Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

– Skal du som ansatt i en barnevernstjeneste ha muligheten til å hjelpe hvert enkelt barn, kan du ikke ha over 30 saker, sier stortingsrepresentant Freddy André Øvstegård (SV).

Torsdag fremmet han forslag på Stortinget om å sette i gang et nytt barnevernløft, sju år etter at daværende barneminister Inga Marte Thorkildsens igangsatte sitt barnevernløft i 2011. Øvstegård frykter uforsvarlige tjenester når saksbunkene blir for store.

Men i statsbudsjettet for 2019 er det ikke «øremerket» noen penger til flere stillinger i kommunalt barnevern. Heller ikke etter tirsdagens budsjettforlik med Kristelig Folkeparti.

(Saken fortsetter under bildet.)

Stortingsrepresentant for SV Freddy André Øvstegård.

stortinget.no

Fontenes opptelling med tall fra Statistisk sentralbyrå viser likevel at det ikke skjedde en dramatisk utflating av antall stillinger etter de blå partiene overtok makta fra 2014.

(Saken fortsetter under grafikken.)

SVs vil med forslaget sitt innføre:

• En femårig opptrappingsplan med øremerkede midler, i første omgang 230 millioner kroner fra 2019

• En veiledende bemanningsnorm med maksimalt 15 saker per saksbehandler

• En nedre grense for bemanning i hver barnevernstjeneste

SV hadde barne- og likestillingsdepartementet i 2011 og tar æren for den merkbare økningen i stillinger som startet den gang.

Regjeringen: Barnevernet har økt kapasiteten

– Satsningen på stillinger i det kommunale barnevernet har ført til bedre kapasitet i tjenestene. I tillegg har regjeringen gitt kommunesektoren rammer som har gjort det mulig for kommunene selv å bruke mer ressurser på barnevernet, og det er positivt, sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i Barne- og likestillingsdepartementet til Fontene.

(Saken fortsetter under bildet.)

Statssekretær Tom Erlend Skaug (H) påpeker at barnevernet er oppbemannet under borgerlig styre.

Eirik Dahl Viggen

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser på at antallet stillinger i det kommunale barnevernet økte med 24 prosent (over 1100 stillinger) fra de borgerlige overtok og fram til 2018. Ifølge BLD kan det tyde på at tjenestene er bygget ut på annet vis enn med øremerkede midler.

– Kommunene har jevnt over hatt en klar nedgang i antall fristbrudd for undersøkelser, til tross for at antall saker har økt, påpeker Tom Erlend Skaug.

Ifølge BLD har antall barn per stilling i barnevernet gått tydelig ned etter 2016.

FO: – Ikke godt nok

– Ikke én krone er øremerket nye stillinger i det kommunale barnevernet. Det er for dårlig, sier forbundsleder i FO Mimmi Kvisvik etter det borgerlige budsjettforliket tirsdag.

– Ukentlig får vi meldinger fra barnevernsansatte i kommunene om at de er for få til å gjøre et forsvarlig arbeid.

(Saken fortsetter under bildet.)

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO.

Eirik Dahl Viggen

FO har lenge pekt på behovet for nye stillinger. Barnevernet i kommunene er mange steder på randen av sammenbrudd, advarte Kvisvik under Kommunalkonferansen tidligere i november. Få arbeidsplasser har så høyt sykefravær.

Ifølge forliket økes utgiftene til veiledning av fosterhjem med 25 millioner kroner, og 3,5 millioner kroner går til SOS barnebyers søskenprosjekt, definert som kommunalt barnevern.

(Saken fortsetter under grafikken.)

FO ser mye positivt for barn i budsjettet

Kvisvik trekker fram dette som positivt:

• Økt bevilgning til Landsforeningen for barnevernsbarn

• Familievernet styrkes med 20 millioner kroner

• Barnetrygden øker med 1.000 kroner per året

• Etterforskning av vold og overgrep mot barn styrkes med 40 millioner kroner

De borgerlige partiene styrker også ordningen med varig tilrettelagt arbeid, inkludering av utviklingshemmede i ordinært arbeidsliv og kommunale tjenester for ressurskrevende brukere.