JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
June Bremnes er tillitsvalgt ved Båtsfjordbruket. Hun er redd hun blir permittert i desember.

June Bremnes er tillitsvalgt ved Båtsfjordbruket. Hun er redd hun blir permittert i desember.

Helge Rønning Birkelund

Ferskfiskeordningen:

De fleste får mer å rutte med i desember. For June og kollegaene går lønna til bunns

I Båtsfjord jobber «alle» av og med fiske. Men ferskfiskeordningen gjør at julelønna ikke alltid er like gledelig som den er for andre.

helge@lomedia.no

To av landets største filetfabrikker (Lerøy og Insula) ligger i Båtsfjord. 365 dager i året leveres det filet av torsk, hyse og sei fra kommunen i Finnmark.

Men start-tidspunktet for ferskfiskeordningen gjør at størstedelen av fiskekvoten blir fisket opp tidlig. Det får konsekvenser for de ansatte:

– Alle gleder seg til desember, når du skal få halv skatt på lønna. Problemet er at for mange blir det halv lønn i stedet for halv skatt i desember. Kvotene er fisket opp. I år kan det ligge an til å skje allerede i midten av november. Det betyr permitteringer. Stabiliteten i markedet er superviktig. Ferskfiskeordningen begynner for tidlig, mener Ørjan Neergaard.

Han er avtroppende råstoffsjef i Lerøy og nestformann i Båtsfjord Handelsstands Fiskerigruppe.

Foreningen ble stiftet i 1946 og har 20 medlemsbedrifter og både lokalt og nasjonalt engasjement. Båtsfjord kaller seg Fiskehovedstaden. Det er ikke tilfeldig.

Ferskfiskordningen og levendelagringsordningen er begge såkalte ekstrakvoteordninger, som har som formål å bidra til økt tilgang på fersk fisk utenfor hovedsesongen.

For to uker siden ba Sjømatbedriftene fiskeriministeren om at mer torsk må tilføres ferskfiskeordningen, for å unngå tidlig stopp og dermed permitteringer på landsiden utover høsten. Det gir råstoffmangel og permitteringer.

(Saken fortsetter under bildet)

June Bremnes er tillitsvalgt for NNN på Båtsfjordbruket.

June Bremnes er tillitsvalgt for NNN på Båtsfjordbruket.

Helge Rønning Birkelund

Permitteringer berører hele samfunnet

June Bremnes er tillitsvalgt for NNN på Båtsfjordbruket. Hun deler bekymringen til Nergaard og Sjømatbedriftene.

– Ferskfiskeordningen er oppe til diskusjon hvert år. For mye fisk blir fisket for tidlig på året. Den startet i april. Hadde den kommet i gang noen måneder senere på året, hadde vi også hatt jobb ut året, sier June Bremnes til FriFagbevegelse.

– I år kan det bli ekstra tidlig juleferie, sukker June.

Ikke bare for henne, men også for ektemannen, som jobber hos konkurrenten Lerøy.

Hele kommunen er avhengig av at det kommer fersk fisk inn til fabrikkene.

Tidlig sesongslutt skaper også usikkerhet hos de ansatte. Nylig sluttet to medarbeidere av June nettopp på grunn av usikkerheten med permitteringer og lite å gjøre på slutten av året.

– Det rammer alle, på alle nivåer. Folk ser etter tryggere jobber. Vi har huslån som alle andre. Vi har billån. Vi er avhengig av inntekter. Barn som trenger sitt. Når alt blir usikkert, velger man det trygge, sier June Bremnes.

– Hele lokalsamfunnet er avhengig av fiskeindustrien. Når så mange blir permittert, berører det hele samfunnet, poengterer hun.

80 ansatte jobber på Båtsfjordbruket. Tilsammen er 400 av en lokalbefolkning på rundt 2000 sysselsatt innenfor fiske i kommunen. Daglig produserer de 20 tonn råstoff. Men kapasiteten er dobbel - 40 tonn dagen.

– Det er dit vi skal, sier Helene Jakobsen, som har jobbet på Båtsfjordbruket helt siden 2003.

Reportasje: Permitterte fiskeriansatte har ikke samme regler som andre. Nå taper Randi og kollegene tusenvis av kroner

(Saken fortsetter under bildet)

Helene Jakobsen har jobbet på Båtsfjordbruket siden 2003.

Helene Jakobsen har jobbet på Båtsfjordbruket siden 2003.

Helge Rønning Birkelund

Bedriften fileterer hvitfisk som hovedsakelig går til fiskematproduksjon ved eier Insulas foredlingsanlegg lenger sør i landet. Bedriften er en stor leverandør til fiskematproduksjonen på Leknes i Lofoten. Stopper leveransene i Båtsfjord opp, rammes også produksjonen på Leknes.

– Hele lokalsamfunnet er avhengig av fiskeindustrien, poengterer hun.

Bonusordninger

Mens Insula eier Båtsfjordbruket, har Lerøy den andre fabrikken. June jobbet der inntil for fire år iden.

Nylig har Båtsfjordbruket investert 75 millioner kroner i produksjonsutstyr. Hit kommer fisken rett fra havet. Blir sløyd, hodekappet og filetert. Alt skjer i løpet av neste dag.

Ferskfiskeordningen er omstridt, men gir likevel en verdiskapning: Rundt 370 millioner kroner ekstra og 1020 helårlig årsverk. Det gir gode og trygge samfunn, mener Nergaard

Da Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gjestet Båtsfjord, hadde han likevel følgende beskjed å gi:

– Forutsigbarheten er bra. Det samme er ferskfiskordningen og levendelagringen. Men husk å flytte fiske noen måneder senere, til andre halvår, for å skape helårlige industriplasser, sier Ørjan Nergaard.

– Og bonusordningene er ikke til for flåten, sier han med ettertrykk.

Skip får fortsette å hente laks rett fra merdene: – Vi er bekymret for at arbeidsplassene i Norge vil forsvinne til utlandet

(Saken fortsetter under bildet)

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forstår frustrasjonen til Ørjan Neergard.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forstår frustrasjonen til Ørjan Neergard.

Helge Rønning Birkelund

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forstår situasjonen. Han besøkte nylig Båtsfjordbruket.

– Det er veldig fint at dette spørsmålet reises. Målet må være å få en ordning som gir jevnt tilsig av råvarer hele året. At det blir en kortere sesong er særlig et stort problem fordi det er så få arbeidsplasser innen fiske. Det fører til mye arbeidsinnvandring. På dette anlegget er organisasjonsgraden 90 prosent. Det er sjeldent innen fiskeforedlingen, nettopp fordi det er så kort sesong. Derfor er det veldig viktig å ha stabilitet, sier Trygve Slagsvold Vedum til FriFagbevegelse.

Ronald Wærnes (Sp) er ordfører i Båtsfjord. Han sier hele bygda er avhengig av fiske.

– Filetfabrikkene er helt avgjørende for kommunen. Med drøye 2000 innbyggere og 400 som er direkte tilknyttet fiske, sier det seg selv. I tillegg er det mange som leverer til fiskeindustrien. Ingen fisk, ingen Båtsfjord, sier Wærnes.

Rapport: Eksportnæringen kan miste 55.000 jobber som følge av koronakrisen

Avdelingsleder Rune Pettersen er vert for  Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og ordfører Ronad Wærnes på Båtsfjordbruket.

Avdelingsleder Rune Pettersen er vert for Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og ordfører Ronad Wærnes på Båtsfjordbruket.

Helge Rønning Birkelund