Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Skaden oppsto for fire år siden da en kvinnelig ansatt, som er medlem i Fagforbundet, og en kollega skulle flytte en overvektig og bevegelseshemmet beboer lenger opp i sengen.

Kollegaen var høyere enn henne og plutselig hadde han flyttet beboeren uten at hun var med på bevegelsen. Dermed fikk hodet en sleng bakover, og hun fikk umiddelbart smerter i nakken.

Den neste dagen ble nakken bare vondere, og smerten forflyttet seg videre ned til den venstre armen. To av fingrene hennes var nesten som bedøvet.

Siden har hun hatt konstant vondt. Hun forsøkte å jobbe noen vakter, men ble raskt sykmeldt.

Nei fra Nav og trygderetten

Verken Nav eller trygderetten ville godkjenne skaden som yrkesskade. Begrunnelsen var at dette ikke var noen ekstraordinær situasjon eller et ulykkestilfelle.

Ifølge trygderetten er det å flytte en beboer eller pasient i sengen en rutinemessig oppgave når du arbeider som hjelpepleier eller helsefagarbeider. Hendelsen som førte til skaden kan heller ikke betegnes som en ulykke.

Trygderetten vurderte om dette var et tilfelle der avvik fra arbeidsrutinene gjorde at det lettere kunne oppstå en skade, men mente det ikke var tilstrekkelig for å få godkjenning som yrkesskade at det ikke var gjennomført forflytningskurs for tunge pasienter for de ansatte ved bokollektivet og at senga ikke var riktig innstilt.

Avvik fra normalen

Dermed anket helsefagarbeideren og LO saken til Gulating lagmannsrett. I en dom i slutten av april ble trygderettens kjennelse kjent ugyldig.

Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, som bestod av alle fagdommerne, mente at trygderetten ikke hadde lagt nok vekt på at helsefagarbeideren hadde en vanskelig arbeidsstilling fordi beboerens seng var stilt i forhold til kollegaen som var 30 cm høyere enn henne, noe som i seg selv er et avvik fra normal arbeidsrutine. Det ble ikke brukt sklilaken, heis eller andre hjelpemidler, og kvinnen fikk ikke noe varsel før kollegaen dro beboeren oppover i senga.

Ifølge rettens flertall gjorde summen av disse avvikene fra vanlige rutiner at kvinnen ble utsatt for en usedvanlig påkjenning som lå utenfor de alminnelige rammene i arbeidsforholdet.

Lagmannsretten viser til at det lett kan oppstå skader når det ikke er innarbeidet faste rutiner for ulike oppgaver. Mangel på skriftlige rutiner og mangelfull opplæring vil derfor være relevante momenter når det skal vurderes om en skade skal godkjennes som yrkesskade.

– Positivt for helsearbeidere

– Dette er veldig positivt, sier lederen for Yrkesfaglig seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren M. Luther.

– Det er til en viss grad akseptert at noen yrker har en viss risiko ved seg, og at dette er akseptert av dem som velger yrke, for eksempel at helsepersonell har løft og forflytning av pasienter og beboere som noen av sine oppgaver.

– Nå leser jeg lagmannsrettens dom slik at dette ikke skal trekkes for langt, og at skader som oppstår som følge av for eksempel manglende rutiner eller for dårlig opplæring vil bli vurdert som ekstraordinære og at de derfor kan godkjennes som yrkesskade.

– Det er veldig positivt for helsepersonell, sier Luther.

Hun legger også stor vekt på at tillitsvalgte må bruke lagmannsrettens dom overfor sine arbeidsgivere for å passe på at det hele tiden arbeides med opplæring og rutiner.

– Dette viser hvor viktig det er å ha opplæring og gode rutiner på plass for å redusere risikoen for skader. Det er en veldig viktig del av dommen, sier Iren M. Luther.