FORNØYD: Iren M. Luther er godt fornøyd med at en helsefagarbeideer fikk godkjent sin skade som yrkesskade av lagmannsretten. Hun mener også at dommen viser hvor viktig det er å sørge for god opplæring av ansatte og ha gode rutiner på plass.
Birgit Dannenberg, Fagforbundet
Yrkesskade uten arbeidsulykke:
Dom i lagmannsretten: Helsefagarbeider fikk godkjent yrkesskade selv om det ikke var en ulykke
I utgangspunktet er det bare skader som skyldes en arbeidsulykke som blir godkjent som yrkesskade. Nå har en helsefagarbeider likevel fått godkjent en skade selv om det ikke var en ulykke.
per.flakstad@fagbladet.no
Skaden oppsto for fire år siden da en kvinnelig ansatt, som er medlem i Fagforbundet, og en kollega skulle flytte en overvektig og bevegelseshemmet beboer lenger opp i sengen.
Kollegaen var høyere enn henne og plutselig hadde han flyttet beboeren uten at hun var med på bevegelsen. Dermed fikk hodet en sleng bakover, og hun fikk umiddelbart smerter i nakken.
Den neste dagen ble nakken bare vondere, og smerten forflyttet seg videre ned til den venstre armen. To av fingrene hennes var nesten som bedøvet.
Siden har hun hatt konstant vondt. Hun forsøkte å jobbe noen vakter, men ble raskt sykmeldt.
Nei fra Nav og trygderetten
Verken Nav eller trygderetten ville godkjenne skaden som yrkesskade. Begrunnelsen var at dette ikke var noen ekstraordinær situasjon eller et ulykkestilfelle.
Ifølge trygderetten er det å flytte en beboer eller pasient i sengen en rutinemessig oppgave når du arbeider som hjelpepleier eller helsefagarbeider. Hendelsen som førte til skaden kan heller ikke betegnes som en ulykke.
Trygderetten vurderte om dette var et tilfelle der avvik fra arbeidsrutinene gjorde at det lettere kunne oppstå en skade, men mente det ikke var tilstrekkelig for å få godkjenning som yrkesskade at det ikke var gjennomført forflytningskurs for tunge pasienter for de ansatte ved bokollektivet og at senga ikke var riktig innstilt.
Avvik fra normalen
Dermed anket helsefagarbeideren og LO saken til Gulating lagmannsrett. I en dom i slutten av april ble trygderettens kjennelse kjent ugyldig.
Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, som bestod av alle fagdommerne, mente at trygderetten ikke hadde lagt nok vekt på at helsefagarbeideren hadde en vanskelig arbeidsstilling fordi beboerens seng var stilt i forhold til kollegaen som var 30 cm høyere enn henne, noe som i seg selv er et avvik fra normal arbeidsrutine. Det ble ikke brukt sklilaken, heis eller andre hjelpemidler, og kvinnen fikk ikke noe varsel før kollegaen dro beboeren oppover i senga.
Ifølge rettens flertall gjorde summen av disse avvikene fra vanlige rutiner at kvinnen ble utsatt for en usedvanlig påkjenning som lå utenfor de alminnelige rammene i arbeidsforholdet.
Lagmannsretten viser til at det lett kan oppstå skader når det ikke er innarbeidet faste rutiner for ulike oppgaver. Mangel på skriftlige rutiner og mangelfull opplæring vil derfor være relevante momenter når det skal vurderes om en skade skal godkjennes som yrkesskade.
– Positivt for helsearbeidere
– Dette er veldig positivt, sier lederen for Yrkesfaglig seksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren M. Luther.
– Det er til en viss grad akseptert at noen yrker har en viss risiko ved seg, og at dette er akseptert av dem som velger yrke, for eksempel at helsepersonell har løft og forflytning av pasienter og beboere som noen av sine oppgaver.
– Nå leser jeg lagmannsrettens dom slik at dette ikke skal trekkes for langt, og at skader som oppstår som følge av for eksempel manglende rutiner eller for dårlig opplæring vil bli vurdert som ekstraordinære og at de derfor kan godkjennes som yrkesskade.
– Det er veldig positivt for helsepersonell, sier Luther.
Hun legger også stor vekt på at tillitsvalgte må bruke lagmannsrettens dom overfor sine arbeidsgivere for å passe på at det hele tiden arbeides med opplæring og rutiner.
– Dette viser hvor viktig det er å ha opplæring og gode rutiner på plass for å redusere risikoen for skader. Det er en veldig viktig del av dommen, sier Iren M. Luther.
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Gorm Kallestad / NTB