Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Høyre legger opp til 18 milliarder kroner i skattekutt i sitt alternative statsbudsjett for 2025.

Det ble klart da Høyre, ved leder Erna Solberg og nestleder Tina Bru, presenterte partiets helhetlige skattemodell.

Beløpene fordeler seg slik:

• Nesten 10 milliarder kroner i kutt på inntektsskatten.

• 8 milliarder i kutt i formuesskatten på arbeidende kapital (gjelder hovedsakelig aksjer).

• Kutt i regjeringens foreslåtte innstramning av den såkalte exit-skatten (100 millioner).

Kuttet i formuesskatten på arbeidende kapital gjøres ved å innføre 50 prosent verdsettelsesrabatt for aksjer og driftsmidler.

– Vi må gjøre noe med rammebetingelsene for næringslivet hvis ønsker mer norsk eierskap og verdiskapning. Det som betaler for vår felles velferd, er verdiskapningen i privat næringsliv, sier Bru til FriFagbevegelse.

Hun tror ikke svaret er å øke skattene og bryte handlingsregelen for å finansiere velferden i framtida. Bru synes skattetrykket i dag er for høyt for næringslivet.

Skatteskjerpelse for fagorganiserte

Dette er de største utgiftene Høyre vil kutte for å redusere inntektsskatten og formuesskatten.

• Gjeninnføre ABE-reformen for effektivisering av offentlig sektor.

Den innebærer å kutte 0,5 prosent flatt i driftsutgiftene til alle statlige etater og virksomheter. (1,5 milliarder kroner).

• Tilbakeføre fagforeningsfradraget til nivået fra 2013 til 2021 (910 millioner kroner).

• Si nei til SVs tannhelsereform og redusere tilbudet for 21-24-åringer (420 millioner kroner).

• Makspris i barnehagen på 3.000 kroner mot 2.000 kroner fra 1. august 2024 (2,6 milliarder kroner).

• Redusere tilskudd til jordbruk (1,7 milliarder kroner).

• Avvikle momsfritak på bøker (1 milliard kroner).

• Redusert bistand (1,6 milliarder kroner).

• Avvikle ferietillegg på dagpenger (1 milliard kroner).

• Subsidierte lån: Grønn industrifinansiering utgår (1,7 milliarder kroner).

Tilbake til 2021-nivå

Deler av regningen i Høyres budsjett dekkes inn ved å kutte kraftig i skattefradraget for kontingent til fagforeninger.

910 millioner kroner hentes inn på å redusere fagforeningsfradraget fra regjeringens foreslåtte 8250 kroner til 3850 kroner.

Dette er beløpet fradraget var på da Erna Solberg fikk avløsning som statsminister i 2021.

– Vi beholder et fagforeningsfradrag, men prioriterer heller skattelette til alle, og det er en ærlig sak, sier Bru.

ABE-reformen er også en del av inndekningen. Det dreier seg om å kutte i budsjettene til alle statlige etater og virksomheter.

– Å kreve at det offentlige skal effektivisere litt år for år, er helt greit. Privat sektor må gjøre det hvert år. Det er ingen grunn til at det offentlige ikke skal gjøre det samme, sier Bru.

Forsvaret får tilbakeført hele effektiviseringsgevinsten med Høyres opplegg, og politi og sykehusene får økninger som overgår effektiviseringskravet i ABE-reformen.

– Vi beholder et fagforeningsfradrag, men prioriterer heller skattelette til alle, sier Høyres Tina Bru.

Jan-Erik Østlie

Slik reagerer Ap

Arbeiderparti-politiker Bjørnar Skjæran synes Høyres alternative budsjett er dårlig nytt for arbeidsfolk.

– Vi ser brutaliteten i praksis når Høyre fjerner feriepenger på dagpenger, øker prisen i barnehagene voldsomt og kutter grovt i fagforeningsfradraget, skriver Skjæran i en e-post til FriFagbevegelse.

Han hevder at grepene i budsjettet er mer av de samme usosiale kuttene som Erna Solberg innførte i sin statsminister-tid fra 2013 til 2021.

– Å la folk som har en helt vanlig jobb betale for gigantiske skattekutt til Norges én prosent rikeste i den tiden vi står i nå, er rett og slett brutalt, skriver han.

– Jeg blir forbannet når jeg ser hvordan den målrettede innsatsen vår for å passe på pengeboka til vanlige folk i dyrtida nulles ut i Høyres budsjett, skriver Skjæran videre.

Han hevder at mye vil bli dyrere, både for unge som må til tannlegen og folk som skal reise til og fra jobb. Skjæran nevner økte drivstoffavgifter og en gjeninnføring av prisene på fergene.

Bedre bruk av pengene

Flere av de største inndekkingene er, ifølge Høyres alternative budsjett, omprioriteringer for å bruke pengene bedre. 

– Ja, vi hever maksprisen i barnehagen, men de pengene får folk tilbake med en økning i barnetrygda, sier Tina Bru.

Resonnementet er at de med aller dårligst råd i dag, for eksempel en enslig forsørger, ikke har noen nytte av lavere makspris i barnehagen.

De har ifølge Bru allerede gratis barnehage eller får tilbud til redusert pris.

– Det er dårlig politikk i en dyrtid. Da er det bedre med en vridning til økt barnetrygd. Det kommer den gruppen til gode, og de får mer å rutte med enn de ellers ville ha gjort, påpeker hun.

Hun nevner også at barn født i desember får rett på barnehageplass, slik at foreldrene ikke trenger å ta ulønnet permisjon.

Romsligere økonomi

Barnefamilier som tjener mellom 450.000 kroner og 800.000 kroner, får 3.600 kroner mer i skattelettelser enn det regjeringa foreslår.

– Lettelsen i personskatten kommer veldig mange til gode, i tillegg til at alle får økt barnetrygd. Vi bruker mye penger på å gi folk en litt romsligere økonomi, sier Bru.

Høyre foreslår å øke barnetrygden med 1.000 kroner i måneden fra 1. juli for barn under 6 år – ved siden av å prisjustere den samme ordningen for eldre barn.

En familie med moderat inntekt, som har to barn i barnehage, skal ifølge Bru få 23.400 kroner mer å rutte med. Årsaken er lavere skatt, økt barnetrygd og gratis kjernetid i barnehagen.