EIRIK DAHL VIGGEN

edv@lomedia.no

– Før måtte jeg argumentere for at seksuell trakassering er et samfunnsproblem. Etter metoo er det en selvfølge, sier Hannah Helseth, en av forfatterne bak Det jeg skulle sagt – Håndbok mot seksuell trakassering (Manifest 2018).

– De grove enkeltsakene var det aksept for før metoo, men det har blitt mer forståelse for den langsiktige slitasjen som langvarig trakassering kan ha på arbeidsplassen. Hvordan hersketeknikkene svekker arbeidsmiljøet, sier forfatter Anja Sletteland.

• Fagbevegelsen skal strammes opp mot sextrakassering

Med denne håndboka ønsker de å sortere begrepsbruken og peke på utveier ut av trakassering. Tipsene er ment både til hverdag og (jobb)fest.

(Saken fortsetter under bildet.)

Selvhjelp mot trakassering.

Eirik Dahl Viggen

– Hvem er håndboka for?

– Ofre, utøvere og arbeidsgivere. Vi har et eget kapittel spesielt for arbeidslivet. Det er mange typer trakassering som skjer stort sett kun på arbeidsplassen. Vi ser det særlig i bransjer med mye midlertidige ansettelser, som i hotell- og serveringsbransjen. Risikoen for trakassering øker når maktforskjellene blir større. For eksempel mellom en arbeidsgiver og midlertidig ansatte som hele tiden må gjøre godt inntrykk for å få flere vakter eller ny kontrakt, sier Sletteland.

• Arbeidsgiverne frykter feil i metoo-saker – vil ikke la Diskrimineringsnemnda bli domstol

– Ansatte i pleie og omsorg er også blant de mer utsatte, sier Helseth.

– Det spesielle innen helse og omsorg er at det er de ansatte som ofte står i en maktposisjon overfor pasienten eller brukeren. I noen tilfeller opplever ansatte at det er den svakere part som krysser en grense gjennom berøring eller kommentarer. Det er ikke sikkert det er så lett å rapportere den typen trakassering når de vet det kan skade en som allerede er i en svak posisjon.

Boka er ment som en orientering i strategier du kan ha i slike situasjoner, som selvhjelp.

(Saken fortsetter under bildet.)

Midlertidige ansettelser øker faren for seksuell trakassering, mener Anja Sletteland, PhD og tidligere redaksjonsseketær i Klassekampen.

Eirik Dahl Viggen

– Hvordan kan tillitsvalgte ha nytte av boka?

– Til å lese seg opp på hva seksuell trakassering er for noe og til å forstå risikofaktorene. Slik som uformelle nettverk, ubevisst ledelse og ikke minst uklare normer for oppførsel. Fagbevegelsen består av ulike generasjoner tillitsvalgte og ansatte. Vår generasjon kvinner har gått inn i arbeidslivet med en forventning om likestilling. Vi forventer at det er kompetanse, erfaring og innsats som avgjør om vi lykkes med det vi vil. Så møter vi arbeidskulturer preget av tradisjonelle kjønnsroller. Der tillegges kjønn og seksualitet fortsatt stor betydning, sier Sletteland

– Tidligere generasjoner kvinner gikk nok inn i arbeidslivet med en forventning om å være i minoritet. De regnet med å spille på menns premisser. Å beherske flørting ble sett som en ressurs.

Mens for de yngre kan seksuell oppmerksomhet gå på bekostning av deres egen profesjonelle selvforståelse, mener hun.

• Fem om å være kvinne i fagbevegelsen: «Det er synd du er feminist, du som er så søt»

– Hvilke utslag får dette kulturmøtet?

– Den tradisjonelle kulturen lever side om side med ideen om likestilt konkurranse mellom kjønnene. Da oppstår det forvirring. Også på sjekkearenaen og i sosiale sammenhenger iblandet alkohol, sier Helseth.

Og etter metoo: Bråk!

Boka beskriver stegene i en prosess for å stoppe trakasseringen på jobben. Forfatternes heteste tips er dokumentasjon: Rettighetene dine etter å ha opplevd trakassering blir først iverksatt i det øyeblikk du kan dokumentere at du har sagt ifra.

– Send en e-post til den som trakasserer og beskriv problemet. Det er ikke alltid lurt å gå inn på hva du føler, men beskriv hva slags relasjon du ønsker å ha til vedkommende, en kollegial tone og en profesjonell relasjon. Da er det dokumentert med dato og det hele, sier Sletteland.

(Saken fortsetter under bildet.)

Seksuell trakassering ødelegger samspillet på arbeidsplassen, vi trenger språk for å rydde opp og redde arbeidsmiljøet, mener Hanna Helseth, PhD og forfatter.

Eirik Dahl Viggen

– Fungerte metoo-strategien med å snu bevisbyrden slik at utøveren må bevise sin uskyld?

– Vi er skeptiske til å henge ut antatte trakassører på nettet, og ønsker oss ikke et samfunn der det er fritt fram å anklage hvem som helst for trakassering. Boka understreker at ledelsen er pålagt å utføre en nøytral faktasjekk når anklager blir framsatt. Slik skal også den anklagedes rettigheter ivaretas, sier Helseth.

57 prosent av nordmenn sier at de er litt eller veldig bekymret for at menn feilaktig blir anklaget for seksuell trakassering etter metoo. Dette ifølge en ny meningsmåling utført av Sentio for Klassekampen.

– Men problemet er nok snudd litt på hodet. Problemet er at det varsles for lite, anslagsvis bare 15 prosent av trakasseringen blir meldt inn. Fortsatt er det slik at det som regel er den som opplever trakasseringen som byter jobb, som bærer både den praktiske, den økonomiske og den emosjonelle omkostningen, sier Helseth.

– Er det ikke lov til å flørte heller nå da?

– Problemet er at seksuell trakassering ødelegger, også for hyggelig samspill på jobben. Vi trenger et språk for å snakke om disse tingene. Jeg er imot å rettsliggjøre alt. Alle har en tabbekvote. Begjær havner på avveie, derfor trenger vi en beredskap og kunnskap om dette, sier Hannah Helseth.

Seksuell trakassering kan være vanskeligere å definere tydelig enn mobbing på jobben. Det er ikke nødvendigvis handling eller ordene det er noe galt med, men mangelen på gjensidighet.

– Det som oppleves som ok i én sammenheng, kan være utrolig kjipt i en annen.

– Hvis den du forsøker å flørte med viser alle tegn på å ville gå, blir kvalm eller er generelt avvisende, så bør du ta hintet. Hvis du fortsatt synes det er en kul måte å flørte på, så ta en legesjekk, anbefaler Helseth.

Boka har «5 tips til deg som anklages for trakassering». Her er også en oppskrift for den som søker selvhjelp med å omvende seg fra trakassør til sjarmør.