YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

Ordningen med arbeidsavklaringspenger har ikke fungert godt nok, mener den borgerlige regjeringen. Nå vil regjeringen endre folketrygdloven for å stramme inn, noe den sier vil føre til at flere får hjelp til å komme seg ut i arbeid og aktivitet.

SV-nestleder Kirsti Bergstø er skeptisk til hvordan saken legges fram

– Ministeren lover tett og rask oppfølging på vegne av Nav samtidig som regjeringen kutter i Navs budsjett, sier

Tillitsvalgt for Nav-ansatte, Hanne Nordhaug tror heller ikke på endringene.

– Jeg har ingen tillit til at regjeringen vil følge opp med nok ressurser til å gi mennesker på arbeidsavklaringspenger tettere og raskere hjelp.

• De ansatte går opp 100.000 i lønn etter at de fikk tariffavtale

SV: Dette kan ramme kvinner hardest

Kirsti Bergstø er ikke imponert over forslagene fra regjeringen som hun frykter særlig kan gå utover kvinner med uavklarte lidelser.

– Helse er ikke likt fordelt i samfunnet, og det henger mye sammen med kjønn og klasse. Erfaringene våre er med på å påvirke helsa vår. Det er flere kvinner enn menn som får arbeidsavklaringspenger, og flere kvinner enn menn som har diffuse lidelser som det tar tid å utrede og finne behandling for. Ved å redusere antall år man kan få denne stønaden, reduserer man tiden til å avklare helsesituasjonen. Det kan særlig gå ut over kvinner med uavklarte lidelser, sier Bergstø til FriFagbevegelse.

Totalt over 86.000 kvinner får denne stønaden. Over 27.000 av dem har muskel- og skjelettlidelser, og over 34.000 har psykiske lidelser.

Arbeidsministeren lover raskere og mer hjelp

Arbeidsministeren lover at Nav skal følge opp brukerne tettere og raskere enn før.

– Nav-kontorene skal få større handlingsrom til å gi individuell oppfølging ut fra den enkeltes behov. Det skal bli mindre byråkrati og mer tid til å følge opp de brukerne som trenger det mest, lover arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Dette foreslår arbeids- og sosialministeren:

• Det skal bli vanskeligere å få arbeidsavklaringspenger. De som ikke har jobb å vende tilbake til, må vurdere å flytte til et annet sted.

• Perioden man kan få stønaden kortes ned til tre år. Var fire år før. Det blir også vanskeligere å få forlenget maksperioden. Maksimal forlengelse blir to år. Hadde ingen øvre grense før.

• Innfører karantenetid på 12 måneder før man kan søke på arbeidsavklaringspenger igjen, etter at maksperioden er over.

• Mottakerne plikter å delta i medisinsk behandling eller arbeidsrettede aktiviteter. Ved brudd kan ytelsen stanses, eventuelt stanses én dag ved mindre alvorlige brudd på aktivitetsplikten.

• Nav skal følge opp mottakerne tettere enn før. Det blir lovfestet at Nav innkaller mottakerne til møte hver gang medisinsk behandling eller arbeidsrettet tiltak er gjennomført. I dag er det ikke et slikt krav.

• Mottakerne av arbeidsavklaringspenger kan jobbe inntil 80 prosent i 12 måneder uten å miste retten til stønaden. I dag er denne perioden seks måneder.

• Forslagene om å endre folketrygdloven skal nå behandles i Stortinget.

Kirsti Bergstø i SV påpeker at Nav pålegges flere oppgaver, men uten at det følger med penger.

– Ministeren lover tett og rask oppfølging på vegne av Nav samtidig som regjeringen kutter i Navs budsjett, sier Bergstø og viser til ostehøvelkuttet på 1 prosent, det regjeringen kaller avbyråkratisering.

– Alle ser at det er tett og rask oppfølging som virker. Det er bare folk som kan gi oppfølging til folk. Da må man ha mennesker som kan gjøre jobben. Alle kan være enige om at folk som er friske ikke skal gå på arbeidsavklaringspenger. Men når regjeringen foreslår innstramminger, forholder den seg ikke til at det verken er nok saksbehandlere i Nav til dem som får arbeidsavklaringspenger, eller nok tiltaksplasser til folk for at de skal ha et reellt tilbud.

Hanne Nordhaug, som leder Norsk Tjenestemannslag i Nav, støtter heller ikke forslagene om å redusere perioden man skal kunne motta arbeidsavklaringspenger. Hun er enig i at det må legges til rette for at folk unngår å motta arbeidsavklaringspenger lenger enn nødvendig, og sier:

– Da handler det blant annet om et godt nok behandlingsopplegg, nok ressurser til oppfølging på Nav-kontorene, og gode og mange nok tiltaksplasser. Dette løses ikke ved å redusere rettighetene til mennesker i en vanskelig livssituasjon, påpeker Nordhaug.

– Regjeringen har over flere år redusert Navs driftsbudsjett gjennom flate kutt som de påstår skal effektivisere offentlig sektor. Vi mener det har vært helt feil å redusere bevilgningen til Nav-kontorene, sier hun.

– Man blir ikke mer effektiv av å ha færre ansatte til å følge opp Navs brukere, mener Nordhaug.

Hva er arbeidsavklaringspenger?

• Det er en ytelse som kan søkes av personer som har fått sin arbeidsevne redusert med minst 50 prosent, grunnet sykdom eller skade.

• Nesten 147.000 nordmenn mottok arbeidsavklaringspenger i februar måned, ifølge statistikk fra Nav.

• Bare 20 prosent kommer tilbake i arbeid uten noen form for stønad, viser tall VG har fått av Arbeids- og sosialdepartementet.

• Nesten 6 av 10 som får denne stønaden er kvinner, viser statistikk fra Nav.

• Renholder Inger Synnøve (59) ble fratatt 1,3 millioner i pensjon

• Følg oss på Facebook og Twitter

• Få nyhetsbrevet vårt her

SV/Marius Nyheim Kristoffersen

– Regjeringen burde ha vist gjennom praktisk politikk at de ønsket å styrke Navs ressurser til oppfølging av folk som mottar arbeidsavklaringspenger. Det har de ikke gjort. Jeg har derfor ingen tillit til at regjeringen kommer til å følge opp reduksjon i rettigheter på arbeidsavklaringspenger med tilstrekkelig ressurser til å gi disse menneskene tettere og raskere hjelp, sier Hanne Nordhaug som leder Norsk Tjenestemannslag i Nav.

Anette Karlsen