LINE SCHEISTRØEN

line@lomedia.no

Det er på «dropsen» jeg hører til. Her lærer jeg det mest, sier Trond Østmo Karlsen. Han rører i noe vi andre kanskje vil kalle en «grønn smørje». Resultatet imidlertid er godt likt av mange nordmenn; Doc Halslinser. I dag er det produksjon av den grønne typen. De små, grønne triller, triller og triller på båndene. Alt går etter planen.

– Mye av jobben handler nettopp om å følge med på om alt fungerer som det skal. Vi sjekker også for eksempel smak og vekt, forteller Østmo Karlsen.

Han er en av mange i Sør-Trøndelag som fikk lærekontrakt da han var ferdig med to års skolegang på yrkesfag. Sør-Trøndelag formidlet 76 prosent av søkerne med ungdomsrett til læreplass i 2016, som er best i landet.

• Mange lærlinger vet ikke hva de har krav på

Godt forberedt

Østmo Karlsen har vært lærling på Nidar i Trondheim i ett år og fire måneder, og stortrives.

Ungdommen forteller at det var ganske tilfeldig at han valgte yrkesfag. I løpet av skoleårene var han på utplassering på Nidar. Her likte han seg og da tiden for å søke lærekontrakt kom, tok han kontakt med Nidar. Han fikk kontrakt og er i dag veldig fornøyd med det.

– Det var vel godteriet som fristet, sier han med et smil. Det fortelles imidlertid at de fleste på Nidar, lærlingene inkludert, går fort lei av «snavel» - et godt trøndersk samleuttrykk for søtsaker.

Til sommeren skal Østmo Karlsen gå opp til fagprøven i industriell matproduksjon.

– Jeg har fortsatt fem måneder å forberede meg på, men jeg har allerede lært mye. Vi som er lærlinger blir behandlet veldig bra, vi får god oppfølging og får også jobbe med obligatoriske teorioppgaver i arbeidstida, sier han og fortsetter:

– Visstnok har ingen lærlinger på Nidar strøket til fagprøven og jeg har ikke tenkt til å bli den første, sier Østmo Karlsen med enda et smil.

Under utdanning

Nidar er blant bedriftene i Sør-Trøndelag som tar inn flere lærlinger. Per i dag er det åtte lærlinger på bedriften jevnt fordelt i produksjonen og på vedlikehold. Hver og en av dem har en «fadder» blant de ansatte. Fadderne har ansvar for at lærlingen får den opplæringen og oppfølgingen han eller hun har krav på. Det er et vesentlig poeng at lærlingen er i lære og ikke en ferdig utdannet fagarbeider som skal settes i ordinært arbeid fra første dag.

En av dem som snart kan settes i jobb, er Jørgen Sletvold. Han er straks ferdig med læretiden på vedlikehold hos Nidar. I slutten av februar tar han fagprøven i automatikk.

– Jeg har hatt det veldig bra. Jeg har lært mye og har fått gjort utrolig mye forskjellig. Den eneste ulempen er at fagfeltet er så stort at det selv på Nidar er vanskelig å lære alt som står i læreplanen. Likevel føler jeg at jeg er godt forberedt til prøven, sier Sletvold.

«Alle» har fagbrev

Lærlingene er ikke garantert jobb på Nidar når de står der med fagbrev i hånda, men de står utvilsomt sterkere enn for eksempel søkere uten fagbrev. 20 av 88 ansatte med fagbrev i produksjonen har fortid som lærling i bedriften. Andre er sesongarbeidere.

Det er for øvrig bare et lite antall ansatte i produksjonen som ikke har fagbrev. På vedlikehold har alle ett eller flere fagbrev.

– Nidar var en gang sett på som en arbeidsplass for ufaglærte kvinner. Det er det på ingen måte lenger. Jeg tipper at om noen få år så vil alle i produksjonen ha fagbrev, sier Johnny Aker Hansen, ansvarlig for læringene i produksjonen.

Skolene henger etter

Han gleder seg til høsten, for da skal for første gang bedriften ta imot en lærling fra Teknikk og industriell produksjon, TIP.

– Vi skal utdanne produksjonsarbeidere, men med den utviklingen vi har innenfor bransjen så krever det at ansatte har mer mekanisk kompetanse. Det har så langt ikke mat-fagene tatt inn over seg. Læreplanene inneholder lite eller ingen ting om teknikk, ifølge Aker Hansen.

Øyvind Rønningen, hovedtillitsvalgt for NNN-klubben, er enig.

– Utviklingen i bransjen går så fort at når skolene endelig har endret læreplanene er det allerede for sent. Næringslivet, vår bransje inkludert, kan ikke sitte og vente på at utdanningssystemet skal få på plass nye læreplaner. Derfor må vi ta ansvar selv, mener Rønningen, men legger til:

– Det er viktig for matbransjen å ha en solid fag- og yrkesskole som utdanner fagarbeidere. Vi er avhengig av dem i framtida.

• Regjeringen vil tvinge bedriftene til å ta inn flere lærlinger

Ikke alle like flinke

Tonje Kåsene som selv jobber på Nidar, men også er avdelingsleder og fylkeskoordinator for NNN i Sør-Trøndelag, forteller at NNN har et godt samarbeid med bedriftene som har mange lærlinger.

– Bedrifter er flinke til å ta imot lærlinger, men vi har noen unntak som for eksempel bakeriene. Det er omtrent umulig å få bakeriene til å ta imot lærlinger. Elever som egentlig vil bli bakere eller konditorer ender ofte opp hos oss på Nidar der de strengt tatt har lite å lære hvis de egentlig vil bli baker, sier hun. Kåsene etterlyser samtidig mer oppmerksomhet rundt lærlingsituasjonen i eget forbund.

– Det snakkes utrolig lite om det. Hvis vi mener det er viktig at vi skal ha fagarbeidere i næringsmiddelbransjen, så må vi også ha fokus på temaet, mener hun.

Fagbevegelsen tar grep

– Det har skjedd mye på lærlingeområdet de siste tre årene, som har ført til at yrkesfagene har fått økt status i Sør-Trøndelag. Den gode utviklingen skjer gjennom systematisk arbeid, sier LO-sekretær Kristian Tangen i LO Sør-Trøndelag.

Her er noen av grepene som er tatt:

• Trepartssamarbeidet er frisket opp. Yrkesopplæringsnemnda ble endret med ny sammensetning og fikk beslutningsmyndighet. Dette for å styrke det lokale trepartssamarbeidet innen fag- og yrkesopplæring.

• Det ble etablert et regionalt lærlingeråd for å øke lærlingens medvirkning. Lærlingerådet består bl.a. av lærlingerepresentanter fra LOs forbund.

• Tettere oppfølging av VG2 elever gjennom karriereveiledning og motivere flere til å søke læreplass.

• Avtaler om læreplassgaranti innen flere bransjer.

• Etablerer lokale nettverk for å følge opp samfunnskontrakten for flere læreplasser.

– Vi jobber i trøndersk fagbevegelse for å følge opp samfunnskontrakten for perioden 2016 til 2020 for flere læreplasser lokalt i Sør-Trøndelag. Samfunnskontrakten gir ansvar lokalt, men den forplikter oss også. Fylkeskommunen må gjøre en jobb, men også vi i fagbevegelsen må bli flinkere. Vi vil at flere tillitsvalgte skal være pådrivere for flere læreplasser, sier Tangen.

At Sør-Trøndelag var best i landet i å formidle søkere med ungdomsrett til læreplass i 2016, syns han er gledelig.

– Men det kommer ikke av seg selv. Det ligger mye jobb bak resultatet, understreker han.

• Må ha lærlinger for å få oppdrag av staten

• Sanner vil at alle etater i staten skal ta inn minst én lærling