Barneadvokat reagerer på omsorgsovertakelser: – For mye skjønn og finmåling av omsorg
Advokat i barnerett mener vi må tørre å snakke om barna som kunne fått hjelp hjemme heller enn å flyttes i fosterhjem.
– Før i tiden skulle barnevernet redde barn fra alvorlig psykiatri, rus og vold. Nå driver vi mer og mer med måling av foreldreferdigheter og hva som er god omsorg, sier advokat i barnerett, Thea Totland.
Anne Myklebust Odland
anne@lomedia.no
– Barnevernet skal redde barn fra vanskjøtsel, alvorlig psykiatri, overgrep, vold og rus. Nå har vi beveget oss dit at et flertall av sakene med omsorgsovertakelse begrunnes med at barna ikke får god nok emosjonell omsorg. Dette er subjektivt og basert på for mye skjønn. Det innebærer en finmåling av omsorg som kan bære galt av sted, varsler advokat Thea Totland i Barneadvokatene.
Dette baserer hun på flere domsslutninger. Hun deltok i en debatt om rettssikkerhet da barne- og likestillingsdepartementet holdt seminar om norsk barnevern i høst.
(Saken fortsetter under bildet.)
I 2015 var advokat Thea Totland en av 268 fagfolk som underskrev bekymringsmeldingen til barneministeren om at barnevernssystemet ikke ivaretar barn på en forsvarlig måte
Anne Myklebust Odland
Tre prinsipper i loven
Barneadvokaten påpeker at det er tre prinsipper i barnevernloven som skal følges: Det biologiske prinsippet om at barn skal vokse opp hos sine foreldre, barnets beste og det mildeste inngreps prinsipp. Totland mener barnets beste er blitt det høyeste prinsippet som trumfer i omsorgsovertakelser.
– Vi befinner oss på toppen av Maslows behovspyramide. Vi lar samfunnet gå inn i familier og vurdere på syltynt grunnlag at det er bedre for et barn å bo i fosterhjem enn å bo hos en mor som har dårlig blikk-kontakt og som drar barnevognen istedenfor å skyve den (ref. dom LB-2018-53823 fra Borgarting lagmannsrett i år). I noen saker bygger konklusjonene på slike premisser. Sånn kan vi ikke ha det. Norge er blitt et så rikt land at vi nå også prioriterer å flytte ut barn som kunne vært hjulpet hjemme, sier hun.
De vanligste årsakene til at barn kommer inn i barnevernet er manglende foreldreferdigheter (18 prosent) og høy konflikt i hjemmet (ni prosent). Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og viser at seksuelle overgrep er årsak i to prosent av sakene, vanskjøtsel utgjør en prosent og foreldres rusmisbruk ni prosent.
• Barnevernet advarer mot foreldrekampanjer på sosiale medier
Foreldre i konflikt
Advokaten mener vi må tørre å snakke mer om barna som kan være plassert på feil grunnlag.
– Det kan være så skadelig å bli hentet ut av familien i stedet for å få hjelp hjemme. Om noen år kommer vi til å få et skred av erstatningssaker fra barn som har vært plassert i fosterhjem, sier hun.
– Hvor mange saker kan det være snakk om der barn ikke burde vært plassert utenfor hjemmet?
– Det vet ingen. Men vi skylder disse barna en stemme. Vi må reflektere over premisser og begrunnelser, så vi er så sikre som mulig på at hver eneste omsorgsovertakelse er treffsikker, sier hun.
Hun mener omsorgsovertakelser som begrunnes i høyt konfliktnivå i familien er blitt en stor utfordring.
– Det er et stort problem at barnevernet går inn i foreldrekonflikter. Det blir det så mye rot av. Her blandes lovverket fra barnelov og barnevernslov. I foreldrekonfliktsakene utløses ofte et skred av bekymringsmeldinger fra nettverk, skole og barnehage, fordi en part er flink til å skape allianser, sier hun.
Totland representerer foreldre som kjemper for barna sine. Hun vedgår at hun har et skjevt utvalg saker, men sier til Fontene at hun har for mange saker som er for dårlig utredet til at de kan være unntaket.
Hjelp i hjemmet
Ved utgangen av 2017 var 15 597 barn og unge plassert utenfor hjemmet. 24 041 barn og unge i alderen 0-22 år fikk hjelpetiltak i hjemmet, av typen råd og veiledning, avlastning, besøkshjem.
– Hjelpetiltak er selvfølgelig det som bør prioriteres dersom det sikrer barnets beste. I 2017 var hjelpetiltak løsningen i 60 prosent av alle barnevernstiltak, sier Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.
(Saken fortsetter under bildet.)
Mimmi Kvisvik understreker at barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. – Dette er et krevende samfunnsmandat som vi som samfunn må støtte opp under, sier hun.
Eirik Dahl Viggen
Hun sier barnets beste står sterkt i Norge, kanskje sterkere enn i noe annet land.
– Det skal vi være stolte over. Barnets beste er grunnlaget når barnevernet overtar omsorgen, sier Kvisvik.
– Er FO bekymret over at det skjer omsorgsovertakelser der man heller burde brukt tiltak i hjemmet?
– Mange barnevernstjenester har arbeidet intensivt med å styrke innsatsen knyttet til hjelpetiltak, og det er gledelig å registrere at antallet omsorgsovertakelser har gått ned etter 2012. Bedre hjelp hjemme for flere barn krever en bedre bemanning i det kommunale barnevernet. Derfor har FO stilt krav om økte ressurser, bemanningsnorm, og tjeneste- og kompetanseutvikling. Ansatte sier de trenger økte ressurser for at barnevernet skal kunne jobbe forebyggende, gi gode hjelpetiltak og tid nok til å involvere barn og foreldre og dokumentere arbeidet forsvarlig. Det vil sannsynligvis begrense antallet omsorgsovertakelser og bidra til bedre saker for fylkesnemnda, sier Kvisvik.
I 2017 ble 777 saker etter barnevernloven paragraf 4-12 prøvd for fylkesnemnda. Barnevernstjenesten fikk medhold i 87,1 prosent av sakene. Over halvparten av sakene gikk videre til overprøving i tingretten.
• Ingen øremerkede midler til flere stillinger i kommunalt barnevern
- Barna er enige i etterkant
Norsk Barnevernlederorganisasjon (NOBO) mener at det ikke foreligger studier eller forskning som kan gi svar på om det foretas for få eller for mange omsorgsovertakelser. Styret svarer skriftlig i en epost: "Vi vil imidlertid hevde at det ikke finnes generelle holdepunkter for at det i dag skjer omsorgsovertakelser der hjelpetiltak er et reelt alternativ. Vi har derimot erfaring med at barn som er tatt ut fra hjemmet som oftest er enige i etterkant, (Mitt Liv) samt at medholdsprosenten for kommunen er svært høy i disse sakene. Vi mener også det er faglig utfordrende å vurdere skadepotensialet ved å la barn forbli i skadelige omsorgsbetingelser, selv med utstrakt hjelp i hjemmet. Hvor lenge kan barnet vente på den nødvendige endringen som må til? Dette gjelder særskilt for de aller yngste barna", svarer styrerepresentant Hadle Blikra.
– Kjenner dere dere igjen i finmålingen av omsorg som beskrives?
– Nei, vi kan heller ikke se at det foreligger studier eller forskning som underbygger en slik påstand.
– Utøves det for mye skjønn i vurdering av omsorgsevne?
– Det er et skille mellom skjønnsmessige vurderinger og barnevernfaglige vurderinger. Våre skjønnsmessige vurderinger er blant annet knyttet opp mot barnevernfaglige vurdering, gjeldende lov- og regelverk, faglige veiledere og tilgjengelig kunnskap fra brukere og forskning, skriver NOBO-styret.
60 prosent av barna kom tilbake
Sakkyndig psykolog og meddommer Ragnhild E. Pettersen viser til at det brukes enorme summer på barn som er plassert utenfor hjemmet og betydelig mindre på effektive hjelpetiltak i hjemmet. Hun mener flere saker er i grenseland og at langt flere kunne vært løst bedre med tiltak i hjemmet.
(Saken fortsetter under bildet.)
Ragnhild E. Pettersen er sakkyndig psykolog og meddommer i mange barnevernssaker.
Nadia Frantsen
– Tanken om at barn plasseres som ikke burde vært tatt ut av hjemmet, er det ikke så mange som vil være med på. De som avviser kritikken viser til grundig saksbehandling både i kommunen og i rettsapparatet. Men både fylkesnemnda og rettsapparatets vurdering er svært avhengig av kommunens fremstilling. Foreldreferdigheter måles og veies uten at verken målemetoder eller resultat er tilstrekkelig fundamentert i forskning eller teori. Vi må ha større treffsikkerhet, sier hun.
Ikke bare en manglende, men også en feilaktig omsorgsovertakelse kan ha enorme konsekvenser.
– Noen barn flytter mange ganger, de har få samvær med foreldrene. Jeg ser hvordan foreldre går til grunne og hvordan barn utvikler betydelig større vansker enn da de bodde hjemme. Det er mange usikre variabler ved å plassere et barn i fosterhjem. Dette må vi også bruke som del av kunnskapsgrunnlaget, sier hun.
Tidligere i høst gikk ut hun ut i media med en bekymring over antall akuttvedtak. I fjor ble det gjort 1342 akutte plasseringsvedtak etter paragraf 4.6 i barnevernsloven. For ca 800 barn (60 prosent) ble det ikke fremmet sak om omsorgsovertakelse. Innen seks uker kom de hjem.
– Et betydelig antall barn blir hvert år utsatt for en potensielt traumatiserende behandling av det offentlige fordi man skal beskytte dem mot noe som etter seks uker ikke lenger er så farlig. Jeg har snakket med barn som i årevis er redde for å bli hentet på skolen eller livredde når det ringer på døren. Jeg forsvarer nød-paragrafen, men min påstand er at inngrepet brukes også der det finnes andre muligheter, og der lovgivers strenge kriterier ikke er oppfylt. Da mener jeg det er rimelig å stille spørsmål ved om det å hente barnet akutt med alle de bivirkninger dette innebærer, virkelig var den eneste måten å beskytte barnet på?
Vil ha team på fylkesnivå
Einar C. Salvesen, psykolog og talsperson for organisasjonen Kompetansenettverk for kvalitet i barnevernet (Kib), mener det offentlige har lagt listen skyhøyt for hva som er god omsorg.
– Pendelen har svingt for langt, vi har tatt vann over hodet. Vi går inn i familier og prøver å måle omsorgsevne på et nivå ingen har kompetanse til. Vi må derimot få bedre dialogprosesser i hjemmet, veiledere som er flinkere til å skape tillit og som får til godt prosessarbeid, sier han.
(Saken fortsetter under bildet.)
Einar Salvesen hevder at barn blir plassert på feil grunnlag. - Vi må interessere oss for den mørke fliken som vi vet er der, sier sakkyndig psykolog Einar Salvesen.
Anne Myklebust Odland
Salvesen mener det bør etableres tverrfaglige team på fylkesnivå som går inn i familier man er bekymret for. Han mener også at en del saker som skyldes oppdragervold kan løses i hjemmet.
– Oppgaven det er å dokumentere at en omsorgsovertakelse er nødvendig burde ikke ligge på et barnevernskontor. Dette bør ligge til team som kan den terapeutiske samtalen, sier han.
Barneadvokat Totland vil ha et nytt system for behandling av akuttvedtak og omsorgsovertakelser. Hun vil bytte ut de 12 fylkesnemndene med 12 særdomstoler.
– Jeg mener vi må ha en egen barne- og ungdomsdomstol som tar over jobben, sier Totland.
I 2017 foreslo et utvalg oppnevnt av regjeringen at domstolene tar over barnesakene. Utvalget mener barnevern og foreldretvister bør behandles i sin helhet av domstolene. Utredningen har vært på høring, og vurderes nå av Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.
• Les reportasjen om familiestøtteprogrammet Home Start
9.000 barn får offentlig omsorg
Barnevernet hadde omsorg for vel 9.000 barn ved slutten av 2017 etter vedtak i fylkesnemnda.
Til sammen var 15.597 barn plassert utenfor hjemmet ved slutten av 2017, 6 600 som et hjelpetiltak.
Barn under omsorg har økt fra 5,3 per 1 000 barn 0–17 år fra 2003 til 8,0 prosent i 2017.
Tallet på barn under seks år med omsorgstiltak har gått ned siden 2015, mens det blir stadig flere i den eldste gruppa over 13 år. Det er en viss økning i aldersgruppa 6–12 år.
Kilde: SSB statistikk barnevern
Om noen år kommer vi til å få et skred av erstatningssaker fra barn som har vært plassert i fosterhjem
Thea Totland
Dommer med dissens
I en dom fra Borgarting lagmannsrett i år, tapte et foreldrepar omsorgen med et mindretall på to mot tre.
Dommen (LB 2018 -53823) viser hvordan foreldreferdigheter blir omtalt og vurdert i retten. Den fagkyndige meddommeren som mener vilkårene for omsorgsovertakelse ikke er tilstede, har orientert advokater og sakkyndige psykologer i en masseutsendelse på mail. Her går det frem at mindtretallet reagerer på hvor bagatellmessige ting foreldrene kritiseres for etter 50 timers observasjon. «Selv velfungerende foreldre ville fått problemer opp mot en slik fasit som tiltaksteamet bygger på». Han påpeker at når man i løpet av 50 timers observasjon ikke har notert mer alvorlige hendelser, er «det for mindretallet vanskelig å forstå annet enn at dette er anførsler som må sies å ligge innenfor det dagligdagse og normale, og at tilbakeføring med eventuelle hjelpetiltak ville være å følge barnevernlovens minste inngrepsprinsipp".
Fysisk og emosjonell omsorgssvikt
Fylkesnemndenes saksbehandlingssystem registrer kun hvilken hjemmel i barnevernloven som nemnda har brukt ved en omsorgsovertakelse.
– Det som gjelder fysisk og emosjonell omsorgssvikt, er den hjemmelen som oftest blir brukt, sier direktør Pernille Pettersen Smith.
I en epost til Fontene skriver hun at vedtak om å overta omsorgen for et barn ikke kan gjøres dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak.
– Foreldrekonflikter og manglende foreldreferdigheter kan alene eller samlet føre til at barnet utsettes for alvorlig omsorgssvikt. Fylkesnemndene har imidlertid ikke noe statistisk grunnlag for å si at foreldrekonflikter og manglende foreldreferdigheter er den vanligste årsaken til omsorgsovertakelse. Av samme grunn kan vi heller ikke si om disse forholdene var mer eller mindre vanlige for 10-20 år siden, skriver hun.
Flere saker
9.000 barn får offentlig omsorg
Barnevernet hadde omsorg for vel 9.000 barn ved slutten av 2017 etter vedtak i fylkesnemnda.
Til sammen var 15.597 barn plassert utenfor hjemmet ved slutten av 2017, 6 600 som et hjelpetiltak.
Barn under omsorg har økt fra 5,3 per 1 000 barn 0–17 år fra 2003 til 8,0 prosent i 2017.
Tallet på barn under seks år med omsorgstiltak har gått ned siden 2015, mens det blir stadig flere i den eldste gruppa over 13 år. Det er en viss økning i aldersgruppa 6–12 år.
Kilde: SSB statistikk barnevern