Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Selv det populære rockebandet DDE, som har fullt hus overalt hvor de spiller, har merket korona-frykten. Konserter som vanligvis er utsolgt, har gått på 70 prosents maskin publikumsmessig.

– Vi er vel vanligvis blant de som selger flest billetter. Så når vi merker det såpass tør jeg ikke tenke på hvordan andre merker dette på kroppen, sier Eivind Berre til FriFagbevegelse.

Han er bassist i DDE og daglig leder i selskapet Rai Rai Entertainment AS, som eier merkevaren DDE og står for den kommersielle driften.

Til helga har DDE dobbeltkonsert i Trondheim. 4.500 billetter av potensielt 6.000 er solgt. Så mange vil imidlertid kunne få med meg konsertene: Det blir en antallsbegrensning på 600 personer – fordelt på tre kohorter av 200.

– En katastrofe

Mens regjeringen holdt sin pressekonferanse tirsdag kveld, sto DDE på scenen i Mo i Rana. Intetanende om hva som ventet dem da teppet gikk ned senere på kvelden.

Signalene på forhånd gikk på munnbind-påbud og meteren. Noe annet ville være katastrofe for landets mest populære og folkekjære gruppe.

Frykten var en ny runde med antallsbegrensning. Det slo til. Tre ganger 200 publikummere vil være grensen nå.

– Vi har levd lenge med det som var signalisert inntil tirsdag kveld. En antallsbegrensning treffer oss midt i fleisen, sier Eivind Berre til FriFagbevegelse.

Det er ikke bare bandet som rammes av økonomiske innstramminger. Både lyd, lys, crew og overnatting rammes.

Berre mener det ikke er noe problem så lenge publikum sitter på anviste plasser og med munnbind.

Skapt stor usikkerhet

Berre mener det er kommunisert stor usikkerhet i media i forhold til hvor alvorlig virkelig situasjonen er.

– Billettsalget til våre juleshow stoppet plutselig helt opp. Det var som å skru på en bryter. Det er så vidt billettsalget rører seg. Vi har registrert et stort omsetningstap av den grunn, mener han.

Nå er dette heller ingen ny situasjon. I mars 2020 ble Norge stengt ned. Da ble det gitt kompensasjon fra myndighetene – en hjelp som var helt nødvendig.

– Det fine var at hele næringskjeden ble tatt vare på. Det er viktig for å ta vare på fagkunnskapen og strukturen i bransjen når du ikke har mulighet til å utøve faget ditt. Du unngikk de største endringene og skadene, selv om noen har forlatt bransjen og fagene sine. Nå bør myndighetene ha nok kunnskap til å gjenskape denne støtten, mener Eivind Berre.

Forbundsleder i Creo, Hans Ole Rian, mener dette kom på verst mulig tidspunkt.

– En ny runde er i seg selv svært alvorlig, men spesielt ille er det at denne kom nå, midt i julesesongen. Sesongen for julekonsert og juleturné står for store deler av inntektsgrunnlaget som sikrer helårsdriften for aktørene i musikkbransjen. Det er dypt problematisk at det i dagens kompensasjonsordninger er lagt inn en begrensning der ordningen kun dekker underskudd, sier Hans Ole Rian.

De nye tiltakene

Det var knyttet stor spenning til tirsdagens pressekonferanse:

Meteren er tilbake.

Munnbind må på om ikke meteren kan holdes.

Mange juleselskap må avlyses – for ikke å snakke om julebord. Også i familieselskapene blir det begrensninger. Maks 10 gjester i eget hjem, blir den nye regelen. 20 på julaften og nyttårsaften.

Maksimalt 50 personer kan samles på offentlige arrangementer uten faste, tilviste sitteplasser.

Serveringsbransjen vil også få innstramminger. med skjenkestopp etter midnatt, og bordservering i restaurantene. Avstandskrav vil føre til at mange bord må fjernes. Tiltaket vil dermed kunne få dramatiske konsekvenser for en allerede hardt presset bransje. Det oppfordres til hjemmekontor der hvor det er mulig.

Trafikklysmodellen er tilbake i skolene.

Testing, testing, testing

LO-leder Peggy Hessen Følsvik mener det er nødvendig med strenge tiltak når de helsefaglige rådene tilsier det.

– Det er synd, og vi håper regjeringen i størst mulig grad fortsatt legger til rette for at friske og vaksinerte kan fortsette å handle, spise ute og reise innenlands slik at vi holder folk i jobb, sier Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse.    

– Mitt viktigste budskap er likevel å ikke holde ansatte borte fra jobbene sine, men legge til rette for hurtigtesting, vaksinering og smittevern på arbeidsplassene.  

 – Vi trenger først og fremst ordninger som holder folk i jobb. Vi har fått bekreftet fra regjeringen at de jobber videre sammen med partene om en lønnsstøtteordning. Vi har sett konsekvensen av 400 000 uten jobb. Det vil vi helst unngå. Fortsatt er det mange som er langtidsledige. De samfunnsøkonomiske kostnadene av det er enorme, legger hun til.

 – Vi forstår at det kan ta litt tid å få på plass en lønnskompensasjonsordning som ikke gir insentiver for å stenge ned og permittere. Derfor er også bra at regjeringen har en kompensasjonsordning på plass, som bedriftene kan søke på. Det viktige for oss med en slik ordning er at det settes begrensninger. Det var noen uheldige utslag sist med både utbytte og bonuser. Det ønsker vi å unngå denne gangen, sier Peggy Hessen Følsvik.

SV er skeptisk

SV er skeptisk til å gjeninnføre en lik kompensasjonsordning for næringslivet som tidligere i pandemien, fordi den viste seg å tjene de store bedriftene med rike eiere best.

– Vi hadde håpet Arbeiderpartiet heller ville kommet med en lønnsstøtteordning, slik LO har bedt om. Den vil bidra effektivt til å holde folk i jobb. Vi savner også sosiale krav som utbytteforbud og forbud mot oppsigelser for de som mottar støtte, krav som regjeringspartiene var for i opposisjon, sier SV-leder Audun Lysbakken.

Han poengterer at budsjettavtalen forplikter regjeringen til å søke flertall med SV for å gjennomføre forslag som dette.

– Vi vil nå gå grundig inn i regjeringens forslag, og er klar til samtaler med regjeringspartiene. Da vil SV også ta opp spørsmålet om en videreføring av forhøyet dagpengesats etter nyttår, siden den nye smittesituasjonen skaper ny usikkerhet for arbeidsløse og permitterte, legger han til.

– Vi tar regjeringens beslutning om nye covid-tiltak til etterretning, og oppfordrer folk til å følge dem. Det er nødvendig å verne helsevesenet mot overbelastning. SV mener inngripende tiltak som disse burde behandles i Stortinget, og mener regjeringen har for vide fullmakter til å bestemme alene, sier Audun Lysbakken.