Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no

Natt til onsdag 16. september ble partene i kommuneoppgjøret enige:

• Lønnsmottakere som ikke er ledere, får et kronetillegg på mellom 1400 og 1900 kroner.

• Lederne som er omfattet av oppgjøret, får en lønnsøkning på 0,3 prosent, noe som betyr et kronetillegg med variabel størrelse avhengig av lederens årslønn.

• Og det skal nedsettes to såkalt partssammensatte utvalg: Et som skal jobbe for flere heltidsstillinger, og et som skal se på kompetanse.

• Les også: Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Resultatet skal nå ut på uravstemning blant Fagforbundets medlemmer, med frist 15. oktober. I en økonomi knuget av koronaviruset, hvor frontfagresultatet i industrien la knallharde føringer for forhandlingene, sier Fagforbundets leder Mette Nord at det ikke var mer å hente.

Mette Nord er spesielt fornøyd med at ingen enkeltgruppe har fått tildelt en egen koronabonus, men at «laget» i kommunene er blitt likestilt: Stillinger uten særskilt krav til fagutdanning, fagarbeidere og fagarbeider med tilleggsutdanning og stillinger med krav om 3-årig høyskoleutdanning får alle 1400 kroner hver.

– Én ting som er veldig viktig å få fram, er at når det har vært så lite penger å fordele, har det vært svært viktig å sikre at laget rundt pasientene og tjenestetilbydere i kommunene er blitt behandlet likt. Det har ikke vært noen forskjellsbehandling av enkeltgrupper, men verdien av yrkesgruppene som jobber tett sammen, er blitt likestilt, sier Nord til Fagbladet.

• FO om kommuneoppgjøret: – Jeg tror ikke mekleren kunne skaffet oss noe mer

– Et solidaritetsoppgjør

Dette betyr at Fagforbundet har fått gjennomslag for sin linje i forhandlingene: likebehandling. Sykepleierforbundet, som var tidlig ute med et krav om at enkeltgrupper burde prioriteres, og på et tidspunkt også vurderte muligheten for å bryte frontfagramma på 1,7 prosent, har derimot ikke fått det.

Frontfagsoppgjøret er lønnsoppgjøret for den konkurranseutsatte industrien i Norge. I det norske lønnsforhandlingssystemet setter dette oppgjøret målestokken for hva økonomien tåler av lønnsvekst i et gitt år.

I år endte frontfagsforhandlingene med en ramme for lønnsøkning på 1,7 prosent. For kommunene kom det meste av denne lønnsøkningen automatisk, som såkalt overheng og etterslep fra lønnsoppgjøret i fjor. Resultatet var at årets lønnsforhandlinger i praksis bare hadde en total lønnspott på mellom 0,1 og 0,2 prosent å forhandle om.

Nord innrømmer at det er en skuffende liten pott, men hun sier det er helt avgjørende å respektere frontfagsresultatet.

Utover de mer abstrakte økonomifaglige begrunnelsene, er forklaringen hennes enkel å forstå også for folk flest: Et resultat som sprengte disse rammene, ville blitt møtt med oppsigelser i kommunene.

– Jeg ser at det er en del misnøye med resultatet, men ut fra den økonomiske situasjonen i landet og i kommunene, kunne vi risikert at kommunene gikk til oppsigelser. For en del kommuner er økonomien allerede så trang at de er begynt å se på mulighetene for det, sier Nord.

– Var oppsigelser et uttalt tema fra KS under forhandlingene?

– Det var en uttalt greie. Og det har vært utrolig viktig at vi ikke risikerer at folk blir sagt opp fordi kommunen ikke har råd.

Hun mener også det er viktig av solidaritetshensyn.

• Arbeiderpartiets landsstyre: Støre mener Høyre er besatt av formuesskatten

– Jeg håper våre medlemmer ser verdien av resultatet, og at vi får oppslutning i uravstemningen. Ikke minst av lojalitet overfor våre arbeidskamerater i privat sektor, hvor arbeidsledigheten er stor. Dette er et solidaritetsoppgjør. Vi kan ikke ta ut mer offentlig enn privat sektor kan tåle. Det er faktisk de som finansierer offentlig sektor. Ingen kan stikke av, heise eget flagg og si at de driter i det, sier Nord.

– Ikke året for store løft

Det var ikke planen at årets kommuneoppgjør skulle bli så trangt. Da Fagforbundet forberedte forhandlingene i vår, var forventningen at ramma skulle være på 3,7 prosent. En vesentlig større pott, og en som ville gjort det enklere å innfri det som da var Fagforbundets krav og løfte til medlemmene: Et ekstra løft for fagarbeiderne, en yrkesgruppe Nord i fjor sa til Fagbladet at hadde kommet unødvendig bakpå i lønnsutviklingen.

Resultatet i år blir riktig nok at fagarbeiderne får lik utvikling som grupper uten krav til utdanning og grupper med utdanning til og med bachelornivå. Men for grupper med enda høyere utdanning, er kronetillegget noen hundrelapper høyere.

– Fagarbeiderne befinner seg i gruppa som får minst i kroner og øre i dette oppgjøret. Mener du dere har lykkes i å styrke lønnsutviklingen deres?

– Dette var ikke året for å ta de store løftene for enkeltgrupper. Det viktige er at vi har likestilt verdien av yrkesgruppene som jobber tett sammen.

– Betyr det at løftet for fagarbeiderne vil komme i et senere oppgjør?

– Det er ikke et krav som er glemt.

Håper på mer heltid

I tillegg til det relativt smale kroneoppgjøret, en pott som er så liten at det i hovedsak ikke blir rom for lokale forhandlinger, skal det nå blant annet nedsettes et partssammensatt utvalg for å jobbe for økt bruk av heltidsstillinger.

Fagforbundet ville helst hatt klare formuleringer om økt bruk av heltid inn i selve tariffoppgjøret. Dette utvalget er likevel et steg i riktig retning, mener Nord.

– Utvalget skal jobbe systematisk med utlysningstekster, med verktøy for å øke bruken av heltid, og for å få kommunene til å bruke de verktøyene som allerede finnes. Det er et taktskifte, ikke en prateklubb, sier Nord.

– Når vil den jevne arbeidstaker se resultater av dette arbeidet?

– Mye ligger der allerede, det gjelder bare å bidra til at flere kommuner tar det i bruk. Vi har store forventninger.