Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Tri Nguyen Dinh

tri.nguyen@lomedia.no

Forsvaret alene har ikke nok skip. Sivile skip er helt nødvendig for å frakte folk og utstyr i en krisesituasjon.

Erina Bryn Kjær og Steinar Gundersen jobber begge i Color Line. Dersom en krig bryter ut vil det bli behov for frakt av personell og materiell. Da er det svært sannsynlig at fartøy som Color Line og Hurtigruten blir rekvirert.

– Jeg synes det er skummelt å tenke på. Hvis jeg skal bli krigsseiler vil jeg gjerne vite på forhånd hva slags lover og regler, plikter og rettigheter som skal gjelde for meg. Men foreløpig vet jeg ingenting, sier Kjær til FriFagbevegelse.

– Vi burde lært av krigsseilerskandalen under andre verdenskrig og hatt dette klart før en krig bryter ut, legger hun til.

Skremmer Color Line-ansatte

Spørsmålene er mange.

– Et skip vil absolutt være et sårbart mål dersom det blir krig eller uroligheter. Hvilken beskyttelse kan vi kan forvente? Vil forsvaret beskytte oss eller må vi forsvare oss selv i en farlig situasjon, spør Kjær.

– Kan jeg nekte eller er jeg tvunget til å jobbe? Hva må jeg gjøre? Hvor mye må jeg jobbe? Hvor må jeg jobbe? Får jeg krigstillegg? Hvilke rettigheter har min familie? Er det slik at regjeringen setter alt av lover og regler til side og bestemmer over meg? Skal Color Line være et frakteskip med soldater og stridsvogner? Jeg vet ikke. Jeg vet rett og slett ikke, og det er skremmende, sier Gundersen, og sikter til arbeidsplikten for sjøfolk under andre verdenskrig.

Da ble mer enn 30.000 norske sjøfolk tvunget ut i tjeneste for den norske handelsflåten. Rundt 4000 kom aldri tilbake.

De ble kastet ut i krig uten å vite hvilket rettigheter og plikter de hadde. I ettertid har behandlingen av sjøfolkene blitt beskrevet som en stor skandale.

I 2013 sa daværende forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen unnskyld på vegne av staten Norge for behandlingen krigsseilerne og lovet at det ikke skulle gjenta seg.

– En skandale

Regjeringen har lagt fram et høringsnotat for en ny sivilbeskyttelseslov, som skal gjelde for sivile arbeidsfolk i en krig.

I høringsnotatet er sjøtransport nevnt som en viktig del av kriseberedskapen. Men de som skal stå for transporten, det vil si sjøfolka, er ikke nevnt med et eneste ord.

– Det er en skandale at de ikke har nevnt en så viktig yrkesgruppe i en krig. Utkastet som regjeringen har kommet med gjør meg svært bekymret. I verste fall kan det skade rekrutteringen til yrket, sier Kjær.

Statssekretær i Justisdepartementet, Even Eriksen (Ap), sier til FriFagbevegelse at det med krigsseilerhistorien friskt i mente kan framstå som en diger tabbe å ikke nevne sjøfolka.

– For å forstå samtiden må vi ha med oss historien. Da må vi lytte til sjøfolket og de må være med, sa statssekretær Even Eriksen (Ap) da Norsk Sjømannsforbund hadde møte om den nye sivilbeskyttelsesloven under Arendalsuka.

– Selvsagt hadde vi erfaringen fra andre verdenskrig i mente da vi skrev høringsnotatet. Nå har vi fått høringsinnspill, fra blant andre Sjømannsforbundet, som sier at vi i en større grad burde hatt med den erfaringen. Det lytter vi til når vi skriver den endelige lovproposisjonen, legger han til.

– Dere har fått mye kritikk for at dere går for alt langt i forhold til å svekke arbeidsrettigheter i denne loven?

– Vi har forståelse for kritikken og at lovforslaget fremstår som inngripende. Men krig er inngripende. Når spørsmålet er om man skal opprettholde streikeretten eller om man skal opprettholde vannforsyning, matsikkerhet og strømforsyningen, er vi tydelige på prioriteringen. Da velger vi det siste, sier Even Eriksen.

271 høringssvar

At sjøfolkene ikke er nevnt med et ord i høringsnotatet mener leder i Norsk Sjømannsforbund, Kurt Inge Angell, er spesielt i lys av hvilken betydning krigsseilerne fikk i andre verdenskrig.

– 80 prosent av varetransporten inn og ut fra Norge går langs kysten. Her har i tillegg departementet gått inn for å fjerne alle lover og regler. Nå bekrefter de at det er ting de må se på nytt. Men våre medlemmer er bekymret, sier Angell.

Det har kommet inn 271 høringssvar til høringsutkatet fra justisdepartementet. Inntrykket til politisk ledelse i justisdepartementet er at alle er enige om situasjonsbeskrivelsen.

– Alle er enige om at dette er et viktig initiativ fra regjeringen. Så kan man alltid diskutere innholdet. Vi har fått tydelige innspill, som vi jobber videre med, sier Even Eriksen.

Møte hos Støre

Etter den sterke kritikken regjeringen har fått for forslaget til ny lov om sivilberedskapen, innkaller statsminister Jonas Gahr Støre til dialogmøte.

Partene og myndigheter innen sjøfart og maritim sektor skal ha et dialogmøte «om maritim beredskap og tiltak for å forebygge maritim sikkerhetstruende aktivitet i en skjerpet sikkerhetspolitisk tid».

Etter det FriFagbevegelse erfarer er det også planlagt et møte mellom blant annet LO og statsministeren.

Leder av juridisk avdeling i LO, Atle Sønsteli Johansen, har tidligere sagt til FriFagbevegelse at LO er kritiske til forslaget om ny sivilbeskyttelseslov som sådan.

– Man kan ikke vedta en slik lov stykkevis og delt, uttalte han i april.

Samtidig mener han at hele samfunnet og alle berørte parter må bli enige om grunnleggende prinsipper om hvordan rettssikkerheten og demokratiet skal ivaretas ved en krisesituasjon.

For sjøfolkene er det betryggende at regjeringen åpner for dialog med partene.

– Nå håper vi de lytter og lærer av partene så vi ikke gjentar feilene fra andre verdenskrig, sier Kjær i Color Line.