Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

– Hvis vi vet hva ungdommen trenger hjelp til, vet vi hvordan vi gjør det, sier Elin Kristin Alfstad, enhetsleder ved Innlandet barnevernsenter på Gjøvik.

Hun vil at barnevernstjenestene begrunner bedre hvorfor institusjon er det rette tiltaket for en ungdom.

– Vi må få vite hva som er behovet og hva ungdommen er motivert for selv, sier hun.

To av seksten var gode

Hun har gjennomgått 16 bestillinger for 2019. Kun to var konkrete og gode.

p

– I de to bestillingene skjønte jeg at barnevernstjenesten kjente ungdommen de beskrev og hva vi konkret skulle hjelpe med, sier Alfstad.

I en god bestilling er målene og behovene til ungdommen nøye beskrevet og ungdommen selv vet hvorfor han skal bo på institusjon, understreker hun.

– Hva er galt med de andre?

– Det kan være bestillinger med masse informasjon som verken er systematisert eller analysert. Vi kan få mange sider med historiefortelling; elendighetsbeskrivelser og negative hendelser som ligger mange år tilbake, uten at det er vurdert hva dette betyr for ungdommen i dag, sier hun.

Saken fortsetter under bildet.

Elin Kristin Alfstad har gått gjennom 16 bestillinger fra barnevernet der det ble søkt om institusjonsplass. Kun to av dem var gode.

Nadia Frantsen

Hun har også fått presentert diagnoser som ungdommen selv ikke kjenner til, fordi ingen har fortalt dem det.

Barneombudets rapport De tror vi er shitkids, viser at mangelen på gode bestillinger er et generelt problem. Da rapporten ble lansert, var Alfstad invitert til å holde innlegg.

Barneombudet er bekymret for unge på institusjon: – De flytter og flytter og noen får det verre under offentlig omsorg

Vil ta tak med en gang

Alfstad har tidligere jobbet ti år i en kommunal barnevernstjeneste, og understreker at hun har stor respekt for jobben de gjør. Godt forarbeid krever kapasitet og kompetanse, påpeker hun.

– Hva skjer når bestillingene er gode?

– Da kan vi sette i gang å jobbe med det som er mest alvorlig med en gang.

I 2019 flyttet en 15-åring inn på institusjonen. Hun skadet seg selv. Institusjonen fikk en spesifikk bestilling.

– I den lå det at vi skulle samarbeide med foreldrene og at de skulle lære det samme som ungdommen. Vi reiste hjem til dem, og de kom hit. De øvde, og vi evaluerte og veiledet. Etter et halvt år ble jenta skrevet ut.

Frida bodde på hospits og eide ikke engang en tannbørste. Nå hjelper sosionom Marte henne med å få orden på livet

– Hva blir utfallet for en ungdom når bestillingen ikke er konkret?

– Den største forskjellen er at vi må bruke mye mer tid på å arbeide med motivasjon og tillit. Da driver vi inntaksarbeid veldig lenge, sier Alfstad.

Ungdom må medvirke

Alfstad sier de vil vite mest mulig på forhånd, hva ungdommen er opptatt av, om de driver med idrett, musikk eller andre ting.

– Å medvirke er ikke bare at de har lest og godkjent søknaden sin, men at de vet hva den betyr. I de tilfellene det ikke har vært jobbet med dette i forkant, må vi gjøre det, sier Alfstad.

Saken fortsetter under bildet.

Innlandet barnevernssenter jobber etter omsorgs- og endringsmodellen. Armbåndene er en påminnelse om ferdigheten ungdommen trener på den aktuelle uka.

Nadia Frantsen

– Gir dere tilbakemelding til de som ikke får dette til?

– Ja, vi spør hva vi kan bidra med for at søknaden blir best mulig. Vi har også vurdert å informere bedre om hva vi holder på med. Jeg skjønner at det kan være uoversiktelig.

Krever minimumsoppfølging

– Kan det være at barnevernstjenester legger mindre arbeid i dette, fordi de uansett er prisgitt en plass der det er ledig?

– Det kan være en mulig forklaring. Noen ganger er man kanskje presset og må bare få tak i en plass, sier Alfstad.

Men poengterer:

– Barnevernstjenesten må vite nok om institusjonen til at ungdommen får satt seg inn i hva det vil innebære. Det fortjener også saksbehandlere som følger utviklingen. Dessverre ser vi at det er tilfeldig oppfølging. Vi kunne ønske at en minimumsoppfølging ble standardisert og lovfestet.

Da Ole (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon

Har forbedret seg

Gjøvik og Land barnevernstjeneste har to ungdommer boende på Innlandet barnevernssenter og har fått tilbakemelding på at de leverte gode bestillinger.

Leder Anette Rosenlund sier at de har jobbet med å forbedre arbeidet sitt.

Saken fortsetter under bildet.

Leder i Gjøvik og Land barnevernstjeneste, Anette Rosenlund sier at de har jobbet med å forbedre arbeidet sitt.

Privat

– Det handler om måten vi nå dokumenterer arbeidet på. Refleksjoner etter samtaler skrives alltid ned. Vi er blitt mer oppmerksomme på å bearbeide informasjonen, sier hun og legger til:

– Vi har vært gode på å ramse opp alt vi vet i en sak, men for dårlig til å synliggjøre hvordan vi forstår og vurderer informasjonen.

Etter Helsetilsynets rapport ifjor, Det å reise vasker øynene, begynte ledergruppa å drøfte hva som er en god barnevernsfaglig vurdering, de endret maler, og så på hvordan de lot ungdom medvirke. De har også hatt tilsynssaker hos Fylkesmannen hvor det er blitt påpekt mangler.

– Dette har vi brukt for å få til læring om hva vi må gjøre annerledes, sier Rosenlund.