Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I fjor ble 11 bedrifter nektet å levere inn anbud på byggeoppdrag for Oslo kommune fordi de hadde uoppgjorte forhold med Skatteetaten. I tillegg måtte 56 bedrifter betale inn det de skyldte for å være med i konkurransen om byggeoppdrag for Norges største kommune.

Oslo kommune er én av 11 store utbyggere i Norge som har en samarbeidsavtale med Skatteetaten som gir dem tilgang til skatteopplysninger som vanligvis er taushetsbelagte. Formålet er å stoppe useriøse aktører i byggebransjen.

p

75 millioner

Politiets Fellestjenester er den siste virksomheten som har inngått en slik avtale. De andre som har en slik avtale, er store offentlige og private utbyggere som Statsbygg, Forsvarsbygg, Veidekke og Skanska.

Skatteetaten oppgir at samarbeidsavtalene har gitt 75 millioner kroner i ekstra inntekter.

For å få oppdrag hos en av de 11 utbyggerne er det nødvendig å gi utbygger en fullmakt til å sjekke opplysninger hos Skatteetaten: uten fullmakt, ingen jobb.

Opplysningene som utbygger kan sjekke er om skattetrekket og merverdiavgiften er betalt. I tillegg kan de få opplysninger om antall personer som er registrert som arbeidstakere i arbeidstakerregisteret.

Følger opp enkeltprosjekter

– Erfaringen så langt viser at samarbeidsavtalen gir svært god effekt og virker effektivt som en helhet sammen med øvrige krav i Oslomodellen. Avtalen er viktig for blant annet å kontrollere at kommunens leverandører er ajour med betaling av skatter og avgifter. I tillegg innebærer avtalen at Skatteetaten følger opp utvalgte enkeltprosjekter i hele prosjektperioden, etter avtale med kommunens oppdragsgivere, sier byrådssekretær for finans i byrådet i Oslo, Vegar Andersen, til FriFagbevegelse.

Innhenting av informasjon skjer gjennom en automatisert prosess i kommunens eget oppfølgingsverktøy (HMSREG). Fullmakten gjelder fra signering og frem til seks måneder etter at kontraktsforholdet er avsluttet. Både hovedleverandør og underleverandører må levere fullmakten.

Mer effektivt for Skanska

Skanska er en av de store utbyggerne som har hatt samarbeidsavtale med Skatteetaten. Konsernsjef Kristian Brende sier til FriFagbevegelse at de har positive erfaringer med avtalen i de to årene den har fungert.

– Tidligere måtte vi sende inn et skjema til Skatteetaten for hvert prosjekt. For eksempel innebar det at vi måtte sende inn 20 skjemaer for det samme firmaet. Nå kan vi laste ned opplysningene og spre dem ut på de prosjektene som trenger dem, forklarer han.

Avtalen har også ført til at de har fått flere opplysninger tilgjengelig, blant annet antall registrerte arbeidstakere. På enkelte prosjekter har de også et tettere samarbeid med Skatteetaten utfra en vurdering om at dette er prosjekter hvor det er spesielt viktig å holde useriøse ute.

– Dette er en ordning som fungerer bra for oss, men dette burde være opplysninger som var tilgjengelige for alle i bransjen, avslutter Brende.

Viktig for samfunnet

Statsbygg er den største offentlige utbyggeren. Underdirektør Tanja Halonen Dugstad har også gode erfaringer med samarbeidsavtalen.

– Avtalen er viktig for samfunnet, for på den måten får en inn en utestående skatter og avgifter.

p

Hun anslår at det er et ti-talls bedrifter som er utestengt fra kontrakter hos Statsbygg fordi de ikke har betalt skatter og avgifter som de skal.

– De aller fleste gjør opp for seg raskt når vi påpeker at ikke alt er i orden, og det er ikke sånn at bedrifter trenger å være useriøse selv om de har en skatterestanse. Det kan være andre årsaker, sier Dugstad.

Hun anslår at Statsbygg har sørget for at rundt 20 millioner kroner i restanser er innbetalt som følge av samarbeidsavtalen.