JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ufrivillig deltid

Christina har tre jobber, men bare 70 prosent lønn: – Er det virkelig sånn det skal være?

Barne- og ungdomsarbeider Christina (50) har et forslag til hvordan arbeidsuka kan bli bedre. Men ingen vil høre.
Da Christina Sjøveian og mannen flyttet til Drangedal der han hadde jobb, tenkte de at det ville ordne seg med jobb for henne også.

Da Christina Sjøveian og mannen flyttet til Drangedal der han hadde jobb, tenkte de at det ville ordne seg med jobb for henne også.

Yngvil Mortensen

16.12.2022
06:05
05.01.2023 11:14

yngvil@lomedia.no

Det blir mange kjøreturer til jobben på Christina Sjøveian. Hun er ufrivillig deltidsarbeider og har tre småjobber med samme kommune som arbeidsgiver.

Barne- og ungdomsarbeideren bor langt fra skolen og skolefritidsordningen der hun jobber mest, over 4 mil til sammen. Bilkjøringa blir veldig dyr.

Arbeidsdagen er over på to timer, for det er ikke mer jobb i dag. Sånn er det hele skoleåret. Christina er ikke særlig fornøyd med det.

Sjøveian syns det virker som sjefen, rektor, bare har bestemt seg for at det skal være sånn.

Hun jobber på skolen og SFO fire ganger i uka. Hun har bedt rektor om å organisere arbeidstida sånn at hun i stedet jobber der tre ganger i uka, med flere timer hver gang.

– Rektor sier «jeg skjønner at du ønsker det annerledes», forteller Christina.

«Nei, jeg ønsker det ikke inderlig, men det ville gjøre det enklere for meg», svarer Christina da.

Christina har et forslag til løsning. Men verken fagforbundet hennes eller arbeidsgiveren er enige med henne.

FriFagbevegelse har kontaktet rektor på skolen og skolefritidsordningen der Christina Sjøveian jobber. Rektor ønsker ikke å bli intervjuet.

Christina har ikke krav på spisepause når hun har vakter på mindre enn fem timer. Da blir det mat i farta, om hun rekker det, før hun kjører til neste jobb med ungdomsklubben.

Christina har ikke krav på spisepause når hun har vakter på mindre enn fem timer. Da blir det mat i farta, om hun rekker det, før hun kjører til neste jobb med ungdomsklubben.

Yngvil Mortensen

Mister kontrollen over tida

Hun kjenner at hun mister kontroll over sin egen tid, når vaktene skal sjongleres. Ingenting henger sammen når det gjelder arbeidstida på skolen og ungdomsklubben. Det er som om jeg jobber turnus, men på tre ulike steder, sier hun.

Christina har tre deltidsstillinger: 10 prosent fagarbeider på skolen og 30 prosent på skolefritidsordningen fire dager i uka, og 30 prosent på ungdomsklubben to kvelder i uka.

Hun ønsker seg én fast jobb på heltid. Hun er ikke alene. 34 prosent som jobber deltid i SFO og skole, ønsker egentlig å øke stillingsprosenten sin eller full stilling, ifølge en undersøkelse Fagforbundet gjorde.

Selve jobbene er hun glad i. Hun trives med gode kolleger, og fine unger og ungdommer.

Les hva kommunen sier om sitt arbeid for mindre ufrivillig deltid her

Kan du ta en vakt?

Mobilen plinger. En melding fra rektor tikker inn.

«Kan du ta en vakt på mandag?»

Mandag er den ene dagen i uka hun har helt fri. Skal hun kjøre de ekstra milene for å ta en vakt som varer tre-fire timer?

Følelsen av at hun egentlig burde si ja, setter seg i kroppen. Alltid være på tilbudssida, for «hvis jeg ikke sier ja, får jeg kanskje ikke flere vakter». Hun sier ofte nei like fullt. Har lagt andre planer for dagen. Skal kanskje på trening, eller har time hos tannlegen eller skal til frisør.

Hvis kollegaen er syk på en onsdag, når Christina jobber klokka 7-9, kan rektor spørre om hun kan ta over vakta fra 12.30-16.00 samme dag. Det betyr nesten en time ekstra i bilen for å kjøre fram og tilbake en gang til.

– Det har jeg sagt at jeg ikke er interessert i. Hvis rektor hadde tilbudt meg å være på jobb hele den dagen, og få betalt for timene mellom, så hadde jeg sagt ja. Det vil ikke rektor, forteller Christina. Da leier rektor ofte inn vikar utenfra, sier hun.

Hun mener sjefen selv, med arbeidsplanen for de ansatte, har skapt behovet for innleide vikarer.

Christina får tilbud om flere vakter. Men de følelsene og tankene kommer likevel. 

Hver onsdag står barne- og ungdomsarbeider Christina Sjøveian grytidlig opp for å være på skolefritidsordningen klokka 7. Så jobber hun to timer og da er den arbeidsdagen slutt. Deretter kjører hun tilbake hjem igjen, over 2 mil hver vei.

Hver onsdag står barne- og ungdomsarbeider Christina Sjøveian grytidlig opp for å være på skolefritidsordningen klokka 7. Så jobber hun to timer og da er den arbeidsdagen slutt. Deretter kjører hun tilbake hjem igjen, over 2 mil hver vei.

Yngvil Mortensen

Christina jakter på mer jobb, fast. Større stillingsprosent. Som gjør det lettere å planlegge dagene.

Hun har på et vis havnet tilbake der hun var for 20 år siden, da hun begynte å jobbe som barne- og ungdomsarbeider i skolen.

– Herregud, nå er jeg blitt 50 år. Jobbe litt her og jobbe litt der. Det spørs hvor lenge jeg orker det. Er det virkelig sånn det skal være? spør hun seg.

Christina klagde til nemnda

Nylig utlyste en kommunal barnehage i nærheten av skolen en deltidsjobb, 80 prosent fast. Christina søkte og krysset av på at hun hadde «fortrinnsrett» på jobben fordi hun jobber i kommunen fra før og har lignende arbeid. Men hun fikk den ikke.

Også for et par år siden søkte hun på jobb i barnehage. Krysset av på fortrinnsrett fordi hun mente arbeidet i SFO og barnehage var nesten likt. Men hun fikk den ikke. Hun klagde til Tvisteløsningsnemnda, som avgjør i sånne saker. De var uenige med Christina og avslo klagen hennes.

Christina syns det burde vært prøvd i den nemnda igjen. Siden hun klagde sist, har SFO fått pedagogisk plan, og hun mener derfor SFO er mer likt barnehagearbeid.

For at tvistenemnda skal vurdere på nytt, må noen klage. En annen stakkar får ta den kampen, sier hun. Hun orker ikke. Hun vil ikke jobbe der når det blir sånn heller.

Ei bråkebøtte?

FriFagbevegelse blir med når Christina kjører til skolen og skolefritidsordningen. Noen stusslige snøhauger smelter utenfor. Regnet har nesten vasket snøen vekk.

Planen var å fotografere henne der, men hun vil ikke likevel. «Uff, kanskje folk ville tenke «der kommer hu derre bråkmakeren», sier hun.

Christina Sjøveian er ikke typen som gir seg så lett. Hun har vært tillitsvalgt før, i Fagforbundet, da hun jobbet på en annen skole og skolefritidsordning. Også der var det korte vakter og mange oppmøter på jobb.

Ledelsen der innså til slutt at de trengte barne- og ungdomsarbeiderne mer i skolen, forteller Sjøveian. Fagarbeiderne fikk flere faste vakter i skoletida. De løste det med delt dagsverk, forteller hun.

Mistet jobben

Hun har tidligere vært flygelederassistent og jobbet i kontrolltårnet på Værnes flyplass, jobbet i vaktselskap. Så møtte hun kjærligheten, de flyttet etter hvert til Drangedal og tenkte «Hva gjør jeg nå»?

Hun fikk seg kjapt fast jobb i en kommunal bolig for asylsøkende barn som kom til Norge uten foreldre. Dessverre ble boligen nedlagt. Kommunen skrev Christina inn i sin stillingsbank, en oversikt over ansatte som ønsker ny jobb i kommunen. Så ringte rektor og spurte om hun var interessert i jobb på skolen og skolefritidsordningen. Christina hadde ikke lyst på deltidsjobber. Men hun kunne ikke si nei heller. 

Hun får utbetalt i underkant av 20.000 kroner i måneden for de tre jobbene sine, etter skatt.

Uten mannen hadde hun ikke klart seg, sier hun.

Ekstravakter er en kjærkommen inntekt som sper på lønna. Hun vil gjerne jobbe mer, men ikke når som helst.

Vil heller ha en lang arbeidsdag

Christina ønsker seg én hel stilling, men så lenge hun har de små stillingsbrøkene, skulle hun ønske at arbeidsdagene ble lengre. Hun vil heller jobbe færre dager, ha lengre arbeidsdager og dermed to hele dager fri i stedet for én.

Hun påpeker at det er mulig å få til, ved å dele arbeidsdagen i to. Det heter delt dagsverk.

Torsdager skal hun på vakt som fagarbeider i skoleklasse klokka 10 til 16.15, ifølge arbeidsplanen. Hun skulle ønske hun kunne bytte vakt med en annen kollega i samme arbeidssituasjon, og ta 7-9-vakta på skolefritidsordningen torsdag.

Det koster litt penger. Man har nemlig krav på betaling for timen mellom vaktene i en delt arbeidsdag. Men det er ikke gitt at denne timen er en pause. Det er fullt mulig å gi meg oppgaver i denne tida, påpeker Christina.

Fagforbundet liker det ikke

Hun har tatt det opp med rektor og med tillitsvalgte i Fagforbundet, der hun er medlem, men når ikke fram. Forbundet er ingen tilhenger av delt dagsverk.

Hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS, som er kommunenes organisasjon, sier at delt dagsverk bare skal brukes når det er nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift.  

Forbundet mener det er en dårlig måte å organisere arbeidet, fordi folk får lange dager med bare et lite tillegg i lønna for fritimene mellom den delte arbeidsdagen. En lengre sammenhengende arbeidsdag er best. Men dette kunne spare henne for veldig korte oppmøter.

– For meg er det den beste løsningen. Da ville jeg fått fri en hel dag til. Det ville gjøre det lettere for meg å finne en annen jobb i tillegg. Jeg skjønner at ledelsen ikke kan innfri alle ønsker, men jeg blir oppgitt, for det er mulig å få det til. Jeg bruker mye tid på å kverne på det her.

INGEN KLUBB: Glassdørene er stengt på den gamle Coop-butikken i Drangedal sentrum. Kommunen skulle bygd den om til stilig ungdomsklubb og bibliotek, men flertallet i kommunestyret valgte å bruke pengene til en ny vei, ifølge Drangedalsposten. Ungdomsklubben er i stedet nomader i bygda. 

INGEN KLUBB: Glassdørene er stengt på den gamle Coop-butikken i Drangedal sentrum. Kommunen skulle bygd den om til stilig ungdomsklubb og bibliotek, men flertallet i kommunestyret valgte å bruke pengene til en ny vei, ifølge Drangedalsposten. Ungdomsklubben er i stedet nomader i bygda. 

Yngvil Mortensen

Shopper en vakt her, en vakt der

Folk med deltidsjobber i helsevesenet og handelsnæringa shopper vakter for å få en lønn å leve av. Også i skolefritidsordningen og skolen gjør folk det, bare at vaktene er så korte.

Støre-regjeringa fikk nylig gjennomslag for en lov som gir deltidsansatte fortrinnsrett til ledige ekstravakter, som de er kvalifisert til og som har de samme arbeidsoppgavene som de allerede har.

Det skal hjelpe for eksempel Christina og andre i samme situasjon til å få flere ekstravakter på skolen, gjøre det litt bedre å jobbe ufrivillig deltid.

– Det er bedre når vi er vikar for hverandre. Vi har tilknytning til ungene, sier Christina.

For noen uker siden fikk Christina vite det hadde vært en ledig vakt hun kunne tatt, hvis hun hadde fått tilbudet. Denne vakta var en dag hun skulle begynne på jobb klokka 12. Det hadde passet så bra, for den ledige vakta var før det, fra 7–12. Men i stedet gikk vakta til en vikar utenfra. 

– Da er løpet kjørt

Får du en deltidsstilling i skole eller SFO, er løpet kjørt, mener Christina Sjøveian.

Korte vakter og mange oppmøter i uka, dårlig lønn og jakt på vakter som passer inn i livet. Da sitter du i deltidsfella, sier Christina Sjøveian, men hun gir seg ikke.

– For mange er det lettere å bare la ting være som de er. Jeg er ikke helt sånn, sier hun.

Aktuelt: Zara-ansatte Alejandra jubler: Nå skal heltidsstillinger være normen

Deltidsansatte taper

Konsekvensene av deltidsarbeid er mange og negative, særlig når det man egentlig vil er å jobbe fullt.

• Fordi lønna er for lav, sliter mange med å få stort nok lån til å kjøpe egen bolig.

• Du får mindre dagpenger, hvis du mister jobben.

• Hvis du får barn, får du mindre i fødselspenger.

• Du får også mindre utbetalt, hvis du blir syk og trenger sykepenger.

• Er du uheldig og er syk over ett år, får du mindre i arbeidsavklaringspenger.

• Blir du ufør, får du mindre utbetalt.

• Og ikke minst, når du blir alderspensjonist, er det stor risiko for at du får en mager pensjon.

Regjeringa vil styrke arbeidstakernes rett til heltid

Nylig sa Stortinget ja til å utvide arbeidsmiljøloven slik:

• Lovfeste at hovedregelen i arbeidslivet er at folk skal ansettes på heltid. Det er skrevet inn i arbeidsmiljøloven.

• Hvis arbeidsgiveren likevel mener det er behov for deltidsansettelse, må arbeidsgiveren dokumentere det.

• Arbeidsgiver skal drøfte spørsmål om deltidsansettelse med tillitsvalgte. Tillitsvalgte kan være både fra fagforeninga, men også fra verneombud eller andre valgte representanter for de ansatte.

• Arbeidstilsynet skal sjekke at arbeidsgiverne faktisk drøfter med tillitsvalgte og at de dokumenterer behov for deltid.

• Deltidsansatte skal få fortrinnsrett til utvidet stilling, framfor at arbeidsgiveren leier inn arbeidstakere eller bruker tilkallingsvikarer. (Når det gjelder nyansettelse, har folk med deltidsstillinger allerede fortrinnsrett.)

• Deltidsansatte skal få fortrinnsrett til ledige ekstravakter, som hen er kvalifisert til og som har de samme arbeidsoppgavene som den deltidsansatte allerede har.

Mange vil ha større stillinger

• Størst omfang av deltidsansatte som ønsker seg større stilling, er det i helse og sosial og SFO, ifølge en undersøkelse Fagforbundet gjorde.

• 34 prosent som jobber deltid i SFO og skole ønsker egentlig å øke stillingsprosenten sin eller full stilling. 47 prosent av folk som er assistenter i for eksempel sykehjem, vil det samme.

• Deltidsansatte som ønsker større stilling, har en gjennomsnittlig stillingsstørrelse på 61 prosent, ifølge en Fafo-undersøkelse.