JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ina Libak om framtida etter pandemien

AUF-lederen: – Unge er redde for at verden etter koronaen vil bli akkurat som før

Ina Libak mener pandemien viser at vi lever utenom jordas tåleevne og viser hvor små vi mennesker er. – Vi trenger en varig endring, mener hun.
IKKE GLEM UNGDOMMEN: – Sammen må vi løfte ungdommen. Hvis ikke kommer de til å få det vanskeligst av alle, sier Ina Libak, to måneder før hun går av som AUF-leder.

IKKE GLEM UNGDOMMEN: – Sammen må vi løfte ungdommen. Hvis ikke kommer de til å få det vanskeligst av alle, sier Ina Libak, to måneder før hun går av som AUF-leder.

Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Ina Rangønes Libak, som er AUF-leder to måneder til, mener det ikke er nok å «reparere» skadene som korona-pandemien påfører oss. Under den så sterkt amputerte Arendalsuka advarte hun statsminister Erna Solberg i en debatt om frykten for å falle tilbake til slik det var før pandemien.

Mange unge er redde

– Mange unge er redde for at verden etter koronaen vil bli akkurat slik den var før pandemien. Det kan vi ikke bare snakke om. Noe må gjøres med handling, mener Ina Libak. sa Ina Rangønes Libak.

– Jeg husker veldig godt de debattene som gikk etter 22. juli, hvor du hørte at nå skal samfunnet bli helt annerledes. Vi hadde lært oss en lekse. Vi sa det i veldig mange uker. I måneder. Ingenting skal bli slik det var før 22. juli. Men så skjedde det ikke noe. Nå sitter vi her og opplever at veldig mye er tilbake til det vanlige, sa Ina Libak.

Det er noe med oss mennesker, mener hun.

– Vi søker oss tilbake til det som er kjent og trygt. Jeg tror ikke man skal ta det for gitt at selv om denne pandemien strekker ut i tid, så kommer det ut noe annet på den andre siden. Til og med jeg, som har lært meg å lage middag fra bunnen og begynt å gå tur i skogen, kommer ikke til å fortsette å gå i skogen og lage middag fra bunnen hver dag. Hvis vi virkelig mener samfunnet skal bli annerledes etter denne pandemien, er vi nødt til å gjøre den jobben selv, sa hun.

– Vi må ikke tenke slik at samfunnet automatisk vil bli bedre igjen. Det har terrorhandlingen på Utøya i 2011 vist oss, sier Ina Libak til FriFagbevegelse når vi ber henne utdype det hun sa.

Etter Utøya

Ina Libak poengterer at hun ikke på noen måte vil sammenligne terrorhandlingen med korona-pandemien, men mener det likevel er viktig å ta med seg lærdommen fra det som har skjedd etter 2011.

– Pandemien gir oss fortsatt en unntakstilstand. Det er lett å tenke at vi nå lærer mye og at alt blir annerledes. Jeg er redd for at vi raskt vil glemme mye av dette. Skal vi lære noe av dette, må vi forandre samfunnet på mange måter. En enorm forbruksvekst er for eksempel ikke så smart. Og de store forskjellene som pandemien fører med seg rettes ikke opp av seg selv, sier Ina Libak.

– Etter 22. juli håpet vi at samfunnet skulle forandre seg på mange måter. Retorikken sier noe annet. Ni år senere har vi fått et enda hardere ordskifte og en høyreekstremisme på framvekst, poengterer hun.

– Skal vi velge annerledes framover og forandre oss krever det at vi gjør det, ikke bare snakker om det. Det er alltid enkelt å velge gammelt framfor nytt, poengterer hun.

Hun peker på to sentrale punkt for at vi kan lære av pandemien:

Økte ulikheter

– Hvis man ikke setter seg ned og tenker på hva man skal endre, vil vi bare beholde det verste fra før pandemien. Da vil vi få en akselrasjon av de underliggende tingene som har ligget der lenge. Kapitalistene tjener seg rike, tar utbytte av krisepenger, mens vanlige folk mister jobben. De svakest stilte rammes og vi får et forstørrelsesglass på ulikhetene, mener AUF-lederen.

– Jeg håper vi nå kan klare det vi ikke har klart ved tidligere kriser: At renholdere ikke får like dårlig lønn, og at rike ikke håver inn dritmye penger på utleie av boliger. At ikke lavere formueskatt er løsningen på alt. Alle som har klappet for sykepleieren må kreve at de får høyere lønn. Og sammen må vi løfte ungdommen. Hvis ikke kommer de til å få det vanskeligst av alle, sier Ina Libak.

– Gjennom pandemien har unge vist solidaritet med eldre. Nå blir det vår jobb å sørge for at ungdommen ikke står igjen som taperen. Ikke russetid, studier på hjemmebane, mange har mistet arbeid og inntekt. Vi må ha en helt ny kurs.

Caroline (20), nyfaglært kokk: – Det blir veldig vanskelig for dem som går ut av læra nå

Politiske skillelinjer

Statsminister Erna Solberg er enig i at veien ut av korona-krisen og hvordan det skal skapes vekst i Norge vil ha politiske skillelinjer med seg. Det gjelder blant annet for hva man prioriterer og hvilke saker man satser på.

– Det er forskjell på det som er smittetiltak og det som er økonomiske tiltak. Det siste kommer vi helt sikkert til å ha politiske diskusjoner om. Det er ingen tvil om at de som rammes hardest av dette er de som har mest marginal og lavest utdanningsbakgrunn i arbeidslivet. Reiselivsnæringen, for eksempel, sysselsetter ekstremt mange og er en inngangsport til arbeidslivet for mange med minoritetsbakgrunn i dette landet. Vi satte en prioritering: Liv og helse først i krisen. Så var det å få unge tilbake til skolen. Så åpnet vi opp for idrettsaktiviteter for disse. Så må vi sørge for arbeid og jobber og få folk tilbake i jobb, sa Erna Solberg.

Se også: Nyutdannede Iasha (30) skulle begynne i drømmejobben. Den forsvant da krisa kom

Annonse

Flere saker

Annonse