NTB

– Det kommer til å bli en katastrofe. Nedstengingen er uunngåelig, sier Nikolai Dinev (34). Han har tolv år bak seg som kullgruvearbeider, men det ser ut til å gå mot slutten.

Nikolai Dinev jobber ved ett av kullkraftverkene til industrikomplekset Maritsa Iztok. Selskapet har tre kullkraftverk sørøst i Bulgaria og til sammen 12.000 ansatte, og står for en tredel av elektrisiteten i Bulgaria. Gruvedriften har vært hovedinntekten i området i flere tiår.

Kullagrene ble oppdaget av en fransk geolog på 1800-tallet og ble senere utviklet av sovjetiske ingeniører. Det ligger fortsatt om lag 1,5 milliarder tonn kull her, ifølge tall fra det bulgarske energidepartementet.

Faser ut kullkraft innen 2040

Stans av kullproduksjon i EU har vært et hett tema blant de 130 verdenslederne som har deltatt på klimatoppmøtet COP26 i den skotske byen Glasgow.

Innsatsen for å fase ut kull, som står for svært store klimagassutslipp, ses på som nøkkelen til å nå målet i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Bulgaria ble medlem av EU i 2007 og er både et av de fattigste landene i unionen og landet som er mest avhengig av kull. Lenge har de avstått fra å sette en frist for når de skal stanse kullkraftverkene.

I forrige måned var imidlertid tiden inne. Den bulgarske regjeringen foreslo å fase ut kullkraft innen 2038 til 2040.

Dette førte til protester fra gruvearbeidernes fagforeninger, og en demonstrasjon ble holdt i hovedstaden Sofia. Om lag 30.000 personer jobber i kullkraftindustrien i landet.

Mer utenriksstoff: Latvia tillater arbeidsgivere å si opp uvaksinerte

– Var det en feiltakelse?

Myndighetene har foreslått å starte et statlig selskap for å omdanne gruveområder til industriparker og å ansette tidligere arbeidere her. Dinev skulle heller ønske at han kunne utsette gruvestengingen med 30 år, til etter at han er pensjonert.

Inntil nylig hadde han håp om å bli mellomleder i gruvedriften og hadde begynt å ta emner på et universitet for å kunne bli forfremmet. Nå har Dinev endret planene.

– Jeg kommer sannsynligvis til å reise utenlands, sier han. 34-åringen vil i så fall være en av flere millioner bulgarere som har reist fra landet siden kommunismens fall i 1989 for å søke lykken i Vest-Europa.

Dinev sier at han forlot hæren til fordel for jobb ved kullkraftverket. Han fikk utbetalt 500 lev i måneden i hæren, omtrent 2.500 kroner. Som gruvearbeider ble han tilbudt det dobbelte.

Nå lurer han på om det var en feiltakelse å skifte beite. I dag reparerer han utstyr ved kullkraftverket og tjener tilsvarende rundt 7.500 kroner i måneden for tolvtimersdager, en gjennomsnittlig lønn i Bulgaria. Han kaller lønna «ikke så verst» for området han bor i.

Fått med deg denne? Indiske butikkansatte har nå rett til å sitte på jobb

Får konsekvenser for hele landet

34-åringen har klart å spare nok penger til å bygge et hus til sine foreldre, kona og parets ti år gamle datter. Drømmen om et stort svømmebasseng er lagt vekk for nå. Det er ventet at nedstengingen av kullgruvene vil få konsekvenser for hele Bulgaria.

– Dette gjelder ikke bare gruvearbeiderne, men alle som er avhengige av dem. Bilmekanikeren min er også redd, sier Dinev.

Også Zhivko Demerdzhiev (40) kjenner på usikkerheten. Han er elektroingeniør og har jobbet i nesten 20 år i Maritsa Iztok. Kona hans jobber samme sted, og hver morgen står de opp før soloppgang for å nå bussen klokken 5.50. De er alltid de siste som henter sine tre døtre på skolen om kvelden, forteller Demerdzhiev.

– Det er all salgs opplysninger, rykter … Alt jeg vil, er å vite hva som skal skje, og om jeg kan jobbe etter dette, sier han.