JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
– Vi produserer relasjonsskadde barn og ungdommer. Jeg er spesielt bekymret for de yngste barna som blir værende for lenge i et beredskapshjem, sier en behandler i psykisk helsevern. Illustrasjonsfoto.

– Vi produserer relasjonsskadde barn og ungdommer. Jeg er spesielt bekymret for de yngste barna som blir værende for lenge i et beredskapshjem, sier en behandler i psykisk helsevern. Illustrasjonsfoto.

Hanna Skotheim

Barn bor for lenge i beredskapshjem før de flyttes videre: – Alvorlig og bekymringsfullt

I Bufetat sør ventet et barn på fosterhjem i 13 måneder. – Vi har vurdert at de ikke gjør forsvarlig vurderinger av barnets beste, mener Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.



09.06.2021
10:05
09.06.2021 13:20

anne@lomedia.no

Oppholdstiden i beredskapshjem er uforsvarlig lang i Bufetat region sør, som er det statlige barnevernet. Det har Statsforvalteren i Vestfold og Telemark avdekket etter tilsyn i oktober 2020. Rapporten som konkluderer med lovbrudd ble offentliggjort i april.

Det kan være skadelig for et barn å befinne seg i en midlertidig og uavklart omsorgssituasjon over tid. Statsforvalteren vurderer situasjonen til å være alvorlig og bekymringsfull og er ikke til barnets beste, står det i rapporten.

Dette er hovedkonklusjonene:

• Det gjøres ikke forsvarlige vurderinger ved tildeling av beredskapshjem.

• Region sør sikrer ikke forsvarlig varighet i akuttoppholdet.

Mappene til 23 barn

Tilsynet ble gjort etter oppdrag fra Helsetilsynet. Statsforvalteren gjennomgikk mappene til 23 barn. Funnene viser at 67 prosent av barna som akuttplasseres i region sør bor i beredskapshjem mer enn seks uker, og halvparten mer enn tre måneder. Ett barn bodde sju måneder, et annet 13 måneder. Dette står i strid med etatens egen målsetting om at akuttoppholdet skal vare kortest mulig. Dersom barn blir boende lenger enn tre måneder skal det rapporteres.

– Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har fått henvendelser fra kommunale barnevernstjenester og fra andre som indikerer at barn blir for lenge i beredskapshjem, sier Kari Evensen, direktør i oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren.

– Vi har ikke grunnlag for å si at de tar lett på det, men vi har vurdert at de ikke gjør forsvarlig vurderinger av barnets beste ved valg av beredskapshjem, sier Kari Evensen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

– Vi har ikke grunnlag for å si at de tar lett på det, men vi har vurdert at de ikke gjør forsvarlig vurderinger av barnets beste ved valg av beredskapshjem, sier Kari Evensen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.

Privat

Da Helsetilsynet i 2020 ba om at det ble ført tilsyn med akuttilbudet i alle Bufetats regioner, var det opp til statsforvalterne å bestemme hva de ville se nærmere på. Rapportene som nå begynner å komme, viser lovbrudd i flere regioner, også i vest og nord.

Lovbruddene handler om brudd på bistandsplikten, blant annet manglende medvirkning fra barna og at barna blir boende for lenge i beredskapshjem.

Vold på institusjon: – Hadde vi vært et vanlig hjem, ville vi blitt meldt til barnevernet

Lang ventetid på fosterhjem

Årsakene blir av Bufetat region sør forklart til å være sammensatte, ifølge rapporten: Lang ventetid på fosterhjem og utfordringer med å rekruttere hjem som kan ta imot barn med sammensatte behov. Selv om det er ledige hjem i fosterhjemsbanken vurderes de ikke å være riktige for det enkelte barn. Det vises også til at økte krav til dokumentasjon og kvalitetssikring fører til lengre saksbehandlingstid. Bufetat sør mener barnevernstjenestene må ta sin del av skylden: De bruker lang tid på å sende henvisning på fosterhjem når det er bestemt at barnet ikke skal flytte hjem, og i andre tilfeller må Bufetat returnere henvisningen fordi barnets behov ikke er godt nok kartlagt og dokumentert, står det i rapporten.

Statsforvalteren bekrefter at det arbeides med oppfølging.

– Vi har mottatt en grundig tilbakemelding om hvordan Bufetat vil rette opp lovbruddet. Vi er nå i prosess med å svare, sier direktør Kari Evensen.

Les intervju med Kari Evensen hos statsforvalteren i undersaken.

63 ledige fosterhjem

Helle Baadsvik, avdelingsdirektør i Bufetat region sør vedgår at det tilsynet har avdekket ikke er ukjente problemstillinger for etaten.

– Vi jobber kontinuerlig med å redusere akuttiden på flere felt, alt fra rekruttering av fosterhjem på flere nivåer til intern og ekstern samhandling, sier hun.

– Er det uheldig at et barn blir boende lenge i beredskapshjem?

– Alle akuttplasseringer skal vare så korte som mulig da barnet bor i en uavklart situasjon. Fokus i en akuttplassering kan være flere; noen ganger må det jobbes med barnet i beredskapshjemmet så det er mottakelig for et nytt hjem. Vi er også opptatt av å finne hjem som matcher barnets behov, geografisk plassering, alder og sammensetningen i en familie, sier hun.

Helle Baadsvik er avdelingsdirektør i Bufetat region sør og har ansvar for å følge opp det tilsynet har avdekket av svikt.

Helle Baadsvik er avdelingsdirektør i Bufetat region sør og har ansvar for å følge opp det tilsynet har avdekket av svikt.

Privat

Hun viser til at regionen har 63 ledige fosterhjem og likevel barn som venter.

– Vi kan ikke plassere barn videre uten at vi er sikre på at det blir et tiltak som ivaretar det enkelte barnets behov. Dette er en av grunnene til at barn blir værende i beredskapshjem, sier hun.

Hun har ikke selv møtt noen av dem som har bodd uønsket lenge. Hun sier barna blir ivaretatt av saksbehandler fra lokalt barnevern.

– Barnet kan delta på samtaler med rådgiver fra Bufetat hvis det ønsker det, slik at det har mulighet for medvirkning av egen plassering. Ellers skal barnets synspunkter formidles av saksbehandler fra barnevernet, sier hun.

– Hva mener du selv er mest alvorlig i tilsynet?

– Det er vanskelig å plukke ut, alt henger sammen i det statsforvalteren påpeker, men overordnet har vi brutt bistandsplikten. Det er det alvorlige.

– Vil dere klare å rette opp det som fører til lovbrudd?

– Vi er ydmyke for det tilsynet påpeker og vil fortsette å jobbe for forbedring, sier hun.

Har du hørt denne historien? Nina (25) vil leve av avkastning på bolig og pensjonere seg før 40

– Ingen er overrasket

Baadsvik har gjennomgått tilsynsrapporten og forbedringspunkter med ledere i etaten. Det har også vært en innspillsrunde der medarbeidere har kunnet bidra. Ingvild Skår er en av dem som har vært med på dette. Hun er rådgiver i enhet for inntak og FO-tillitsvalgt. Hun sier ingen av medarbeiderne er overrasket over det som kommer fram i tilsynsrapporten.

– Dette er noe vi vet og som vi jobber med kontinuerlig. Det er en kjensgjerning at vi ofte må ta hjemmet som er ledig. Når det må kjøpes fra private aktører tar det tid. Det er ikke fritt fram å kjøpe fosterhjem, sier Skår.

Ingvild Skår, rådgiver i enhet for inntak og FO-tillitsvalgt, sier ingen er overrasket over det som kommer fram i tilsynsrapporten.

Ingvild Skår, rådgiver i enhet for inntak og FO-tillitsvalgt, sier ingen er overrasket over det som kommer fram i tilsynsrapporten.

Privat

– Hvis det er kjente problemstillinger, hvorfor jobbes det ikke bedre?

– Vi jobber med dette, vi rapporterer på oppholdsdøgn og er pådrivere for at barn kommer i tiltak. Men vi kan ikke flytte et barn ut i ingenting, sier Skår.

Avdelingen hennes har ansvar for barna fra de mottar henvendelse om bistand fram til barna flyttes videre – for eksempel hjem eller i fosterhjem.

– Er det uheldig for barn å bli boende i et beredskapshjem i uoverskuelig tid?

– Hvis det skaper usikkerhet kan det være uheldig. Andre er derimot lykkelige for å komme ut av et vanskelig hjem og få en pause, sier Skår.

Viktig å bruke tid

Hun understreker at det noen ganger er viktigere å bruke tid på å finne riktig fosterhjem eller tiltak, enn å hoppe på det første og beste.

– Det er vel ikke hyggelig å bli tatt i lovbrudd?

– Nei, men oppfatningen er at vi gjør så godt vi kan ut fra rammene.

– Det kan tyde på at det ikke blir så lett å rette opp lovbruddet?

– Vi må jo være optimistiske! Det vil skje en del med barnevernsreformen, når kommunene må organisere flere egne tiltak. For eksempel kan mer familieråd minske behov for bistand fra Bufetat. Vi er opptatt av at man ikke så lett tyr til institusjonsplassering eller fosterhjem, men søker andre løsninger. Det er ikke alltid det å flytte barnet ut som er løsningen, sier hun.

– Dette er løsninger på et lovbrudd som ligger utenfor Bufetat?

– Ja, men mye av jobben vår er å gi råd og veiledning og få kommunene til å tenke annerledes og se flere løsninger i det kaoset de ofte står i, sier hun.

Mye lest: På 70-tallet presset fagbevegelsen på for innvandringsstopp

Bekymret for barna

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark undersøkte ikke oppholdstiden i akuttinstitusjoner i dette tilsynet, men vet fra ordinære tilsyn at barn kan bli boende lenge også ved akuttinstitusjoner, forteller seniorrådgiver Merete Haugen.

Bufetats tall viser at 39 prosent bodde lenger enn seks uker i akuttinstitusjon i første tertial 2021, som er en faglig anbefalt grense.

En behandler i psykisk helsevern som ber om å få være anonym av hensyn til samarbeidsklimaet med Bufetat sør, er svært bekymret for avvik på avvik som avdekkes i etaten. Hun har tidligere meldt fra til statsforvalteren om bekymring for barn som blir for lenge i akuttinstitusjon og beredskapshjem.

– Vi produserer relasjonsskadde barn og ungdommer. Jeg er spesielt bekymret for de yngste barna som blir værende for lenge i et beredskapshjem. Vi gir dem ikke en sjans til å falle til ro når det drar opp mot et år før de kommer i fosterhjem, sier hun.

Det mangler egnede fosterhjem. Det er hovedgrunnen til at barn blir boende for lenge i beredskapshjem. Bufetat sør må nå rette opp lovbruddene som statsforvalteren har avdekket. Illustrasjonsbilde.

Det mangler egnede fosterhjem. Det er hovedgrunnen til at barn blir boende for lenge i beredskapshjem. Bufetat sør må nå rette opp lovbruddene som statsforvalteren har avdekket. Illustrasjonsbilde.

Hanna Skotheim

Tilsyn med akuttilbudet

Helsetilsynet ga i 2020 statsforvalterne i oppdrag å føre tilsyn med akuttilbudet i Bufetats regioner.

Rapportene som nå begynner å komme viser lovbrudd i flere regioner.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark valgte beredskapshjem som tema for sitt tilsyn og har funnet at Bufetat region sør bryter bistandsplikten.

Statsforvalteren: – Det gjøres ikke forsvarlige vurderinger av barnets beste ved valg av hjem

Kari Evensen, direktør i oppvekstavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har svart på spørsmålene:

– Det står i rapporten at det kan være skadelig for barn å bli boende lenge i beredskapshjem og at dere er bekymret. For dem som jobber i etaten kom ikke dette som noen overraskelse. Tar de for lett på oppdraget med å finne egnede hjem til barna?

– Vi har ikke grunnlag for å si at de tar lett på det, men vi har vurdert at de ikke gjør forsvarlig vurderinger av barnets beste ved valg av beredskapshjem. Vi ser i tillegg at det foreligger få konkrete beskrivelser av hvilke forhold ved beredskapshjemmet som samsvarer med barnets behov.

– Av rapporten framgår det at det mangler fosterhjem, og at det er en av årsakene til at barn blir boende for lenge i beredskapshjem. Hva tenker du om at lovbrudd forklares med en slik generell utfordring?

– Mangel på fosterhjem er en stor del av utfordringsbildet og det er et nasjonalt problem. Vi vet at det er vanskelig å rekruttere tilstrekkelig og kvalifiserte fosterhjem. Mange av barna har store utfordringer, og dette krever særlig kompetente hjem. Dette er likevel ikke hele bildet. Som vi påpeker i rapporten har regionen mangler i sin egen saksbehandling/oppfølging knyttet til beredskapshjemmene. Det gjelder matching av barn og hjem, det vil si faglig vurderinger av hva som er det enkelte barns beste, synliggjøring av hvordan barna medvirker og hvordan deres meninger blir vektlagt i prosessen, og det gjelder også hvor lenge barn blir boende i beredskapshjemmene.

– Dere har mottatt svar fra Bufetat på hvordan de vil rette opp brudd på bistandsplikten. Kommer de med konstruktive forslag som beroliger dere på at vi vil se en bedring?

– Bufetat har kommet med en grundig tilbakemelding på hvordan de vil følge opp funnene i rapporten. Flere av tiltakene er egnet til å svare opp forhold vi har belyst. Dette gjelder spesielt tiltak som skal sikre at det i større grad blir foretatt forsvarlige vurderinger i sakene. Vi ser det også som positivt at de etablerer et tettere samarbeid/informasjonsflyt mellom de ulike enhetene som har ansvar for akuttarbeidet. Når det gjelder tiltak som direkte svarer opp utfordringene rundt oppholdstiden, er det litt mer komplisert. Dette må ses i en større sammenheng. Vi er i prosess med dette arbeidet.

Opphold skal vare kortest mulig

Fontene ba direktoratet om kommentar til hva som er deres syn på at barn blir boende for lenge i beredskapshjem. Divisjonsdirektør Kai Agnar Finsnes sendte dette svaret: «Akuttplasseringer er i sin natur midlertidige, i påvente av at barnets langsiktige omsorgsløsning avklares, og opphold i beredskapshjem og akuttinstitusjoner skal være kortest mulig. Det er viktig både med tanke på barnet, og for å opprettholde akuttkapasiteten i etaten. Det kan imidlertid være forhold ved det enkelte barn og situasjonen som tilsier at et lengre opphold i beredskapshjem vil være forsvarlig og til barnets beste, for eksempel i tilfeller der det tar tid å finne et egnet fosterhjem. Bufetat skal være en pådriver for fremdrift. Det er imidlertid kommunenes arbeid i saken som styrer fremdrift mot videre omsorgsløsning for barnet …».

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
09.06.2021
10:05
09.06.2021 13:20



Mest lest

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Tuva Hjartholm synes det kan være vanskelig å vite hvor grensa går for når hun skal si ifra.

Hanna Skotheim

Vernepleier Tuva: – Jeg opplever uønsket seksuell oppmerksomhet åtte av ti vakter

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

FORBLIR SYK: Christine Strandmann får så lite utbetalt i arbeidsavklaringspenger at hun lever under fattigdomsgrensa. – Det er greit at «det skal lønne seg å jobbe», men de laveste ytelsene må ikke være så lave at de gjør folk sykere, sier Strandmann.

Emmie Olivia Kristiansen

AAP dekker ikke behandlingene Christine trenger: – Myndighetene kan ikke skremme folk friske med lave stønader

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Karina Veum ser tilbake på en tid da hun var ny i arbeidslivet og visste lite om rettighetene sine.

Ida Bing

Karina var 18 år og ny i jobben da hun krasjet firmabilen. Så ga sjefen henne skylda

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Profesjonsleder i FO, Hanne Glemmestad har selv vært Nav-leder. Hun sier det kan være ulik praksis fra sted til sted hvordan vedtak blir til. Hun vil ikke spekulere i hva som har skjedd i saken i Nav Indre Østfold.

Hanna Skotheim

Advarer mot heksejakt på Nav-ansatt som ba klient kjøpe grill og drikke vann fra springen

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Rammeavtalen fra 2017 har en kategori for kjøretøy med høy verdi.

Tori Aarseth

Hvor havnet pengene da Aleris leide raske biler og eiendommer for titalls millioner? Nå etterforsker Økokrim

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.

Yngvil Mortensen

Rødt og SV blir opprørt av Linns historie: – Folk blir ikke noe friskere av at ytelsene kuttes

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

OPTIMIST: Linda Wiers Johnsen er optimist, men også sliten av all uvissheten som pandemien har ført med seg da hun ble arbeidsledig.

Brian Cliff Olguin

Butikkansatt Linda (53) mistet jobben under pandemien. Nå er hun lei og vurderer å bytte bransje

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

FJERNES I STOCKHOLM: Konduktører som gir beskjed til lokomotivføreren om at alt er klart er et vanlig syn både på norske og svenske togstasjoner. Nå foreslås det imidlertid å fjerne konduktørene fra lokaltogene i Stockholm.

Morten Hansen

Vil kaste konduktørene ut av toget. Frykter lovløse tilstander

Tri Nguyen Dinh

Mellomoppgjøret for 6.000 maskinførere er ferdig

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

I RETTEN: Renholder Grethe Beck bestrider oppsigelsen fra arbeidsgiveren ISS. Beck har Tourettes syndrom og trenger tilrettelegging fra arbeidsgiver for å kunne stå i jobb. Nå behandles søksmålet hennes i Borgarting lagmannsrett.

Tri Nguyen Dinh

«Glemt» paragraf kan hjelpe renholderen Grethe og andre arbeidsfolk

Colourbox.com

«Firerbanden» overkjører regjeringen – gir 650 millioner kroner mer til pensjonistene

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Et flertall i bystyret i Oslo stemte for mistillit mot miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG). Dermed går hele byrådet av.

Michael Brøndbo

Byrådet i Oslo går av etter mistillit mot Lan Marie Berg

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

IKKE SÅ LIKE SOM VI TROR: Det er en myte at holdningene til økonomisk utjevning står sterkere i Norge enn i andre land, mener Knut Halvorsen og Steinar Stjernø.

Sissel M. Rasmussen

At Norge er et samfunn med små forskjeller, er langt på vei en myte, hevder professorer

Analyse:

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

GA SEG: Da partene i Unio-streiken valgte frivillig lønnsnemnd, ble det satt punktum for årets mellomoppgjør.

Torgny Hasås

Derfor ble det streik på streik og mye uro i årets lønnsoppgjør. En oppsummering

Debatt

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Renholderne skal feires med et standpunkt om at de er viktige, skriver artikkelforfatteren.

Ole Palmstrøm

«Vi er like mye verdt som andre arbeidere i andre bransjer», skriver Naemy Trandum Aasen

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

GODE PENSJONSNYHETER: Å få pensjon for all lønn betyr mye for mange arbeidstakere, spesielt for kvinner og lavtlønte.

Martin Gutttormsen Slørdal

Regjeringen har vedtatt pensjon fra første krone. Se alle endringene her

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

MOBILISERER: Jørn Eggum (til venstre) og Richard Storevik sier at Fellesforbundets handlingsplan er forpliktende, og at den vil bli oppdatert etter hvert som de høster flere erfaringer.

Eivind Senneset

Fellesforbundet ruster seg til kamp mot høyreekstreme: – Kan ikke sitte stille og se på, sier Jørn Eggum

Debatt

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Disse fire budene som er foreslått her er ikke en fullstendig liste, men det er en begynnelse, skriver Mímir Kristjánsson.

Ihne Pedersen

«Med dagens regjering og deres statsfobi hadde vi nok vært oljerikdommen foruten», skriver Mímir Kristjánsson

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

KAN GLEDE SEG: Jonas Gahr Støre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Audun Lysbakken (SV) ønsker å danne regjering sammen. Nå gir svarene fra Fagforbundets medlemmer vind i seilene. Her fra partilederdebatten på TV2 i 2019.

Marit Hommedal / NTB

Disse partiene støtter Fagforbundets medlemmer før valget

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Frp-leder Sylvi Listhaug vil ikke svare hva partiet mener om LOs viktigste saker før stortingsvalget.

Jan-Erik Østlie

Sylvi Listhaug nekter å svare på hva partiet mener om LOs viktigste saker før valget


Flere saker