Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

En rapport fra OECD er klar i sin dom. Kollektive lønnsforhandlinger på nasjonalt nivå er bra for samfunnet, bedriftene og arbeidstakerne. Systemet gir et svært godt fungerende arbeidsmarked og motvirker også økonomiske ulikheter.

For første gang på mange år har Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling viet en hel rapport til dette temaet, og denne gangen er OECD-økonomene enda mer positive til den skandinaviske modellen for lønnsdannelse enn det som tidligere har vært budskapet fra det holdet. Går vi 20 år bak i tid, så var denne modellen uglesett blant mange økonomiske eksperter på det internasjonale planet. OECD er en organisasjon for 26 europeiske land pluss USA, Canada, Mexico, Chile, Tyrkia, Israel, Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand.

Følg oss på Facebook

Her er noen av konklusjonene i den aktuelle rapporten fra OECD: Kollektive forhandlinger på tvers av bedrifter og bransjer er en nøkkel til et velfungerende arbeidsmarked. Dette gir lavere arbeidsledighet sammenliknet med land der lønnsforhandlingene primært skjer lokalt på den enkelte bedrift. I land med høy dekning gjennom tariffavtaler og god dialog mellom arbeidslivets parter, har arbeidstakerne et bedre arbeidsmiljø og en høyere jobbkvalitet enn i andre land.

Dette er kort og godt en hyllest til den norske arbeidslivsmodellen. I Norge blir det sentrale lønnsoppgjøret som oftest etterfulgt av lokale forhandlinger tilpasset lønnsevnen på den enkelte bedrift. Denne modellen blir framhevet av OECD som effektfull på sysselsetting, produktivitet og lønnsdannelse. I tillegg til Norge blir Sverige, Danmark, Tyskland og Nederland trukket fram som eksempler på land der dette har gitt positiv effekt.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Minst like interessant er det at OECD uttrykker bekymring for at den sosiale dialogen svekkes i andre land. Her vises det til det faktum at andelen fagorganiserte går ned over det hele. I 1985 var i snitt 30 prosent av arbeidstakerne i OECD-landene fagorganisert. I dag er denne andelen på skarve 16 prosent. Halvparten av de yrkesaktive i Norge er fagorganisert. Blant de offentlig ansatte her til lands er organisasjonsgraden svært høy, mens den er lav i store deler av privat sektor.

Det er all grunn til å glede seg over at den norske arbeidslivsmodellen har en høy stjerne internasjonalt. Men vi kan ikke hvile på våre laurbær. Fagbevegelsen må være på hugget. Sentrale lønnsoppgjør med en ramme basert på industriens tåleevne er kollektiv fornuft satt i system. Den norske modellen må pleies, for det er motkrefter både i selve arbeidslivet og på borgerlig side i politikken. Det bør velgerne huske når de går til stemmeurnene i 2021.