Jo Moen Bredeveien/Dagsavisen

Høyre-velgeren:

Hvem: Gunnar Glavin Nybø (51)

Bosted: Oslo

Yrke: Direktør i Bygg Reis Deg

Privat

– Jeg syns dagens regjering har gjort en veldig bra jobb med å utvikle Norge i en positiv retning de siste åtte årene. Erna fortjener å bli gjenvalgt som statsminister. Hun har hatt masse motgang det siste halvannet året med pandemien, men hun har stått solid i stormen, og har vært flink til å finne kompromisser for å få til en politikk som har ført AS Norge gjennom en tøff tid og klar for videre utvikling. Så det blir Høyre på meg – i år også, sier Gunnar Glavin Nybø (51) til Dagsavisen.

Som mange Høyre-velgere er han bosatt i et tettbygd strøk (Oslo), er rundt 50 år, har god inntekt og høy utdannelse, og jobber i det private næringslivet som direktør i Bygg Reis Deg. Der jobber han med å organisere møteplasser som fremmer kunnskapsdeling for å øke konkurransekraften til byggenæringens aktører. Han har også bakgrunn fra idrett, er oppvokst i et idrettsmiljø på Nordstrand i Oslo og med et supporterhjerte som banker for Vålerenga både i fotball og ishockey, går han gjerne på kamp både på Intility Arena og Jordal Amfi. Han er også oppvokst i en gründerfamilie, der faren drev forretningsvirksomhet.

– Jeg er nok litt arvelig belastet der. Jeg fikk tidlig en forståelse av hvor viktig det er med en god næringspolitikk, særlig det å legge til rette for små og mellomstore bedrifter, og ikke skatte dem for høyt, sier Nybø, som også er fornøyd med Høyres skolepolitikk og klimapolitikk.

Dette er saker som er viktige for ham: En skole av god kvalitet som motiverer barna til å gjøre sitt beste, og en klimapolitikk som bidrar til å kutte utslipp, men ikke kutter utviklingen.

– Jeg tenker også mye på fremtiden: Hvordan skal vi finansiere velferdsstaten de neste årene, med stadig flere eldre? Da kan vi ikke jobbe mindre. Vi må sørge for en god økonomisk utvikling, nye arbeidsplasser og at vi sikrer inntekter til AS Norge, mener Nybø, som skjønner at det er lett å sette merkelappen «typisk høyremann» på ham: 50 pluss, privat sektor, bosatt på vestkanten i Oslo. Selv mener han at Høyre er et parti «for vanlige folk som er opptatt av fortsatt vekst og utvikling for Norge».

– Det snakkes mye om «vanlige folk» i denne valgkampen. Jeg tenker på meg selv som ganske «vanlig». Jeg vokste opp med en mor og far som jobbet hardt for at vi skulle få det så bra som mulig, jobbet for familiebedriften i ferier, tok en helt vanlig utdanning og har stått på til det beste for familien min, sier Nybø.

– Jeg er opptatt av utvikling for bedrifter, og jeg er for å skape flest arbeidsplasser i privat sektor. Hvis det er uvanlig, så syns jeg det er rart, da! Det burde også være vanlig å ha respekt for hva de før oss har utviklet og gjort. Jeg synes ikke noe om at vi svartmaler de som har kjempa og slitt i oljeindustrien. Vi burde heller utnytte den unike kompetansen og de mulighetene dette gir oss for å bygge videre på det de har fått til, sier Nybø.

SV-velgeren:

Hvem: Mari Mile Bruland (31)

Bosted: Oslo

Yrke: Jurist, jobber på Oslo universitetssykehus

Tobias Mandt

– Jeg har allerede forhåndsstemt på SV. Det er fordi jeg prinsipielt er enig med SV i stort sett alle saker, og har vært det hele voksenlivet, sier Mari Mile Bruland (31) til Dagsavisen. Hun er utdannet jurist, ansatt i en administrativ stilling ved Oslo universitetssykehus, og bor på Sagene i Oslo.

SV-velgere er gjerne slik som henne: Yngre kvinne, høy, akademisk utdannelse, ansatt i offentlig sektor og gjerne bosatt i større by.

– Jeg har vel aldri stemt noe annet enn SV, men det er ikke slik at jeg gjør det helt automatisk. Jeg går alltid inn i valgkampen med åpne øyne, og vil i alle fall ikke utelukke alternativer. Men hver gang finner jeg det jeg leter etter i SVs partiprogram. For meg blir det naturlig å stemme SV – hver gang, sier Bruland, som fikk sansen for Audun Lysbakkens parti da hun begynte å studere på slutten av 2000-tallet.

– Der var under den forrige rødgrønne regjeringen, og det var SV som styrte utdanningspolitikken. SVs utdanningspolitikk var viktig for meg da jeg var student, og da ønsker jeg den samme politikken også for fremtidige studenter. Jeg liker å tenke at jeg stemmer litt større enn meg selv, hvis du skjønner. Jeg vil stemme for det jeg mener gagner flertallet, og ikke bare enkeltmennesket, meg sjøl og min egen lommebok, sier Bruland.

– SV retter fokus på de sakene som er viktig for meg. I år er klima kanskje den største valgkampsaken. Klima er en veldig viktig sak for meg også, og jeg tenker at dette vil være viktig for meg også i fremtiden. Her syns jeg SV er blant de beste på å nå realistiske klimamål, og fører en forsvarlig og god miljøpolitikk. Jeg syns også SV har de beste svarene på hvordan vi skal utjevne forskjeller, og bygge opp velferdsstaten, sier Bruland, som har valgt samme utdanning som foreldrene. De er begge jurister.

– Jeg skal ikke si at foreldrene mine stemmer akkurat det samme som meg, men jeg har nok fått med meg noen verdier hjemmefra. Som likestilling. Både moren min og faren min er feminister, sier Bruland. Hennes drømmeregjering ville for øvrig bestått av bare Ap og SV.

– Jeg er ikke spesielt glad i Senterpartiet. Helst ville jeg hatt en ren SV-regjering, men det går nok ikke! Av de andre partiene på venstresiden foretrekker jeg Rødt foran MDG. MDGs miljøpolitikk er bra, men det er den hos SV også. Og i økonomisk politikk står jeg et stykke fra MDG.

– SV har medvind i år. Sikker på at du ikke har blitt revet med av en positiv stemning og at SV-leder Audun Lysbakken får høye terningkast i debatter?

– For meg sier Audun Lysbakken alltid de riktige tingene i debatter! Positiv stemning er fint, det, men jeg hadde nok stemt SV selv om de lå under sperregrensen.

KrF-velgeren:

Hvem: Solfrid Rong (60)

Bosted: Bergen, kommer fra ei øy utenfor

Yrke: Økonom, jobber i Den norske kirke

Privat

Én gang har Solfrid Rong (60) stemt på noe annet enn KrF, men det var tilbake på 1980-tallet.

– Jeg er opptatt av miljøspørsmål, så en gang havnet jeg på et annet parti. Men det er lenge siden.

Det er KrF som er partiet hennes, og Rong er på mange måter en ganske typisk KrF-velger. Partiet har historisk sett hatt høyere oppslutning blant kvinner, og de siste årene har de hatt litt høyere oppslutning blant høyt utdannede.

Rong har økonomiutdanning fra BI i Bergen og jobber i dag i felles økonomienhet i Den norske kirke. På landsbasis har KrF ofte sanket flest stemmer på Sørlandet, men også i vest, der Rong er fra. KrF har tradisjonelt gjort det litt bedre blant eldre velgere, men forskjellene minker.

For Rong handler partivalget rett og slett om ideologien.

– KrF har en plattform og et ståsted som gjør at det vil tas beslutninger i tråd med det samfunnet jeg ønsker. Det er et varmt samfunn, som har omsorg for dem som kanskje faller utenfor systemet. Det tilrettelegger for individets frihet og frihet til å velge. Frihet er kanskje det viktigste for meg, sier Rong, som også trekker fram menneskeverd som avgjørende.

– Den omsorgen fra unnfangelse til vi går ut av verden. KrF står for at vi bryr oss om hverandre og tar ansvar for hverandre.

Hun mener at kjernefamilien må vernes om, og ser frihet i bevaring av kontantstøtten. Hver familie skal selv kunne velge hva som passer for dem. Rong understreker også at hun står fjellstøtt i Den norske kirke og det kristendommen har betydd for det norske samfunnet. Den historien må tas vare på, mener hun.

Rong beskriver seg selv som miljøbevisst, og mener KrF har god nok politikk på det området. Særlig liker hun fokuset utenfor Norges grenser.

– Miljøspørsmål har ingen landegrenser. Det KrF gjør for de fattige, med det klimafondet som nå er etablert, er kjempeviktig.

Hun er ikke redd for at KrF skal dø ut, selv om partiet kjemper mot sperregrensa på flere meningsmålinger i dette stortingsvalget. Hvis KrF likevel skulle forsvunnet fra arenaen, ville hun i letingen etter et alternativ lagt vekt på individets frihet og det å ta ansvar. Da er det sentrum og høyresida som appellerer til henne.

– Det har noe med verdiskaping i samfunnet å gjøre. Hvordan legger vi til rette for at vi som individer kan være med å skape jobber, sier Rong.

Tidligere denne uka avslørte Aftenposten at KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad har fått gratis pendlerbolig i Oslo av Stortinget ved å være folkeregistrert på gutterommet hjemme hos foreldrene på Sørlandet fra 2009 og fram til november i fjor. I en del av perioden leide Ropstad ut en bolig han eide på Lillestrøm. KrF-lederen har ikke brutt noen regler.

For Rong har ikke nyheten noe å si for hva hun stemmer.

– Vi er mennesker og alle kan gjøre feil. Han har fulgt Stortingets regelverk, men det er mulig både regelverk, og system, og rådgivning bør endres når vi nå ser at flere politikere ikke har oppfylt intensjonen i regelverket.

Partilederen får bare gode skussmål av Rong, som også beundrer ham som småbarnsfar for å være i politikken. Selv har hun først i seinere tid tatt steget inn, og er nå lokallagsleder for KrF Bergenhus i Bergen.

MDG-velgeren:

Hvem: Markus Beckstrøm Laurantzon (29)

Bosted: Oslo

Yrke: Advokatfullmektig

AMANDA IVERSEN ORLICH

Markus Beckstrøm Laurantzon (29) har allerede forhåndsstemt. Også i år ble det MDG, som ved de siste valgene.

– Hovedgrunnen til at jeg stemmer på MDG er fordi jeg mener at miljøsaken er den aller viktigste i dag. Det er andre ting som også er viktig for meg, men jeg er lei av at andre partier ikke tar miljøspørsmålet seriøst nok. Jeg har et inntrykk av at mange i vår generasjon er det.

Selv om miljøpolitikken er nummer én, er han også enig i mye av det andre MDG står for. Men han skulle ønske at noen i partiet brukte en litt annen retorikk når de snakker om klima og miljø.

– Jeg mener at ikke alle i partiet har den retorikken som gagner miljødebatten best mulig. Jeg er enig i at det i stor grad er viktig å stille ultimatumer i miljøpolitikken, samtidig mener jeg at det er en forutsetning at man finner løsninger gjennom demokratiske prosesser. Derfor synes jeg det er viktig å ha MDG i posisjon, fordi de kan stille de riktige spørsmålene og legge det riktige presset på politikere, sier Laurantzon.

Han jobber i det private som advokatfullmektig, er opprinnelig fra Nesodden, men bor i Oslo. Han har mye til felles med andre som trekkes mot MDG, der en overvekt bor i en stor kommune på Østlandet, er yngre og mange har høy utdanning.

Laurantzon synes det er veldig bra at partiet hans ligger an til å gjøre et godt valg i år, men han er likevel bekymret.

– Jeg er redd for at slike som meg – «kjernevelgeren», unge urbane folk med høyere utdanning – kan få MDG til å framstå som et litt elitistisk parti. Jeg er redd for at mye god distriktspolitikk overskygges av dette.

For Laurantzons del gikk veien mot MDG via jussen, der han blant annet skrev masteroppgave om internasjonal miljørett. Det bidro til å gjøre problemstillingene tydelige for ham.

Den nylige rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) har bidratt til å for alvor løfte klima inn i årets valgkamp. For Laurantzons del bekreftet IPCC-rapporten bare det man har visst lenge – noe må gjøres, og helst for lenge siden.

Selv om klimasaken avgjorde partivalget, er Laurantzon også opptatt av både sosial utjevning og arbeidslivspolitikk. Og en human ruspolitikk.

– Jeg ble egentlig veldig skuffet over at Arbeiderpartiet valgte som de gjorde i den debatten. Jeg er enig i mye av Aps politikk, men det veivalget der har vært en viktig grunn til at jeg ikke stemmer på dem.

Arbeiderpartiet gikk i vår imot regjeringens rusreform som handlet om å avkriminalisere bruk og besittelse av små doser narkotika og sørge for at rusavhengige først og fremst møtes med helsehjelp og ikke straff.

Han har stemt på Arbeiderpartiet før, og Laurantzon håper på et regjeringsskifte med statsminister fra nettopp Ap. Samtidig er han også enig i mye av Venstres politikk.

– For min del er det avgjørende at de ønsker et borgerlig samarbeid. Det gjør ikke jeg.

Ap-velgeren:

Hvem: Stine Gustavsen (49)

Bosted: Fredrikstad

Yrke: Renholder

Stian Fyen

– Jeg har vært en arbeidende kvinne i alle år, og jeg har stemt Arbeiderpartiet i alle år. Jeg liker det de står for.

Stine Gustavsen (49) er renholder i Fredrikstad kommune og tillitsvalgt i Fagforbundet. Nettopp kvinner ansatt i offentlig sektor i en folkerik kommune, som i tillegg er fagorganiserte, har i en årrekke vært stammen i Arbeiderpartiets velgermasse.

Som tillitsvalgt for renholderne i kommunen er Gustavsen krystallklar på hva som er hennes viktigste sak dette valget.

– Det jeg brenner for er heltid. Å gi folk 100 prosents stilling så de kan etablere seg og stifte familie. Det kan du ikke med en 40-prosents stilling i dag. Det er heller ikke så lett å motivere folk i 40-prosents stilling til å ta fagbrev, sier hun.

I Fredrikstad kommune, forteller hun, er det omtrent 240 renholdere. Av disse er om lag 85 fast ansatte i 100 prosents stilling.

– Resten går på deltid. Noen ønsker å jobbe deltid, og det respekterer vi selvfølgelig, men mange ønsker seg også større stilling. Men det er ikke penger til det. Vi må ha en regjering som bevilger mer penger til kommunene. Vi må ha flere hele stillinger i kommunen og styrke velferden. Det brenner jeg for, og det brenner Arbeiderpartiet for, sier Gustavsen.

For henne var det møtet med fagbevegelsens verdier som sporet henne inn på Arbeiderpartiet.

– Det handler om solidaritet og fellesskap. En følelse av å stå sammen. For meg er Høyre et parti for de rike, ikke for oss som jobber på «gølvet». Sånn føler jeg det. Dessverre.

En stor del av valgkampen har handlet om hvilke partier på venstresida som bør samarbeide, enten i eller utenfor regjering etter valget. Gustavsen sier hun vil ha minst mulig innflytelse til småpartiene.

– Jeg vil ha en rein Ap-regjering. Også helst uten Senterpartiet. Men jeg skjønner jo at de må ha støtte fra andre partier.

– Du er ikke så veldig begeistret for Rødt og MDG?

– Nei, absolutt ikke. Alle partier gjør mye godt, men særlig MDG har jeg ikke så veldig sansen for, sier Gustavsen, og utdyper:

– Se på prisene på ting som bensin, diesel og strøm, som har gått kraftig opp. Ikke minst strømmen! For en vanlig arbeidstaker har prisen gått opp med så mye som 2000 i måneden. Det er mye penger for en familie, altså. Vi må få ned litt avgifter i Norge.

Selv om Arbeiderpartiet på målingene ligger an til å vinne valget, sikre seg statsministerposten og bli landets største parti har partiet likevel noen svært tøffe år bak seg. Fra å ligge over 30 prosent for få år siden, ligger partiet nå og vaker på den nedre halvdelen av 20-tallet på målingene.

– Vi har ingen frontfigur. Jeg liker Jonas Gahr Støre veldig godt, men jeg synes ikke han er noen frontfigur for Arbeiderpartiet. Han var en dyktig utenriksminister, men jeg savner Jens Stoltenberg. Han var en dyktig mann, sier renholderen.

Rødt-velgeren:

Hvem: Muna Jibril (28)

Bosted: Oslo

Yrke: Student

Privat

– Ulikhet er en av de viktigste sakene for meg, sier Muna Jibril (28).

Hennes stemme går til Rødt, rett og slett fordi partiet er så langt til venstre som det går an å stemme. Hun er ikke helt enig med Rødt heller, men sier det er partiet som kommer nærmest.

– Mitt eneste problem med Rødt er egentlig at miljøpolitikken deres er for dårlig for min del. Men så har Forskjells-Norge blitt viktigere for meg.

Kampen mot Forskjells-Norge er en av fanesakene til Rødt, og partiet kjemper for et vendepunkt. Meningsmålinger tyder på at de ligger an til å klatre over sperregrensa for første gang, og partileder Bjørnar Moxnes kan få med seg flere partikolleger inn på Stortinget.

Særlig gjør Rødt det bra i byer, som Oslo, der Jibril er fra. Rødt har også høyere oppslutning blant velgere med høy utdanning, og de har omtrent like god oppslutning hos mannlige og kvinnelige velgere. Rødt gjør det litt bedre blant unge, men hanker også inn velgere over 60 år.

Som 12-åring var Muna Jibril så vidt innom SVs ungdomsparti SU, men sier de ble litt for «veike» for henne. Det var mens SV var en del av den rødgrønne regjeringen, og hun mener de havnet i skyggen av Arbeiderpartiet.

Jibril er fra en arbeiderklassefamilie, og sier det aldri har vært aktuelt å stemme på høyresida.

– Mamma har endelig gått til SV. Tidligere stemte hun Ap, sånn som mange førstegenerasjons innvandrere gjør. De har en enorm tilknytning til Ap som er vanskelig å endre.

Selv har hun for tida permisjon fra jobben på Litteraturhuset for å ta sin andre bachelorgrad. Jibril forteller at de fleste hun kjenner stemmer på nettopp SV, MDG eller Rødt.

– Alle er enige om at vi vil ha en sterk venstreside. Og en venstreside uten Senterpartiet. Helst uten Ap også, men det er umulig.

Ideelt sett vil hun egentlig ikke ha partier i det hele tatt. Hun ønsker et klasseløst samfunn uten hierarkier og uten nasjonalstaten.

– Jeg vil ha revolusjon.

Frp-velgeren:

Hvem: Jan-Arill Nilsen

Bosted: Hvaler

Yrke: Pensjonist, tidligere fisker

Stian Fyen

– Før stemte jeg noen ganger Høyre og noen ganger Senterpartiet, men vi hadde et Frp-styre her ute på Hvaler som gjorde det godt. De hadde veldig fin skolepolitikk og eldrepolitikk. Nå stemmer jeg Frp.

I barndomshjemmet, et lysegult hus et lite steinkast fra havet på Papperøy på Hvaler, bor den pensjonerte fiskeren Jan-Arill Nilsen sammen med kona Hege, to fosterbarn og hunden Uno. Som en mann i andre halvdel av livet med bakgrunn i privat næringsliv og bosatt langs kysten i en liten kommune er han på mange måter en svært typisk Frp-velger.

– Frp har også en streng innvandringspolitikk. Jeg er opptatt av at de som kommer hit ikke bare slenger rundt i Oslo. De må bli integrert og få seg en jobb. Da blir regnestykket helt annerledes med at flyktninger er så dyrt. Hvis vi får dem i jobb går vi i pluss. Integrering er veldig viktig for meg, sier Nilsen.

Og, som de aller fleste andre som stemmer Frp, er han ikke noe særlig begeistra for høye skatter og avgifter.

– Den dødmannsskatten dem snakker om nå skremmer meg. Tenk når noen skal arve et rederi som er verdt en milliard, så skal du betale arveavgift på det? Selv en prosent avgift blir enormt. Det må selges ut av familier fordi de ikke har råd til å ha det. Det er helt forferdelig, sier Nilsen.

Han kaller seg en «litt liberal og veldig grønn» Frp-er, og skulle helst sett at det var Ketil Solvik-Olsen, ikke Sylvi Listhaug, som overtok roret etter at partileder Siv Jensen gikk av tidligere i år.

– Solvik-Olsen er en fin politiker. Men jeg skjønner at Siv pekte på Sylvi Listhaug. Hadde Solvik-Olsen tatt over hadde enda flere gått over til Demokratene tror jeg. Ære være Sylvi, hu står i det. Hun er flink og saklig selv om hun får masse dritt, sier Nilsen.

Fra slutten av 1970-tallet til 2010 jobbet han som fisker med base på Hvaler. År for år så han Oslofjorden dø litt etter litt. Han er ikke i tvil om at det er miljøgifter fra landbruket som har tatt livet av torsken i fjorden.

Etter at han ga seg som fisker i 2010 fikk livet en brå vending for Nilsen og familien da de åpnet hjemmet sitt som beredskapshjem for ungdom.

– Vi dreiv med det i fire år og hadde 23 forskjellige ungdommer som bodde her før de skulle på institusjon eller i fylkesnemndsak. Det var veldig heavy. Mange av dem kom rett fra gata. Men ære være ungdommen. Det er ikke ungdommen det er noe galt med, det er foreldrene. De var verdens herligste folk bare de fikk litt ansvar og litt tillit, sier Nilsen, og legger til:

– I 2014 fikk vi et søskenpar fra Oslo, og dem har bodd hos oss siden da, og skal bo hos oss til dem er ferdige på videregående. Det er jobben min i dag å passe på at dem har det bra. De er verdens herligste unger, og de er en del av familien nå.

Han tror internt bråk og regjeringsslitasje er hovedgrunnen til at partiet hans ligger dårlig an på meningsmålingene. Selv om han håper på fire nye år med borgerlig regjering, og særlig frykter at MDG eller Rødt skal få makt over et nytt rødgrønt flertall, er det én sak der han fester stor lit til en ny, rødgrønn regjering: At Viken skal splittes opp og at Østfold skal få bli Østfold igjen.

– Før i tida elska jeg å se på Østlandssendingen fordi det var saker fra Østfold. Men nå ser jeg ikke på lenger. Jeg blåser i om det snør på Geilo. Identiteten min er helt borte, og det syntes jeg er forferdelig leit. Jeg skulle ønske vi fikk bli Østfold igjen. Gjerne sammen med Akershus, det er helt greit, men å ha med seg Buskerud a gitt? Det er jo noe helt annet, sier Nilsen.

Venstre-velgeren:

Navn: Rebekka Ravn Lange-Nielsen (30)

Bosted: Oslo

Yrke: Forsker

Jens Marius Sæther

– Jeg kommer nok ikke bort ifra at jeg er en klassisk Venstre-velger. Jeg bor i by, er høyt utdannet og opptatt av miljø.

Rebekka Ravn Lange-Nielsen (30) skriver for tiden på en masteroppgave i statsvitenskap. Hun er også forsker ved Universitetet i Göteborg. Hennes felt er EU og demokratispørsmål.

Når Lange-Nielsen selv skal beskrive en klassisk Venstre-velger, ser hun for seg en mann mellom 35 og 40 år, som bor i by, driver en liten bedrift med under ti ansatte, er opptatt av miljø og klima og som leser Morgenbladet – en mann ikke ulik Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn.

– Ja, jeg synes han er ganske typisk.

Lange-Nielsen har vokst opp i en familie med en god del Venstre-folk. Hennes tippoldefar Fredrik Stang Lund var statsråd for Venstre og hadde flere ministerposter på slutten av 1800-tallet.

– Faren min har alltid stemt Venstre, helt til for fem år siden. Da gikk han over til MDG. Han er blitt mer radikal i den saken.

Lange-Nielsen er også svært opptatt av klima, men hun er uenig i at MDG har den beste politikken for å løse krisen.

– Jeg mener Venstre har den beste klima- og næringslivspolitikken for at vi skal få til det grønne skiftet og skape flere arbeidsplasser. Vi må klare det uten at vi blir drastisk fattigere og får høy arbeidsledighet, sier hun og legger til:

– Vi kan ikke løse kollektive problemer på verdensbasis, som for eksempel klimakrisen, på et nasjonalt nivå. Jeg er EU-tilhenger, derfor må jeg stemme på et parti som er for EU.

Hun er også opptatt av at Norge skal ha en liberal ruspolitikk og støtter helhjertet opp om rusreformen som Venstre nesten lyktes med å få gjennomslag for i Stortinget. Hun mener politiet bruker for store ressurser på å forfølge narkomane, ungdommer og brukere av rusmidler generelt og at ressursene heller burde vært brukt på psykisk helsevern.

– Folk tyr ofte til rus og selvmedisinering når de ikke har det bra. Noe av problemet vil forsvinne om vi greier å ivareta folks mentale helse bedre.

Skolepolitikk er et annet område hun er opptatt av. Lange-Nielsen liker ikke «massetestingen som Høyre driver med».

– Selvevalueringene som små barn må gjøre, er mer brutale enn i det voksne arbeidslivet. Jeg er veldig kritisk til at barn skal sette merkelapper på hvor produktive de er. Jeg vil også ha mer valgfrihet i videregående. Elevene tvinges til å ta mange fag som de ikke er interessert i – det gjør at mange faller fra. Jeg vil ha mer valgfrihet og færre fag, så flere opplever mestring. Jeg har også landet på at jeg er for fritt skolevalg.

Hun har ikke alltid stemt Venstre. I ungdommen var hun medlem av AUF, og som 18-åring stemte hun Ap. Ved forrige stortingsvalg endte hun til slutt opp med SV. Det skjedde fordi hun ikke ønsket Frp i regjering. Hun mener det er et sunnhetstegn at folk ikke stemmer det samme hele livet.

– Jeg synes det er alarmerende hvis man stemmer konsekvent på ett parti gjennom hele livet. Prioriteringene til partiene svinger mye ut fra hva som skjer i verden. Jeg vil at man som selvstendig tenkende skal forme poltikken, ikke at tenkningen skal formes av et partiprogram.

– Venstre kan ende i regjeringen med Frp også etter dette valget. Hva er grunnen til at du i år likevel vil stemme på Venstre?

– Jeg synes alternativet er helt krise. Ap og Sp er ikke nytenkende, progressive eller kreative nok til å greie det grønne skiftet, spesielt ikke i privat sektor. Verken miljø- eller næringslivspolitikken er god nok. Jeg har derfor valgt å stemme på det partiet jeg er mest enig med – og så håper jeg Frp gjør et dårlig valg.

Sp-velgeren:

Navn: Håvard Sand Semmingsen (40)

Bosted: Tylldalen, Tynset

Yrke: Bonde og energimontør

Privat

– By og land har fjernet seg heftig fra hverandre. Jeg føler det er Senterpartiet som taler distriktenes sak.

Håvard Sand Semmingsen (40) bor i Tylldalen i Tynset kommune, som er en Senterparti-bastion. Ved kommunevalget i 2019 fikk partiet 50 prosent av stemmene. Semmingsen driver en gård med melkeproduksjon sammen med sin samboer. De har tre små barn. 40-åringen har ikke vært spesielt engasjert i politikk, men noe har endret seg de siste årene.

– Bondeopprøret har åpnet øynene mine og fått meg til å se klarere hvordan verden henger sammen. Landbruket er kanskje den eneste næringen der du nærmest må finansiere driften med å ha en fulltidsjobb utenom. Ingen andre i næringslivet ville godtatt det.

Bondeopprøret startet med at unge bønder møtte hverandre på sosiale medier og utvekslet synspunkter om tingenes tilstand. Nå har Facebook-gruppa «#Bondeopprør 21» nesten 50.000 medlemmer. Hovedkravet er at det må bli mer lønnsomt å være bonde.

I tillegg til å drive gården som han og samboeren tok over etter hennes foreldre i 2009, jobber han 100 prosent som energimontør. Samboeren har også en annen jobb i tillegg til å være bonde. På dagtid får de god hjelp av svigerfaren for å holde driften i gang. Å få det til å gå rundt, er et sant slit. Han forteller om endeløse arbeidsdager og at han gjerne skulle hatt mer tid til å følge opp ungenes aktiviteter. Ferie blir det også lite av. I sommer har han hatt én uke.

Da de tok over gården, investerte de mange millioner kroner i nytt fjøs. Nå skulle de ha restaurert den siste delen, men fikk avslag da de søkte om tilskuddsmidler. I tillegg til å modernisere melkeproduksjonen, har de også investert i et sæter-fjøs. Byggematerialer har steget dramatisk i pris de siste årene, mens inntekten nærmest har stått stille. Økonomien er derfor en konstant stressfaktor i hverdagen.

– Huset vi bor i er fra 1951. Det er det dårligste huset på gården. Taket lekker, og isolasjonen i veggene er dårlig. Stearinlysene på bordet blafrer når det blåser. Vi er redd vi ikke får ordnet huset før ungene flytter ut.

Han er rimelig trygg på at Sp er partiet som vil kjempe hardest for hans hjertesaker.

– Vedum vet hvordan det er å drive en gård. Det er lettere å prate og bli forstått av en som snakker samme språk.

Semmingsen er opptatt av at det skal være levende bygder med nærskoler og barnehager.

– Det er viktig for meg at vi greier å holde bygdene i live. Vi forsøker å tviholde på skolen og barnehagen i bygda her. Det er så viktig for samholdet at vi har disse møteplassene, sier han og legger til:

– Jeg har vært på ferie i Sverige, der er det dødt i utkantstrøkene, det er trist å se.

Rovdyrpolitikken er også en sak som opptar mange i hans distrikt.

– Folk i byene ser ikke hvor vanskelig det er med rovdyr når man har beitedyr ute i skog og mark.

Semmingsen er ikke sikker på om bøndene og folk i distriktene faktisk vil merke så mye om det blir rødgrønn regjering.

– Nei, jeg frykter jo det, men det kan ikke bli verre. Det er gjort så mye de siste årene – uten at man har tenkt på konsekvensene.

Bonden fra Tynset har en lang liste med ting han mener må endres for at landbruksnæringen skal bli mer bærekraftig. Han er også i likhet med Sp sterkt kritisk til dagligvarekjedenes økende makt og at de lager sine egne merkevarer, som «First Price», «Eldorado», «Xtra» og mange flere.

– For landbruket er det bare skadelig. Kjedene får mer og mer makt over forbrukeren. Noen varer prises kunstig lavt for at de skal ta over markedet, andre prises for høyt. Jeg mener det burde kommet et forbud. Det må kanskje til for å snu trenden.

Den typiske Sp-velgeren er mest enig med Ap av de andre partiene, og minst enig med MDG. Mange i Sp lar seg hisse voldsomt opp av MDG. Semmingsen er ikke av dem. Han nøyer seg med å si:

– Jeg føler nok at det MDG står for er litt fjernt fra det livet jeg lever på bygda, men jeg er ikke vanvittig bastant. Vi trenger ikke å være sinte på hverandre.