Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Det hadde ikke vært bærekraftig for oss å produsere dersom kostnadene fra august og september hadde vært de samme i vinter, forteller Oddbjørn Maurdalen, administrerende direktør ved Furnes Jernstøperi, til FriFagbevegelse.

Kostnadene utgjør 15 prosent av omsetningen til støperiet, og uten støtteordningen det hadde gått utover investeringer og de ansatte. Det håper de nå å unngå.

Sikrer livsverk og arbeidsplasser

Den nye tiltakspakken som regjeringen la fram fredag formiddag, skal ifølge næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) komme næringslivet til unnsetning.

Det gjelder ikke minst bedrifter i den kraftkrevende industrien. Furnes Jernstøperi på Stange i Innlandet er en av dem.

NHO sier også at både arbeidsplasser og livsverk kan være sikret gjennom denne tiltakspakken. Det er Maurdalen helt med på.

– Dette vil være med å trygge bedriftens arbeidsplasser, sier han.

Furnes sysselsetter rundt 140 ansatte – ikke bare i Stange, men også i Ringsaker, Løten, Elverum og Hamar.

– Man bør ikke la små og mellomstore bedrifter, selve kjernen i Distrikts-Norge, som har livets rett, gå konkurs for at industrigiganter som Hydro og Elkem med gunstige fastprisavtaler går godt, sier Maurdalen.

Oppfordring til politikerne

Furnes bruker 16 gigawattimer med strøm i året. Hovedsakelig til å lage rammer, lokk og rister til vann, avløp, kummer, springer, lemmer og tekniske kumlokk.

Strømforbruket ved hjørnesteinsbedriften er 20 prosent av det hele Stange kommune bruker.

Strømkostnadene på 18,9 millioner kroner som Furnes hadde fra januar til august i år, utgjorde 6,5 prosent av omsetningen.

I samme periode i fjor utgjorde kostnadene på 6,7 millioner kroner 2,5 prosent av omsetningen.

Det gir en differanse på 12,2 millioner kroner. Ergo: Furnes har brukt 1,5 millioner mer i strøm i måneden fra januar til august i år sammenlignet med i fjor.

– Jeg vil oppfordre stortingspolitikerne til å slutte bredt opp om denne tiltakspakken for å unngå flere forsinkelser, sier Maurdalen.

Dette er ordningen

Regjeringens strømordning vil treffe rundt 20.000 bedrifter og har en kostnad på tre milliarder kroner. Regjeringen, LO, NHO og Virke er blitt enige om følgende tiltak:

• Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

• Energitilskuddsordning

• Lånegarantiordning for å sikre likviditet

• Raskere utbygging av fornybar energi

Staten garanterer for 90 prosent av strømlån til bedriftene, men per i dag er det ikke aktuelt for Furnes å inngå en låneordning.

Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023, ifølge regjeringens forslag til tiltakspakke.

– Dette er opp til eierne våre å avgjøre, men i saken vi skal legge fram for styret er innstillingen fra administrasjonen å holde utbyttet i bedriften i 2023, understreker Maurdalen.

Om Furnes styrer mot et underskudd eller overskudd inneværende år, sier den administrerende direktøren følgende:

– Overskuddet vi kommer til å få i år, vil være mer enn halvert fra et ordinært år. Vi hadde imidlertid ikke fått blå tall på bunnlinjen uten denne ordningen. Hvis strømprisene hadde ligget på samme nivå gjennom vinteren, ville vi ikke ha tjent penger.

Så mye sparer Furnes

Ett av eksemplene som næringsminister Jan Christian Vestre brukte da han la fram strømtiltakene for næringslivet, passer som hånd i hanske for Furnes.

For en uke siden satt nemlig Maurdalen i et digitalt møte med Ap-statsråden og representanter fra NHO Innlandet og Agder.

Bedriften som Vestre refererte til, har i regjeringens støtteperiode fram til nyttår et strømforbruk på 1,5 millioner kilowatt og en strømkostnad på nær 6,3 millioner kroner.

Furnes har gjennomført en kartlegging av energien og samtidig investert i tiltak for spillvarme og isolering av rør som kan spare 340.000 kilowatt årlig. Energitiltaket koster 900.000 kroner.

Strømforbruket utløser inntil 2,3 millioner kroner i energitilskudd, i tillegg til at Furnes får dekket inntil halvparten av investeringskostnaden. Det betyr et tilskudd på inntil 450.000 kroner.

I sum mottar en bedrift som Furnes i dette eksemplet inntil 2,8 millioner kroner i tilskudd fra støtteordningen.

Sent, men godt

Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 1,5 millioner per år. Eksemplene er beregnet ut fra en gjennomsnittlig strømpris på 4,18 kroner per kilowatt-time.

De varslede endringene i skattereglene, som skal gjøre det mer gunstig å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler, legges fram for Stortinget med sikte på ikrafttredelse fra nyttår.

– Vestre har vært lydhør og positiv. Det skal han ha honnør for. Denne ordningen kom sent, men godt, sier Oddbjørn Maurdalen.

Slik reagerer tillitsvalgt

Glenn Cato Furulund er tillitsvalgt ved Furnes Jernstøperi på Stange i Innlandet. En av de sakene han brenner for er de skyhøye strømprisene.

Etter å ha fått sett nærmere på regjeringens strømstøttetiltak, sier han seg fornøyd samtidig som ordningene kunne ha vært bedre.

– Vi kunne jo nå ha fått på plass muligheter for en mer forutsigbar kraftpris, sier Furulund til FriFagbevegelse.

Han synes det er bra med premiering for bedriftene dersom de gjør tiltak – i tillegg til at pengene ikke forsvinner som utbytte.

På nyåret vil det også bli muligheter for en mer forutsigbar kraftpris. Det er positivt, sier Furulund, som frykter at mange små bedrifter faller igjennom og ikke oppfyller kriteriene fra regjeringen.

Furulund har ikke bare jobbet ved Furnes Jernstøperi siden desember 1999. Han er også klubbformann og leder av LO i Hamar og omegn.

Les også: Strømstøtte-forslag på LO-kongressen gjør at Glenn Cato øyner håp for industrien