INGEBORG VIGERUST RANGUL

ingeborg.rangul@fagbladet.no

I neste års handlingsplan foreslår rådmannen i Bærum kommune å kutte i tilbudet til alle skolebibliotekene i kommunen.

I dag har kommunen totalt 23,5 årsverk skolebibliotekarer. I 2020 vil rådmannens forslag gi 21,2 årsverk, og i 2022 18,8 årsverk.

Eva Kristin Wold er skolebibliotekar og jobber på Gullhaug skole i Bærum. I en 53,33 prosent stilling. Ved siden av har hun en butikkjobb.

– Stillingen min på 20 timer i uken er i utgangspunktet ikke stor nok til å leve av. Jeg slutter i denne jobben som en direkte konsekvens av forslaget, sier Wold, som nå begynner å jobbe på en videregående skole i full stilling.

Hun kan ikke forstå hvordan kommunen skal klare å ansette kvalifisert personell når de tilbyr så små stillinger.

Mer enn å rydde i bøker

De 20 timene hun jobber som bibliotekar i dag dekker ikke behovet lærere og elever har i utgangspunktet.

– De foreslåtte kuttene sier så mye om holdningene øverste ledelse har til oss. Arbeidshverdagen er så mye mer enn å rydde bøker.

En skolebibliotekar finner fram til rettelagt litteratur og hjelper til med leseprosjekt. Wold arrangerer bokprat og lesesirkler og konkurranser.

– Dette kan ikke Ipader erstatte. Her på biblioteket møtes de av en voksen uten forventninger til prestasjoner. Her kan de sitte i fred på en dårlig dag.

Det er første gang Wold opplever trusselen om kutt. Hun har vært ansatt siden 2014 og valgte å organisere seg.

– Jeg må ha noen som tar kampen. Jeg føler virkelig at jeg får støtte fra lærere, FAU og Fagforbundet lokalt.

Opprørt og oppgitt

Sophy Higgins er bibliotekar på Eineåsen skole i Bærum. Dette er fjerde gang på åtte år at jobben hennes er truet.

Første gang hun opplevde det hadde hun vært ansatt i to dager og så vidt rukket å få tildelt en e-postadresse, stilt inn kontorstolen og satt seg inn i de mest grunnleggende oppgavene. Så bar det inn til møte i rådhuset og beskjed om at stillingene skulle fjernes helt om bare et år.

– Så mine nye kolleger ble kjent med meg som en tåresprutende, illsint drage som skjelte ut skolesjefen på informasjonsmøtet. Siden den tid har jeg forholdt meg til kuttforslagene på en mer dempet måte. Men jeg er minst like opprørt og oppgitt over forslagene i dag som i 2010.

(Saken fortsetter under bildet.)

OPPGITT OG LEI: Sophy Higgins gir seg ikke uten kamp. Dette er det fjerde foreslåtte kuttet hun opplever på åtte år.

privat

Konkurrerer mot lekser og dataspill

Higgins kan ikke forstå hvordan det kan forventes av faglærere at de skal holde seg orientert om dagens ungdomslitteratur i tillegg til å levere innenfor sine egne stillinger.

– Vi konkurrerer mot lekser, dataspill, fritidsaktiviteter og sosiale medier om ungdommers tid og oppmerksomhet. Da må vi hoste opp mer aktuelt og gjenkjennelig stoff enn Døden på Oslo S og Fuglane.

Det er 500 år siden den første norske boken ble trykt. Bokår 2019 skal markeres og regjeringen vil bruke 30 millioner til leselyst i bokåret. Dette er den største satsingen på lesing i Norge siden tidlig på 2000-tallet.

– Det er en bitter ironi at de innledende kuttene er foreslått iverksatt i Bokåret 2019. For meg er det en gåte at skolebibliotekarene blir foreslått fjernet i en kommune som hevder å være stolt av elevenes gode leseferdigheter. Jeg kan ikke fatte at det skal være nødvendig å forklare sammenhengen mellom bemannede skolebibliotek og gode lesere blant barn og ungdom, sier Higgins.

Skal ikke redusere noe

Bibliotekarene får støtte fra Ellen Ovenstad, rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

– Det er mer bruk for skolebibliotek og skolebibliotekarer enn noensinne. Det å finne ut av den digitale overfloden ikke er like enkelt for alle. Mange elever kjenner i liten grad til kunnskapskilder og er lite kritiske til det de finner, sier Ovenstad.

Bærum kommune er ikke enig i kritikken fra bibliotekarene. Rekruttering, videreutvikling av bibliotek og tilbud om flotte skolebibliotek vil fortsette.

Anne-Marie Waag, seksjonsleder oppvekst skole i Bærum kommune skriver i en e-post at de ønsker bokåret velkommen og ønsker ikke å redusere noe i forhold til bøker i den sammenheng. Om lesegleden kommer gjennom nettbrett eller papirbok, er den like viktig.

– Skolenes rause papirboksamlinger er og skal være en kilde til leselyst og læring. Samtidig skal vi ha en utvidelse med digitale læringsressurser. Dette er et supplement til dagens bokutvalg.

Arbeidsgruppe skal nedsettes

Waag mener bærumselevene er i en heldig situasjon. Skolene har over mange år hatt et raust skolebibliotekar-budsjett og totalt 23,5 årsverk skolebibliotekarer.

Seksjonslederen skriver at elevene har tilgang til store, flotte skolebibliotek hver dag. Selv med rådmannens forslag til reduksjon ligger bærumsskolen godt over sammenliknbare kommuner på bibliotekarressurser. Tall kommunens ledelse sitter med viser at Oslo og Stavanger har 20 prosent bibliotekarstilling, mens Bærum har 59 prosent.

– God rekruttering er viktig for å sikre våre elever et godt opplæringstilbud. Dersom Rådmannens forslag blir politisk vedtatt vil en nedsatt arbeidsgruppe se på dette. I gruppen vil flere bibliotekarer, skoleledere og lærere i gruppen, samt leder for Folkebiblioteket og representanter fra tillitsvalgtapparatet og HR sitte.