Oddbjørn Maurdalen ved Furnes Jernstøperi er fornøyd med regjeringens strømstøtteordning.
Furnes Jernstøperi
Strømstøtte til bedriftene:
Denne bedriften slo alarm. Se hvor mye jernstøperiet får i strømstøtte
Etter at regjeringen nå har lagt fram sin strømpakke for bedriftene, kan de ansatte ved Furnes Jernstøperi trolig puste lettet ut.
aslak@lomedia.no
– Det hadde ikke vært bærekraftig for oss å produsere dersom kostnadene fra august og september hadde vært de samme i vinter, forteller Oddbjørn Maurdalen, administrerende direktør ved Furnes Jernstøperi, til FriFagbevegelse.
Kostnadene utgjør 15 prosent av omsetningen til støperiet, og uten støtteordningen det hadde gått utover investeringer og de ansatte. Det håper de nå å unngå.
Sikrer livsverk og arbeidsplasser
Den nye tiltakspakken som regjeringen la fram fredag formiddag, skal ifølge næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) komme næringslivet til unnsetning.
Det gjelder ikke minst bedrifter i den kraftkrevende industrien. Furnes Jernstøperi på Stange i Innlandet er en av dem.
NHO sier også at både arbeidsplasser og livsverk kan være sikret gjennom denne tiltakspakken. Det er Maurdalen helt med på.
– Dette vil være med å trygge bedriftens arbeidsplasser, sier han.
Furnes sysselsetter rundt 140 ansatte – ikke bare i Stange, men også i Ringsaker, Løten, Elverum og Hamar.
– Man bør ikke la små og mellomstore bedrifter, selve kjernen i Distrikts-Norge, som har livets rett, gå konkurs for at industrigiganter som Hydro og Elkem med gunstige fastprisavtaler går godt, sier Maurdalen.
Oppfordring til politikerne
Furnes bruker 16 gigawattimer med strøm i året. Hovedsakelig til å lage rammer, lokk og rister til vann, avløp, kummer, springer, lemmer og tekniske kumlokk.
Strømforbruket ved hjørnesteinsbedriften er 20 prosent av det hele Stange kommune bruker.
Strømkostnadene på 18,9 millioner kroner som Furnes hadde fra januar til august i år, utgjorde 6,5 prosent av omsetningen.
I samme periode i fjor utgjorde kostnadene på 6,7 millioner kroner 2,5 prosent av omsetningen.
Det gir en differanse på 12,2 millioner kroner. Ergo: Furnes har brukt 1,5 millioner mer i strøm i måneden fra januar til august i år sammenlignet med i fjor.
– Jeg vil oppfordre stortingspolitikerne til å slutte bredt opp om denne tiltakspakken for å unngå flere forsinkelser, sier Maurdalen.
Dette er ordningen
Regjeringens strømordning vil treffe rundt 20.000 bedrifter og har en kostnad på tre milliarder kroner. Regjeringen, LO, NHO og Virke er blitt enige om følgende tiltak:
• Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
• Energitilskuddsordning
• Lånegarantiordning for å sikre likviditet
• Raskere utbygging av fornybar energi
Staten garanterer for 90 prosent av strømlån til bedriftene, men per i dag er det ikke aktuelt for Furnes å inngå en låneordning.
Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.
– Dette er opp til eierne våre å avgjøre, men i saken vi skal legge fram for styret er innstillingen fra administrasjonen å holde utbyttet i bedriften i 2023, understreker Maurdalen.
Om Furnes styrer mot et underskudd eller overskudd inneværende år, sier den administrerende direktøren følgende:
– Overskuddet vi kommer til å få i år, vil være mer enn halvert fra et ordinært år. Vi hadde imidlertid ikke fått blå tall på bunnlinjen uten denne ordningen. Hvis strømprisene hadde ligget på samme nivå gjennom vinteren, ville vi ikke ha tjent penger.
Så mye sparer Furnes
Ett av eksemplene som næringsminister Jan Christian Vestre brukte da han la fram strømtiltakene for næringslivet, passer som hånd i hanske for Furnes.
For en uke siden satt nemlig Maurdalen i et digitalt møte med Ap-statsråden og representanter fra NHO Innlandet og Agder.
Bedriften som Vestre refererte til, har i regjeringens støtteperiode fram til nyttår et strømforbruk på 1,5 millioner kilowatt og en strømkostnad på nær 6,3 millioner kroner.
Furnes har gjennomført en kartlegging av energien og samtidig investert i tiltak for spillvarme og isolering av rør som kan spare 340.000 kilowatt årlig. Energitiltaket koster 900.000 kroner.
Strømforbruket utløser inntil 2,3 millioner kroner i energitilskudd, i tillegg til at Furnes får dekket inntil halvparten av investeringskostnaden. Det betyr et tilskudd på inntil 450.000 kroner.
I sum mottar en bedrift som Furnes i dette eksemplet inntil 2,8 millioner kroner i tilskudd fra støtteordningen.
Sent, men godt
Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 1,5 millioner per år. Eksemplene er beregnet ut fra en gjennomsnittlig strømpris på 4,18 kroner per kilowatt-time.
De varslede endringene i skattereglene, som skal gjøre det mer gunstig å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler, legges fram for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.
– Vestre har vært lydhør og positiv. Det skal han ha honnør for. Denne ordningen kom sent, men godt, sier Oddbjørn Maurdalen.
Slik reagerer tillitsvalgt
Glenn Cato Furulund er tillitsvalgt ved Furnes Jernstøperi på Stange i Innlandet. En av de sakene han brenner for er de skyhøye strømprisene.
Etter å ha fått sett nærmere på regjeringens strømstøttetiltak, sier han seg fornøyd samtidig som ordningene kunne ha vært bedre.
– Vi kunne jo nå ha fått på plass muligheter for en mer forutsigbar kraftpris, sier Furulund til FriFagbevegelse.
Han synes det er bra med premiering for bedriftene dersom de gjør tiltak – i tillegg til at pengene ikke forsvinner som utbytte.
På nyåret vil det også bli muligheter for en mer forutsigbar kraftpris. Det er positivt, sier Furulund, som frykter at mange små bedrifter faller igjennom og ikke oppfyller kriteriene fra regjeringen.
Furulund har ikke bare jobbet ved Furnes Jernstøperi siden desember 1999. Han er også klubbformann og leder av LO i Hamar og omegn.
Les også: Strømstøtte-forslag på LO-kongressen gjør at Glenn Cato øyner håp for industrien
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Debatt
Myten som nå skapes er at 30.000 kroner er en god tilleggspensjon for sliterne, skriver Jorge Alex Dahl.
Håvard Sæbø