikke på greip at regjeringen ikke vil ha dette, sier SVs Solfrid Lerbrekk til FriFagbevegelse.

Styrker ikke varsleren

Regjeringspartiene vender altså tommelen ned. Forslaget oppnår dermed ikke flertall når saken kommer opp til votering i Stortinget onsdag. Regjeringen vil heller legge denne funksjonen til Arbeidstilsynet – til tross for at også et ekspertutvalg, ledet av Anne Cathrine Frøstrup, i fjor tok til orde for å styrke varslersystemet gjennom å opprette et eget ombud.

– Det sier seg selv at dette ikke er en styrking for den eller de som skal varsle. Uansett er det viktig at et varslerombud nettopp har en type uavhengig rolle som kan støtte og bistå varslere, sier Lerbrekk.

Ifølge SV-politikeren er det et behov for mekanismer som kan komme inn på et tidlig tidspunkt i en varslersak og bidra til en god prosess som håndteres på lavest mulig nivå i virksomheten.

– Et varslerombud vil kunne fylle denne viktige funksjonen. Også varslerutvalget mente at det ville være hensiktsmessig å opprette et nasjonalt varslingsombud, forteller hun.

Saken fortsetter under bildet.

Det er viktig at et varslerombud har en type uavhengig rolle som kan støtte og bistå varslere, ifølge SVs Solfrid Lerbrekk.

Sissel M. Rasmussen

Regjeringens lavterskeltilbud

Helge André Njåstad i Frp opplever kritikken fra SV og Lerbrekk som uberettiget. Han påpeker at regjeringen nå gjør betydelige grep for å understreke verdien av å ha gode rammer og oppfølging i prosesser med varsling. Et av grepene er en nemdløsning som også det regjeringsoppnevnte utvalget tar til orde for. Det begrunner han slik:

– Dette lavterskeltilbudet vi nå etablerer for behandling av tvister om gjengjeldelse på grunn av varsling, vil gi en raskere, rimeligere og mer effektiv mekanisme for tvisteløsning enn hva vi har i dag når sakene må bringes inn for domstolene, sier Njåstad til FriFagbevegelse.

ph

Samtidig har regjeringen styrket Arbeidstilsynet som ansvarlig myndighet for arbeidsmiljøloven for å prioritere arbeidet med varsling.

– På den måten kan Arbeidstilsynet gi informasjon og veiledning om varsling og varslingsreglene både til varslere, arbeidsgivere, tillitsvalgte og andre aktører i en varslingssak, påpeker Njåstad, som i likhet med Lerbrekk fra SV er medlem av arbeidskomiteen på Stortinget.

– Det viktige nå er å få på plass et lavterskeltilbud og sikre at både varsler og arbeidsgivere blir ivaretatt i en varslingsprosess, sier han.

Opplagt et behov

Det er viktig, både for virksomhetene det gjelder og for samfunnet, at arbeidstakere sier ifra om kritikkverdige forhold i virksomheten, lyder parolen fra de tre rødgrønne partiene. Rødt støttet SV i forbindelse med et tilsvarende forslag i vinter. Det gjorde ikke Ap og Sp, men begge har nå snudd. Unio og LO har tidligere støttet forslaget om et uavhengig, nasjonalt varslingsombud.

KS (Kommunenes interesseorganisasjon) støtter selve varslingsinstituttet, men er motstander av et ombud, mest fordi varslingssaker vurderes som en leder- og virksomhetsoppgave, men også fordi et ombud kan bli dyrt. KS vil, i likhet med regjeringen, heller styrke Arbeidstilsynet. NHO mener oppgaven til et ombud må være begrenset til informasjon og veiledning.

SV har lenge programfestet å styrke vernet av varslere. De som varsler om lovbrudd og uetisk oppførsel skal ha et særskilt vern mot gjengjeldelse, trakassering og oppsigelse, mener partiet.

– Et varslerombud er viktig fordi vi vet at det dessverre er eksempler på trakassering, gjengjeldelse og motarbeiding av varslere. Det å varsle kan innebære en stor påkjenning for den som varsler, sier Lerbrekk, som minner om at varslerutvalget påpekte at det kan gå svært galt om arbeidsgiver unnlater å handle på et varsel. Folk må vite at saken blir håndtert på en riktig måte, mener SV.

– Det er opplagt at det er behov for et slikt ombud som kan bistå i prosessen. Et ombud kan også bistå den det varsles mot, samt arbeidsgiver og andre som er involvert, sier Solfrid Lerbrekk.

Personlig påkjenning

Lederen for ekspertutvalget, Anne Cathrine Frøstrup, har et godt bilde av hva som svikter når det går galt, selv om utvalget ikke gikk inn i enkeltsaker. Det varierer en del mellom sektorer hvor godt varslingssystemet fungerer.

ph

– Arbeidsgiver unnlater å handle, unnlater å trykke på «den store knappen». Ofte håper man at det vil gå over, sa hun til NTB etter å ha overlevert utredningen til arbeidsminister Anniken Hauglie (H).

Oppdraget til ekspertutvalget var å gjennomgå varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Frøstrup har tidligere vektlagt at de fleste varslersakene går bra, men at det likevel kan gå riktig ille når det først går galt med enorme personlige – og kanskje livslange – kostnader.

Varslersaker har ofte blitt knyttet til metoo-saker, og mange har handlet om hendelser i politiske organisasjoner. De er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven og lå dermed utenfor ekspertutvalgets mandat.