JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Streik

Bred oppslutning om tvungen lønnsnemnd

LO på lag med arbeidsgiverne mot resten av fagbevegelsen.
En av tre streiker har blitt avsluttet ved bruk av tvungen lønnsnemnd.

En av tre streiker har blitt avsluttet ved bruk av tvungen lønnsnemnd.

Leif Martin Kirknes

torgny@lomedia.no

Enkelte streiker blir stoppet av regjeringen og Stortinget. Et nytt utvalg anbefaler å videreføre praksisen.

Onsdag fikk arbeidsminister Tonje Brenna en utredning om bruk av tvungen lønnsnemnd. Utvalget har vært ledet av Ådne Cappelen og har vært satt sammen av partene i arbeidslivet.

Utvalget konkluderer med at dagens praksis fungerer bra.

– Vi stiller oss bak konklusjonene, men vi skulle ønske oss et bredere mandat, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud til FriFagbevegelse.

Disse satt i utvalget

Ådne Cappelen, leder

Tone Faugli, LO

Jon F. Claudi, NHO

Henrik Dahle, Unio

Hege Øhrn, KS

Nina Sverdrup Svendsen, Akademikerne

Marte Båtstrand, Spekter

Håvard Lismoen, YS

Daniel Fundingsrud, Virke

Bedre innsyn

Det meste av rapporten er enstemmig. Men Unio, Akademikerne og YS har en egen anbefaling som de ikke fikk flertallet med på.

De tre arbeidstakerorganisasjonene vil ha mulighet for bedre innsyn i prosessen fram til regjeringa fatter sin beslutning om å avslutte en streik med tvungen lønnsnemnd.

I arbeidslivet har partene rett til å gå til konflikt hvis de ikke blir enige etter mekling. Dette har myndighetene ikke noe med.

Men hvis det er fare for liv og helse eller at store samfunnsmessige verdier står på spill, kan regjeringen foreslå for Stortinget at det vedtas en lov om at det er ulovlig å streike. Dette kalles tvungen lønnsnemnd.

Konflikten blir da sendt til Rikslønnsnemnda som vedtar hvordan konflikten skal løses og hvor store lønnstillegg som skal gis.

Lærerstreiken

Rikslønnsnemnda er satt sammen av tre uavhengige representanter, og en fra hver av partene i konflikten. I tillegg har LO og NHO hver sin uavhengige representant med møte- og forslagsrett, men uten stemmerett.

Høsten 2021 ble den 130 dager lange lærerstreiken avsluttet med tvungen lønnsnemnd. Spesielt Utdanningsforbundet reagerte svært sterkt på dette.

Forbundet har klaget Norge inn for ILO, og mener at Norge har krenket ILO-konvensjonene om retten til frie forhandlinger og streikeretten. Utdanningsforbundet mener også at streiken ikke utgjorde noen fare for liv og helse, slik regjeringen hevdet.

Forslag i Stortinget

Etter at streiken var over fremmet Rødt et forslag i Stortinget «om å sikre reell streikerett». Forslaget ble nedstemt, men et flertall i arbeids- og sosialkomiteen mente det var riktig å intensivere dialogen om bruk av tvungen lønnsnemnd.

Det er denne «intensiverte dialogen» som nå har resultert i rapporten fra utvalget ledet av Ådne Cappelen.

Siden 1990 har tvungen lønnsnemnd blitt brukt til sammen 57 ganger. De fleste gangen er det streiker i helsesektoren som har blitt stanset.

Oversikt over tvungen lønnsnemnd

Lønnsnemnd elleve ganger

Siden 2019 har regjeringen vedtatt tvungen lønnsnemnd elleve ganger.

Det vil si at én av tre streiker har blitt stoppet på denne måten. Dette er ganske likt gjennomsnittet for de siste 35 årene.

Utvalget drøftet problemstillinger som har dukket opp i de siste års streiker.

En problemstilling er at parallelle konflikter ikke blir betraktet som selvstendige streiker. Hvis regjeringen bestemmer seg for tvungen lønnsnemnd i den ene konflikten, vedtar de å avslutte begge konfliktene. Det skjer automatisk uten at det reelt sett er grunnlag for det.

Dagens ordning

Et eksempel på dette er streiken i private omsorgsbedrifter som ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i januar 2021.

Da mente Fagforbundet at deres streikeuttak ikke ga grunnlag for tvungen lønnsnemnd. Regjeringas begrunnelse var at streikeuttaket til YS satte liv og helse i fare.

Arbeidsgruppa har også drøftet mulighet for andre former for arbeidskamp for eksempel delvis arbeidsnedleggelse slik det kan praktiseres i Sverige. Arbeidsgruppa avviser ikke dette, men mener at det kreves grundigere utredning av slike endringer før det vedtas.

Der arbeidsgruppas medlemmer skiller lag gjelder innsyn i opplysningene regjeringen bruker når den skal vedta tvungen lønnsnemnd.

Flertallet i utvalget, arbeidsgiverne og LO, ønsker ikke at det gis innsyn i fagdepartementenes vurdering. De mener dagens ordning er bra nok.

Hjemmesykepleien

Unio, Akademikerne og YS mener at mer innsyn i grunnlaget for tvungen lønnsnemnd, vil styrke tilliten til systemet og gi bedre avgjørelse. Dette vil også gi partene mulighet til å korrigere faktiske feil i grunnlaget som regjeringen fatter vedtaket på.

Et eksempel på at grunnlaget for tvungen lønnsnemnd er omstridt, er Unio-streiken i 2021.

Den ble avsluttet etter at streikebemanningen for hjemmesykepleien i bydelene Nordre Aker, Vestre Aker, St. Hanshaugen og Alna i Oslo ble ansett som en fare for liv og helse.

Sykepleierforbundet kunne i etterkant vise til at bemanningen som regjeringen anså som en fare for liv og helse, er vanlig helgebemanning.

LOs faste plass

– Vi ville ha et bredere mandat der vi kunne ha vurdert hele prosessen fra forhandlingsstart til et eventuelt vedtak i rikslønnsnemnda, sier YS-lederen.

Han legger ikke skjul på at spesielt LOs faste plass i Rikslønnsnemnda irriterer de andre organisasjonene.

Men dét ble ikke tema i denne utredningen. 

Warning
Annonse
Annonse