Storbritannia
Britiske arbeidsgivere er positive til mer sykelønn
Mens norske arbeidsgivere får signaler om å være mer kritiske til sykemeldinger, går britene motsatt vei.
Britisk sykelønnsdebatt er stikk motsatt av den norske.
Colourbox
serina@lomedia.no
Den britiske regjeringen vil kreve at arbeidsgivere betaler mer sykelønn, ifølge et nytt lovforslag.
To av tre britiske arbeidsgivere ønsker den nye utgiften velkommen, viser en meningsmåling.
Norske arbeidsgivere oppfordres derimot til å være mer kritiske til å godkjenne sykmeldinger.
Norge har omtrent 63% høyere sykefravær enn Storbritannia.
Flere dager uten inntekt
I dag har Storbritannia tre karensdager. Karensdager er dager som må gå før retten til sykelønn trer i kraft.
Britiske arbeidere mottar altså ikke sykelønn før den fjerde dagen de er hjemme med sykdom.
I lovforslaget vil regjeringen innføre sykelønn fra første dag. Det er det mange som er positive til.
Sju av ti britiske ledere tror at de ansatte vil bli mer produktive, dersom rettighetene deres styrkes, viser meningsmålingen.
Flertallet av sjefene tenker at tiltakene kan være verdifulle for både arbeidstakerne og bedriften.
I Norge får sykemeldte utbetalt sykelønn fra første sykdomsdag. Samtidig er sykefraværet skyhøyt, og NHO mener at Norge må vurdere en ny sykelønnsordning.
En av de mulige løsningene som NHO vil utrede er karenstid; den samme ordningen som Storbritannia vurderer å avskaffe.
Storbritannia: Storrengjøring i arbeidslivet etter 14 år med konservativt styre
Nulltimerskontrakter og minstelønn
Det britiske lovforslaget vil også gjøre nulltimerskontrakter forbudt.
En nulltimerskontrakt er en arbeidsavtale som ikke garanterer arbeidstimer eller lønn for arbeidstakeren. Rundt én million briter er bundet av slike kontrakter.
Over halvparten (64%) av sjefene som deltok i undersøkelsen var imidlertid positivt innstilte til forbudet.
Videre vil politikerne øke den nasjonale minstelønnen, slik at den i større grad vil reflektere dagens levekostnader. Dette støtter 700 av de 1000 lederne som deltar i meningsmålingen.
Det var Storbritannias statssekretær for næringsliv og handel, Jonathan Reynolds (Labour Party), som fremmet lovforslaget 10. oktober 2024. Hittil har lovforslaget vært gjennom to lesninger.
