SIMEN AKER GRIMSRUD

simen.grimsrud@fagbladet.no

Fagforbundet er en raus samfunnsaktør som årlig deler ut millioner av kroner til gode formål, prosjekter, organisasjoner og partier. Men hvem er de, og hva går pengene til? Se den komplette listen nederst i saken.

I anledning av at denne landsmøteperioden går mot slutten, har Fagbladet bedt om å få lista over alle som har mottatt økonomisk støtte fra Fagforbundet de siste fire årene.

Til sammen har Fagforbundet gitt 136 millioner kroner i støtte, fordelt på 103 mottakere.

Solidaritetsarbeid og politisk påvirkning

På lista finner vi et vidt spekter av formål, alt fra politiske partier og tenketanker til en fagforening på Filippinene, Norges svømmeforbund og Natur og Ungdom. Noen har fått penger til et enkeltarrangement, andre får årlig støtte.

Lista kunne vært over dobbelt så lang, ifølge Fagforbundets leder, Mette Nord, som hvert år må si nei til en rekke søknader.

– Lokale ting sier vi konsekvent nei til, det må lokale fagforeninger eventuelt støtte. Det vi støtter, må ha en verdi for Fagforbundets medlemmer og dele det samfunnsengasjementet vi som organisasjon har, slår Nord fast.

• «Arbeiderbevegelsen og kristenrørsla står tradisjonelt sammen om solidaritet og nestekjærlighet»

Penger gir forutsigbarhet

På et kontor i Storgata i Oslo sitter ei som er strålende fornøyd med Fagforbundets gavmildhet og engasjement. Generalsekretær Henriette Killi Westhrin og Norsk Folkehjelp har gjennom en samarbeidsavtale med Fagforbundet fått over 20 millioner kroner de siste fire årene – mest av alle. Nå er partene innstilt på at avtalen fornyes for nye fire år.

– Vi bruker masse ressurser på å søke om penger. Det er et krevende arbeid. Pengestøtten vi får fra Fagforbundet, er derfor veldig, veldig viktig. Den gir oss en forutsigbarhet i arbeidet vårt, sier Westhrin.

VIKTIG: – Pengestøtten vi får fra Fagforbundet er veldig, veldig viktig. Den gir oss en forutsigbarhet i arbeidet vårt, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Sissel M. Rasmussen

En del av midlene går til å dekke egenandelen Norsk Folkehjelp må betale for å få Norad-midler, som er bistandspenger fra staten. Resten går til prosjekter i Palestina, i palestinske flyktningleirer i Libanon og til minerydding i Laos.

– For meg er det viktig å si at det handler om mye mer enn pengene. Norsk Folkehjelp ønsker å oppnå politiske endringer, øke organisasjonsgraden, jobbe for likestilling, og at folk skal bli aktive i å bygge opp landet sitt. Da er det viktig at vi kan ha med folk fra fagbevegelsen i Norge ned til disse områdene, sier Westhrin.

• Her lager den italienske kokken pizza i Gaza

Støtter palestinerne

For Fagforbundets del handler støtten til Norsk Folkehjelp om et årelangt internasjonalt engasjement. Forbundet har tidligere finansiert byggingen og driften av en SOS-barneby i Angola. Prosjektene er mange. Støtten til det palestinske folket har vært en hjertesak lenge.

VIKTIG: Norsk Folkehjelp gjør en veldig viktig jobb i Palestina og Libanon. Det er viktig at vi som fagforbund hjelper kamerater ute i verden. Det sitter i ryggmargen, sier Mette Nord.

Per Flakstad

– Vi står sammen med det palestinske folket som har vært på flukt siden 1950-tallet, og som er under okkupasjon. Norsk Folkehjelp gjør en veldig viktig jobb i Palestina og Libanon. Det er viktig at vi som fagforbund hjelper kamerater ute i verden. Det sitter i ryggmargen, sier Mette Nord.

• Forbundsleder Mette Nord i 2016: – Alvorlig i Gaza nå

Kvinnenettverk

Prosjektene Fagforbundet støtter, retter seg mot kvinner, ungdom og folk som jobber med matproduksjon – bønder og fiskere. For Fagforbundet er det viktig å bygge kvinnenettverk, få kvinner til å stille som politikere og at ungdom engasjerer seg i politikk og fagforeningsarbeid. Like viktig som pengene, mener Nord det er at Fagforbundet selv er aktive i arbeidet og reiser ned med delegasjoner.

– Er dette en sak det er bred støtte for i Fagforbundet?

– Ja, veldig. Vi har også egne Palestina-ambassadører som jevnlig reiser ned. Jeg tror vi har godt av å kjenne på kroppen det palestinerne opplever hver dag, sier Fagforbundets leder.

• Følg oss på Facebook

Politisk påvirkning

Også her hjemme er Fagforbundet raus med penger til organisasjoner og samarbeidspartnere.

For Velferdsstaten, en allianse Fagforbundet er en del av, har fått 16 millioner kroner i støtte de fire siste årene. Organisasjonen jobber med å fremskaffe og formidle kunnskap og analyser om utviklingen i arbeidslivet og velferdsstaten. Hovedmålgruppa for arbeidet er tillitsvalgte i fagbevegelsen, men organisasjonen jobber også for å skape brede allianser og bidra til folkeopplysning, blant annet gjennom boka Velferdsprofitørene, som med kritisk blikk ser på hvordan noen kan tjene seg søkkrike på å drive private velferdstjenester.

• Få nyhetsbrevet vårt

Lokaldemokrati

Fagforbundet gir også betydelige summer til Lokalsamfunnsforeningen, som forbundets tidligere leder Jan Davidsen var blant initiativtakerne til. Foreningen jobber for lokaldemokrati og for desentralisering, og har blant annet arrangert seminarer og debatter om kommunereformen.

En annen aktør som får solid støtte, er Høgskolen i Hedmark, der Fagforbundet blant annet har fått på plass et praktisk studie spesialtilpasset folk som jobber i offentlig sektor.

Forlaget Res Publica, som arbeider for økt forståelse og oppslutning om den norske modellen med en sterk fagbevegelse, har fått over 10 millioner kroner.

– Dette er en viktig del av alliansepolitikken vår. Vi vil sikre at andre miljøer utenfor Fagforbundet har økonomisk frihet til å jobbe med spørsmål vi og de synes er viktige. Noen har vi samarbeidsavtaler med, hvor vi for eksempel bestiller rapporter om konsekvensene av privatisering, sier Nord.

Ga 25 millioner til politiske partier

Partistøtten til de rødgrønne partiene er kanskje den mest omdiskuterte. Nesten 25 millioner kroner har tikket inn på kontoen til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet de siste fire årene, hvor direkte valgkampstøtte til kommunevalget for to år siden og høstens stortingsvalgt utgjør over halvparten.

– Det er ingen tvil om at vi er skuffet over valgresultatet, men samtidig ser vi at regjeringa er kraftig svekket, sier Nord.

– Vi støtter disse partiene fordi vi deler samme verdigrunnlag. Vi vil legge til rette for et samfunn med mindre forskjeller og trepartssamarbeid i arbeidslivet. Når fagbevegelsen gir penger, er det til en samfunnsutvikling som kommer hele samfunnet til gode, mens når rike onkler gir til Høyre, får disse personene 20 ganger så mye i skattelette, sier Nord.

– Har pengestøtten gitt resultater?

– Den innsatsen vi har gjort de siste 10–15 årene, begynner å gi avkastning politisk. Et eksempel er kampen vi har tatt mot New Public Management og målstyring. Nå ser vi for eksempel at SV, Sp og Ap går inn for tillitsreformer på kommunenivå, sier forbundslederen.

• «Stoppeklokkeomsorg» og «målemani»: – Skit i måla, la oss gå for kvalitet

– Kommer medlemmene til gode

– Hvordan klarer dere å ha kontroll over hva over 100 organisasjoner bruker pengene til?

– I noen organisasjoner sitter vi i styret. Andre miljøer vil vi ha en armlengdes avstand til, men vi følger med i det offentlige ordskiftet, og ser hva de driver med. Det er ikke sånn at vi nødvendigvis skal detaljstyre alle, sier Nord.

– Er det nødvendig å bruke over 34 millioner kroner i året for å oppnå den påvirkningen dere søker?

– Jeg skjønner at det oppleves som mye, men det kommer Fagforbundets medlemmer til gode. Når vi støtter organisasjoner som blant annet jobber mot privatisering, en sterk offentlig sektor eller et sterkt lokalsamfunn, styrker det vårt arbeid, som igjen kommer medlemmene til gode, sier Nord.

• – Målstyring koster samfunnet milliarder