Tekst: Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia.no

Utgangspunktet for en reform er troen på at New Public Management (NPM) eller tilsvarende markedsløsninger hentet fra privat sektor, verken er bra for de ansatte, en effektiv bruk av ressurser eller bidrar til gode offentlige tjenester. LO-kongressen 2017 ønsket derfor en tillitsreform i offentlig sektor. LO-sekretariatet nedsatte i november 2019 en arbeidsgruppe ledet av 2. nestleder Roger Heimli, som nå har definert hva som ligger innenfor begrepet tillitsreform.

Krevende og spennende

– Vi hadde jo håpet at det nå var en rødgrønn regjering som hadde gått løs på dette arbeidet gjennom en NOU, men slik gikk det som kjent ikke. Derfor var det nødvendig for oss å sette i gang et utvalgsarbeid, slik at det etter neste valg ikke er nødvendig å starte helt fra begynnelsen, sier Heimli.

Han legger ikke skjul på utvalgsarbeidet både har vært spennende og krevende. Er det for eksempel mulig å utvikle en modell som kan brukes i hele offentlig sektor, både innenfor staten, kommunene, skolen og ikke minst Nav som er sektorovergripende? Alternativet er at det enkelte forbund må tilpasse og se hva som er mulig å få til innenfor sine avtaleområder.

Utvalget valgt å prioritere arbeidet slik at de først laget en definisjon av hva som ligger innenfor begrepet tillitsreform.

Hovedpilarer og grunnmur

Målet med tillitsmodellen er å sikre en sterk offentlig sektor som over hele landet leverer tjenester av høy kvalitet tilgjengelige for alle.

Grunnmuren for reformen er den norske modellen med små forskjeller, sterk tillit og tett samarbeid.

Utvalget slår fast at de ansatte kunnskap og kompetanse er offentlig sektors fremste ressurs. I stedet for unødvendig måling og kontroll må derfor de ansatte få tillit til å gjøre jobben sin.

De tre hovedpilarene dreier seg om nettopp denne tilliten:

• Tillit mellom partene i arbeidslivet.

• Tillit til de ansattes kompetanse og faglighet.

• Tillit mellom politikere, ansatte og innbyggere.

Forutsetningene

Utvalget skisserer flere byggesteiner i modellen. Partssamarbeidet er helt avgjørende. Det må legges til rette for stor grad av medvirkning og medbestemmelse lokalt i virksomhetene. En annen forutsetning er faste ansettelser. «Ved stor bruk av deltidsansatte, midlertidige ansatte og konsulenter vil det være vanskelig å styre med tillit, da vil lett kontrollstyring ta overhånd», mener utvalget. Andre byggesteiner er tillitsbasert ledelse og at det er nødvendig å samarbeide på tvers. «Det er behov for bedre samordning av forvaltningsnivåene med åpenhet og innsyn som hovedregel».

Styring og kontroll

I stedet for systemer som går i detaljer og kontrollerer den enkeltes produktivitet, ønsker utvalget å måle at samfunnsoppdraget oppfylles. Det skal derfor rapporteres på et sentralt nivå. En tillitsmodell vil fungere dårlig sammen med privatisering, anbud og konkurranseutsetting.

– Det er ikke mulig å ha en tillitsbasert styring av oppgaver som er satt ut til kommersielle private aktører.

Veien videre

Den neste utfordringen for utvalget er å se på hvordan disse tankene rundt en tillitsreform kan få politisk gjennomslag. Det skal blant annet jobbes opp mot partienes programarbeid som pågår i disse dager.

En ny rødrønn regjering etter 2021-valget, vil være et viktig skritt, fastslår Heimli.

– Samtidig er det fullt mulig å starte reformarbeidet i dag, ikke minst i de mange rødgrønne kommunene, oppfordrer LOs 2. nestleder.

Utvalgsarbeidet fortsetter nå fram mot LO-kongressen.