JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

EL og IT mener regjeringens arbeidslivspakke ikke svarer på utfordringene:

Arbeidstilsynet må få mer penger til å stanse sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, mener EL og IT

Regjeringen foreslår å bevilge 25 millioner kroner til en arbeidslivspakke som skal bidra til et trygt og seriøst arbeidsliv. EL og IT Forbundet mener det trengs langt mer for å møte innleieproblematikken.
BEKYMRET:  - Innleie struper det norske arbeidslivet. Det skader fagene, samfunnet og bedriftene. Vi ser at den billige arbeidskraften er blitt selve driveren i mange bransjer, sier Jan Henrik Larsen, forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

BEKYMRET: - Innleie struper det norske arbeidslivet. Det skader fagene, samfunnet og bedriftene. Vi ser at den billige arbeidskraften er blitt selve driveren i mange bransjer, sier Jan Henrik Larsen, forbundssekretær i EL og IT Forbundet.

Knut Viggen

knut.viggen@lomedia.no

Forbundssekretær Jan Henrik Larsen i EL og IT Forbundet synes regjeringens arbeidslivspakke på langt nær monner hvis målet er å sette en effektiv stopper for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen foreslår en Arbeidslivspakke bestående av:

• 6 millioner kroner mer til Arbeidstilsynet for å følge opp og kontrollere utsatte næringer og virksomheter.

• 6 millioner kroner mer til Petroleumstilsynet for å følge opp sikkerheten i petroleumsvirksomheten.

• 8 millioner kroner til norsk deltakelse i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA). Det skal blant annet bidra til bedre samarbeid over landegrensene og styrket oppfølging av arbeidslivskriminalitet.

• 2 millioner kroner til Arbeidstilsynet som skal følge opp ELA nasjonalt.

• 3 millioner kroner til en nemndsløsning for behandling av saker om gjengjeldelse på grunn av varsling.

Antall tilsyn gikk ned

– Vi etterlyser et mer aktivt Arbeidstilsyn, fra 2015 til 2018 har antall tilsyn gått ned fra rundt 18.000 til 13.500 årlig. har også vært en nedgang på rådgivning og veiledning, men etter vår mening er det å være til stede ute på arbeidsplassene helt avgjørende for å møte den dramatiske økningen vi nå ser innen innleie, sier Jan Henrik Larsen.

(teksten fortsetter under bildet)

Antall tilsyn utført av Arbeidstilsynet fra 2015 til 2018.

Antall tilsyn utført av Arbeidstilsynet fra 2015 til 2018.

Arbeidstilsynets årsrapport

Han mener utviklingen er bekymringsfull og synes ikke regjeringens arbeislivspakke møter disse utfordringene godt nok.

– Dette er jo en bevilgning som skal gå til mye mer enn tilsyn. Kuttene som ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og Effektiviseringsreformen red. anm.) representerer et kutt på budsjettene til statlige virksomheter på mellom 0,6 til 0,8% årlig, forklarer Larsen.

– Dette utgjør for Arbeidstilsynet et kutt på 10,5 millioner for perioden 2015 til 2017. Derfor er det et stort etterslep i bevilgningene til Arbeidstilsynet noe som går utover aktiviteten med tilsyn på arbeidsplassene, sier Larsen.

– Sterkere reaksjoner

EL og IT Forbundet mener det må en langt kraftigere økning til. Midlene må målrettes til mer aktivitet ute på arbeidsplassene, samt innføring av langt sterkere reaksjoner overfor aktører som bryter bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven (AML).

– Mer aktivt tilsyn, strengere straffebestemmelser, dette går for sakte, sier Larsen.

Han sier det har vært fokus på bygg og anlegg, noe som er bra, men nå ser innleie ut til å poppe opp igjen andre steder, ikke minst innen industrien.

– Innleie struper det norske arbeidslivet. Det skader fagene, samfunnet og bedriftene. Vi ser at den billige arbeidskraften er blitt selve driveren i mange bransjer. Det gjør at ungdom ikke søker seg til bransjene, lærlinger tas ikke inn, det erstattes av innleie. Jeg pleier å si at et samfunn som ikke klarer å bygge, vedlikeholde og reparere egen infrastruktur er et fattig samfunn. Jeg frykter at vi er på vei dit, sier Jan Henrik Larsen.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte innen elektro, energi, telekom og IT.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse