Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagforbundet.no

– Jeg har en gutt som vil bli brannmann. Det er den umiddelbare forklaringa fra Tufte på hvorfor han har valgt å fronte kreftfarene i yrket. Nav har avslått yrkesskadeerstatning. Fagforbundets advokater forbereder sak. Den kan bli lang og tøff med utbretting av personlige helseopplysninger. Tufte vet det og er klar for det.

Ofret egen helse

– Det dreier seg ikke bare om erstatning, men om å få arbeidsgiver og ansatte til å ta helsefarene på alvor. Det dreier seg om at dagens ungdom i brannyrket må beskytte seg bedre. At arbeidsgiverne får opp øynene, forklarer han.

Fagbladet møter den tidligere feieren, røykdykkeren og brannforebyggeren i Bergen et par uker etter den store Lærdal-brannen. En brann der alle var bekymret da flammene truet verneverdige bygninger og slukte titalls hus. Tufte ble bekymret over å se unge kolleger uten ånderettsvern puste inn giftrøyk under etterslukkingen.

– Det gjør meg skremt, sier han.

– Vi har flere tusen mannskaper som gjør en kjempejobb der ute, men arbeidsgiver tar seg ikke råd til å kurse dem ut over det aller nødvendigste. De fortsetter å ofre helsa.

Klærne gikk i oppløsning

Tufte begynte i feiervesenet for 42 år siden, deretter fulgte røykdykkerkarriere i Bergen brann- og redningsvesen inntil en arbeidsulykke medførte overgang til forebyggende virksomhet. Han forteller om rutiner i nær fortid som nærmest kan karakteriseres som idiotisk dårlig.

– Vi besteg skorsteiner innvendig uten støvmaske. Vi gikk på loppemarked og kjøpte gamle dressbukser før vi fikk uniformer. Vi jobbet i fyringskjeler og krabbet i rør kledd med asbest til klærne gikk i oppløsning. Røykdykkerne brukte regndresser. De smeltet under arbeid.

– Og dette er ikke veldig lenge siden. Først for ti år siden begynte brannvesenet å endre rutinene, og først de siste par åra har det vært satt skikkelig fokus på helsefarene i brann- og feiervesen, påpeker han.

Lang vei å gå

– Fortsatt gjenstår mye, bekrefter Jørn Davidsen i Norsk Brannmannsforum. Brannfolk jobber i dag for å skille rene og infiserte soner, isolert vasking av utrykningsklær, tilgang på lett åndedrettsvern ved arbeid som ikke krever røykdykkerutstyr, og tilrettelegging av lokalene for å redusere eksponering av giftstoffer.

Svenske og internasjonale undersøkelser viser at det er på høy tid å forbedre beskyttelsen. I Sverige er det påvist en firedobling av prostatakreft blant brannkonstabler etter ti års tjeneste.

Eksponeringen for farlige stoffer blir ikke mindre. Når et moderne hjem brenner med alt det har av moderne elektronikk og inventar, frigjøres utallige giftstoffer.

Skyhøye verdier

Tufte mener 39 år i tjeneste med mangel på rutiner og ansvarsforhold er grunnen til hans ødelagte helse. Han er i dag helt arbeidsufør og 30 prosent medisinsk ufør.

– Det begynte på en ferie i 1999. Det klødde intenst under armene og i lysken. Jeg fikk blemmer flere steder og ble henvist til hudlege, forteller Tufte.

Kort tid senere ble det påvist kreft i endetarmen. En blodprøve viste at PSA-verdiene var skyhøye. Prostata måtte fjernes. I dag sjekkes han hver tredje måned.

Kreftformene som har rammet Frode Tufte, er de samme som gjentatte internasjonale undersøkelser viser at er overrepresentert blant brannkonstabler.

– I utredningen fra Nav tas det ikke hensyn til arbeidsforholdene, til intens varme som åpner porene i huden for giftstoffene og manglende rutiner med infiserte klær. Sengetøyet vårt ble jo svart etter at vi hadde vært på brannutrykning, forteller Tufte.

Går på med dødsforakt

– Brannkonstablene er hverdagens soldater. Når andre rømmer fra flammer, varme, røyk og gift, går de på med dødsforakt. Nå er det på høy tid å bekymre seg over deres helse og at arbeidsgivere og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tar ansvar. Mitt personlige mål med erstatningssaken er å få dem på banen og få Arbeidstilsynet inn på brannstasjonene. Det er skremmende langt igjen, sier Tufte.

Les også på tv2.no: Truer med å stenge brannstasjoner i Ålesund